Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det foregår en historisk stor satsning for å øke kunnskapen om hjorten og hjortens areabruk i Norge. For tida er det flere regionale prosjekter som undersøker hjortens arealbruk med bruk av GPS halsbånd. Det foregår også et forskningsprosjekt som samler og setter de regionale prosjektdataene inn i en større sammenheng. Vi håper på et "kvantesprang" i kunnskapen om hjorten i åra som kommer!
Sammendrag
De viltvoksende amerikanske artene virginiajordbær (Fragaria virginiana) og chilejordbær (F. chiloensis) har gitt opphav til våre dyrka hagejordbær, F. x ananassa. Vi har undersøkt den klimatiske regulering av blomstringen hos noen populasjoner av disse artene og jamført dette med variasjonene i blomstrings-reguleringen hos hagejordbær. Resultata viser både fellestrekk og ulikheter som viser at mange, men ikke alle, egenskaper hos hagejordbær kan spores direkte tilbake til foreldrene.
Sammendrag
Målet med rapporten er å kunne:Beskrivelse av utvikling av bestanden og estimere en sannsynlig bestand før jakt 2009 i Jølster kommune.Beskrive ulike scenarioer om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid.Gi noen anbefalinger for forvaltningen av hjort i Jølster.Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Jølster kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarioer, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Både sett hjort registreringene og avskytningstalla tyder på en vesentlig økning i hjortebestanden i løpet av de senere åra. I løpet av åra fra 1990 til 2002 økte avskytningen i snitt med 12,4 % årlig, noe som indikerer en høy bestandsvekst. Avskytningen har også økt mye de siste par åra (12,8 % i 2008 og 10,3 % i 2007) etter noen år med relativt jevnt uttak (2002-2006), og gjennomsnittlig årlig økning i uttaket er i perioden 2002-2008 på 3,9 %, noe som er "mer" normalt. Sett hjort registreringene tyder på sammensetningen i bestanden er rimelig stabil. Hvis man sammenholder denne utviklingen (stabil andel bukker) med at den faktiske avskytningen som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen (eller en relativ høy positiv innvandring av bukk til deler eller hele kommunen). Sett hjort talla tyder på en noe variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men trenden er stabil selv om gjennomsnittsvekta er nedadgående for de yngre kollene. Både avskytningsmønsteret og alderssammensetninga blant felte dyr kan tyde på en noe lav snittalder i stående bestand, på grunn av lav felling av unge dyr (les kalver) relativt sett over tid. Ut i fra de modellforutsetningene beskrevet ovenfor og gitt en bestandsøkning på 3-7 % årlig i løpet av de siste 6 åra, har vi beregna at Jølster kommune har en sannsynlig bestandsstørrelse (jaktbestand) 2800 ± 200 dyr før jakt i 2009. Denne bestandsstørrelsen vil kunne være grunnlag for et årlig uttak av 473-756 ± 70 dyr i åra framover avhengig av mål og strategier som blir lagt. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Jølster kommune sin hjorteforvaltning for åra som kjem.
Forfattere
Arve Aarhus Arve AarhusSammendrag
Målet med rapporten er å kunne:Beskrivelse av bestandsforholdene for hjort med kjønns- og alderssammensetning og bestandsestimat før jakt 2009.Beskrive ulike scenarioer om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid.Komme med anbefalinger for framtidig forvaltning av hjort i Bremanger.Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Bremanger kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarioer, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn.Bremanger kommune hadde sannsynligvis en på en stor økning i bestanden i løpet av 1990-tallet og fram til om lag 1998. Da fulgte en del åra med en mer eller mindre utflating av uttaket og sannsynligvis også i bestandsstørrelsen. Ut fra avskytningen og overvåkningsdata ser det ut til at bestandens igjen har økt noe de siste par åra. Overvåkningsdataene (Sett hjort) tyder på en økning i andelen bukk i bestanden de senere åra. Hvis man sammenholder denne utviklingen (økt andel bukk) med at den faktiske avskytningen, som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen. Både sett hjort og innmarkstellingene tyder på en variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men usikkerheten i disse talla er foreløpig relativt stor.Ut fra de forutsetningene vi har satt i bestandsmodellen sammenholdt med avskytningstall og overvåkningsdata har Bremanger kommune en sannsynlig (jakt) bestand før jakt i 2008 på 3000 ± 300 dyr. Denne bestanden kan gi et bærekraftig uttak i 2008 på 630-735 ± 60 hjort avhengig av hvilke mål man har for bestandsutviklingen framover.Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Bremanger kommunes hjorteforvaltning for åra som kommer.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag