Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Holger LangeSammendrag
Spatial dependencies among environmental variables are often quantified by spatial autocorrelation functions. The latter basically assume linearity and isotropy, requirements usually not satisfied for measured data. Typical symptoms of violated assumptions are biased parameter estimations. Relaxing the assumptions of linear dependencies and isotropy, we present a conceptual generalization of spatial analysis where locally varying anisotropies in the geographical space are uncovered by investigating nonlinear dependencies among observations. The framework is illustrated by generalizing two examples: distance decay relations and spatial filtering. The proposed alternative is based on geodesic ecological and anisotropic spatial distances.
Forfattere
Tonje Økland Vegar Bakkestuen Per Arild Aarrestad Rune HalvorsenSammendrag
Vegetasjonsovervåking basert på konseptet for vegetasjonsøkologiske undersøkelser (R. Økland & O. Eilertsen 1993, T. Økland 1996, Eilertsen & Stabbetorp 1997, Bakkestuen et al. 2001, T. Økland et al. 2001) har vært utført i 17 referanseområder i nærmere tjue år (figur 5.1). Ti overvåkingsområder ble etablert i granskog av NIJOS fra 1988–1992. I Solhomfjell ble det etablert ett granskogsområde i 1988 i regi av TOV (TOV-granskogsområde), og 6 områder ble etablert i bjørkeskog av NINA fra 1990 til 1993 (TOV-bjørkeskogsområder). Områdene spenner ut viktige klimagradienter i Norge (jf Moen 1998) og ble opprinnelig etablert for å fange opp variasjonen i belastning av langtransporterte luftforurensinger i Norge (jf Tørseth & Semb 1997).
Sammendrag
Vegetasjonsovervåkingen i granskog ble etablert ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (fra 2006: Norsk institutt for skog og landskap) i 1988 (T. Økland 1990, 1996). Samme år ble det også etablert tilsvarende overvåking i Solhomfjell-området (Gjerstad, Aust-Agder i regi av Universitetet i Oslo/Miljøverndepartementet (R. Økland & Eilertsen 1993). I regi av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging ble det etablert og analysert to områder pr år fra 1988 til 1992, til sammen 10 områder. Flatene i Paulen ble første gang analysert i 1990. Etter 2004 har Direktoratet for naturforvaltning finansiert vegetasjonsovervåkingen i granskog gjennom TOV-programmet, men i noe redusert omfang (ett område pr år). Metodene for overvåkingen av markvegetasjon ble i 1988 utviklet for å overvåke effekter av langtransportert luftforurensing, men har også vist seg godt egnet til å fange opp effekter av klimaendringer på markvegetasjonen (se for eksempel T. Økland et al. 2001, 2004a,b, 2007, 2008, 2009b, Nordbakken et al. 2010). De permanente vegetasjonsflatene i Paulen har tidligere vært analysert i 1990, 1995, 2000, og 2005. Reanalyseringen i 2010 var således 5. gangs analyse av disse flatene.
Sammendrag
Stølsdrifta pregar i stor grad landskapet i Stølsheimen landskapsvernområde. Det gjeld bygningar, selbøane med hard beiting, og vide område med lågare beitetrykk. Rapporten omhandlar registreringar frå alle kjende stølar og stølsliknande lokalitetar innan landskapsvernområdet i Stølsheimen, til saman 56 lokalitetar. For kvar støl er registrert fakta (høgd over havet, areal, eigarskap, m.m.), omtale av vegetasjon, tilstand og særskilde kvalitetar med framlegg til tiltak. Alle bygningar og bygningsrestar på og ved stølsområda er dokumenterte. På 24 av stølane vart det på 1970-talet gjennomført ei bygningsregistrering (Fylkeskommunen i Hordaland 1979), og alle bilete frå denne rapporten er tekne om att i 2009 med same biletutsnitt. Fleire stader vart det óg registrert tufter som kan vera frå førhistorisk tid, dvs. eldre enn reformasjonen.
Forfattere
Ingrid M. TengeSammendrag
Et langsiktig og målrettet arbeid med digitaliserig av markslagskart og ajourhold ved hjelp av ortofoto er avsluttet. Målet ble nådd desember 2010 etter 8 år. Den største utfordringen framover blir å legge til rette for kontinuerlig ajourhold i kommunene. AR5 er en viktig kilde for informasjon om arealressursene.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
I arbeidet med å finne ut hvilken skogskjøtsel som gir best klimaeffekt kommer skogforskningens `arvesølv`, 80-90 år gamle langsiktige feltforsøk til nytte.
Sammendrag
1. In the face of a rapidly changing environment, long-term studies provide important insights into patterns of vegetation and processes of change, but long-term studies are rare for many ecosystems.2. We studied recent vegetation changes at a fine scale in a Sphagnum-dominated bog in south Sweden by resurveying part of the bog 54 years after the original phytosociological survey. We used an indirect approach to identify changes in vegetation composition in relation to environment because of a lack of permanent sampling units. By applying a weighted averaging technique, we calculated relative changes in species optimum values for different environmental gradients as represented by indicator values for light, temperature, pH, moisture and nutrients.3. Species composition of the mire vegetation has changed significantly over the past five decades, as indicated by significant changes in species frequencies and species optima for the gradients examined. Species with lower indicator values for moisture and light and higher indicator values for nutrients have become more frequent on the mire. In particular, species of trees and dwarf shrubs increased in frequency, whereas typical mire species decreased (e.g. Trichophorum cespitosum (L.) Hartm.) or disappeared fromthe study site (e.g. Scheuchzeria palustris L.).4. Synthesis. Composition of the mire vegetation is found to be dynamic at different temporal and spatial scales. Increased air temperature and nutrient availability in south Sweden over the past few decades may have augmented productivity (e.g. tree growth), resulting in drier and shadier conditions for several species. This study successfully demonstrated the applicability of an indirect approach for detecting long-term vegetation change at a fine scale. This approach is an effective way of using historic and modern phytosociological data sets to detect vegetation and environmental change through time.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Skog og landskap undersøker produksjonsevnen i mange forskjellige treslag, deriblant det fremmede nordamerikanske trelaget hemlokk. Hemlokk er blant annet plantet i et forsøksfelt i Stendadalen opp mot Stendafjellet på eiendommen til Stend videregående skole. Trærne der er nå over 80 år gamle, og det høyeste treet i feltet er blitt hele 38 meter, mens det grøvste treet er 57 centimeter i brysthøydediameter. Hemlokk er et treslag som produserer mye biomasse på Stend. Imidlertid forynger og sprer hemlokk seg lett i og rundt forsøksfeltet og er derfor planlagt hogget denne sommeren. Virket blir sannsynligvis levert til Tyskland.
Forfattere
Torbjörn Tyler Hans Haavardsholm BlomSammendrag
[A lot of novelities in Schistidium in the province of Skne, southern-most Sweden.] Based on revision of c. 200 collections of Schistidium made during the ongoing survey of the bryophyte flora of the province of Skne, it is concluded that although S. apocarpum (s.str.) and S. crassipilum are by far the most frequent species a fair number of other taxa occure in the province.Thus, single collections of four species not previously documented from the province, viz. S. boreale, S. dupretii, S. robustum and S. trichodon, have been revealed. For all of these species this makes an extention of their known range of more than 500 km, indicating that also species not known from adjacent regions have to be considered when identifying material of this genus.A combination of efficient long-range dispersal and an ability to colonize virgin substrates may explain their, possibly short-lived, emergence far outside their established range: Further surveying is needed to document their distribution and frequency in the province, and their ability to persist at the localities.In total, 13 taxa of the genus are now documented from the province.
Forfattere
Jan Svtlík Isabella Børja Toril Drabløs Eldhuset Holger Lange Frank Newell Kidder Douglas Lawrence GodboldSammendrag
Fungi are the main degraders of organic matter and are associated symbiotically with over 80% of terrestrial plants (Smith and Read 1997). Thus, the extent of the mycelial network is an indicator of the decomposing or symbiotic activity. Although the importance of fungi in soil is undisputable, the determination of the extent of hyphal mats and the hyphal biomass is difficult to assess. Methods for estimating hyphae in soil are mostly based on the gridline intersect method originally developed to determine the root length or recently by measuring of the ergosterol content, fungal sterol found in the cell membranes....