Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

Modeller har blitt uunngåelige verktøy for en lang rekke problemstillinger knyttet til landbruk og miljø. Samtidig er modellering forbundet med usikkerhet, noe som kan ha konsekvenser når beslutninger skal fattes. En av hovedkildene til usikkerhet i modellering er inputdata, blant annet for jordas fysiske egenskaper. Jordas fysiske egenskaper kan variere sterkt i tid og rom, og er vanskelig og kostbart å måle. Mangel på måledata av høy kvalitet er derfor ofte et problem, og data må dermed avledes fra alternative kilder og via tilleggsmodeller, for eksempel pedotransferfunksjoner (PTFer). Med bakgrunn i dette var hovedformålet med denne avhandlingen å kvantifisere variasjon i jordas fysiske egenskaper, usikkerheter forbundet med datakilde, og effekter av variasjon og usikkerhet på utvalgte funksjonelle kriterier. Hovedstudieområde var Skuterudbekkens nedbørfelt (450 ha) i Sørøst-Norge, representativt for jordbruksområder med kornproduksjon på marine avsetninger.              Studier av romlig variasjon og usikkerhet knyttet til jordsmonnkart ble utført gjennom statistiske analyser av data for kornfordeling og karboninnhold i matjordlaget, innsamlet i to rutenett: ett rutenett med 100 m prøveavstand, som dekket all dyrka mark i feltet, og et rutenett med 10 m prøveavstand som lå midt på grensen mellom to kartenheter, den ene sandig strandavsetning, den andre leirholdig havavsetning. Romlig variasjon i disse jordegeskapene var betydelig, og romlig korrelert. Parametre for romlig korrelasjon avhang av rutenettskala. Variasjon innen de mest utbredte jordseriene ble kvantifisert – variasjonskoeffisientene var mellom 10 og 69 %, og spennet i variabelverdier var stort for alle jordserier. Sammenlikning av faktisk teksturklasse og teksturklasse basert på jordsmonnkartet viste at det var betydelig feilklassifikasjon i jordsmonnkartet. Lettleire og sandig lettleire var særlig underrepresentert, mens siltig lettleire var overrepresentert. Feilklassifisering var særlig høy i det minste rutenettet, og indikerte glidende grenseovergang mellom kartfigurer og større usikkerhet i jordsmonnkartet i disse områdene.             Et bestemt aspekt av tidsvariasjon ble undersøkt, dvs. effekter av frysing og tining på aggregatstabilitet. Tre jordtyper ble samlet til dette formålet: en mellomleire fra den mest utbredte jordserien i Skuterud, samt en siltjord og en planert siltig mellomleire fra et annet område. Repakkede aggregater (1-4 mm) ble fuktet opp til vanninnhold tilsvarende tre bestemte matrikspotensialer, og deretter frosset og tint ulikt antall ganger. Aggregatstabilitet ble målt med regnsimulator og med våtsikting. Studien viste at aggregatstabilitet ble redusert ved gjentatt frysing og tining. Reduksjonen var større for den i utgangspunktet mer ustabile siltjorda (relativ effekt 55 % reduksjon etter 6 fryse-tinesykluser) enn på de to mer stabile leirjordstypene (ca 20 % reduksjon). Ulike måleteknikker ga ulik aggregatstabilitet, og forskjellen i aggregatstabilitet mellom de to metodene var større jo mer ustabil jorda var (siltjord, mange fryse-tinesykluser).             Usikkerheten i PTFer for jordas fuktighetskarakteristikk (SWRC) ble evaluert på et datasett bestående av 540 jordprøver fra ulik jord i Norge. Tekstur varierte fra sand til stiv leire. For hver prøve var det målt kornfordeling, organisk materiale, jordtetthet (ρb) og vanninnhold ved bestemte matrikspotensialer. To punkt-PTFer utviklet for jord i Norge, og seks parameter-PTFer utviklet for jord i Europa og USA, ble evaluert ved hjelp av flere statistiske indikatorer. Punkt-PTFene ga generelt gode resultater. Parameter-PTFene ga variable resultater. En av parameter-PTFene som ga gode resultater i de fleste tilfeller, var en kontinuerlig PTF utviklet av Wösten et al. (1999). Klasse-PTFene ga dårligere resultater enn de kontinuerlige PTFene, særlig hvis organisk materiale ikke var en input til PTFen.             Konsekvenser av variasjon, usikkerhet og datakilde ble undersøkt for utvalgte funksjonelle kriterier i Skuterudfeltet. Maksimalt vanninnhold for optimal laglighet (Wopt) ble beregnet vha. en eksisterende PTF, og antall dager til Wopt ble oppnådd etter snøsmelting om våren, ble beregnet vha. en enkel funksjon der vanninnhold ved feltkapasitet og ρb, begge beregnet vha. PTFer, og potensiell fordamping og Wopt var input. Episodedrevet overflateavrenning og jordtap fra nedbørfeltet ble simulert vha. den prosessbaserte modellen Limburg soil erosion model (LISEM). Tekstur og organisk materiale ble brukt for å avlede modellinput for vannledningsevne, SWRC, aggregatstabilitet og kohesjon. Sistnevnte ble beregnet for hele nedbørfeltet vha. en lokal PTF, utviklet fra målte skjærfasthetsdata. De andre inputene ble beregnet med eksisterende PTFer. For alle de funksjonelle kriterer ble både lokale måledata for tekstur og organisk materiale, og data avleda fra jordsmonnkart, brukt i beregningene. Effekten av variasjon på Wopt og Nd så ut til å være viktig, tatt i betraktning små marginer pga. få dager sammenhengende uten nedbør om våren. Effekt av datakilde på simulert overflateavrenning og jordtap var stor, med høyere verdier simulert ved bruk av data avledet fra jordsmonnkart og jordsmonndatabasen enn ved bruk av lokale måledata. I denne studien var det lite forskjell i resultater ved å beholde informasjon om variasjon innen kartenheter ved stokastisk fordeling av måledata sammenliknet med å bruke en middelverdi av måledata for hver kartenhet. Studien viste også at forskjellene relatert til datakilde kan være større enn forskjeller som resultat av forskjellig risiko for avrenning og erosjon (situasjon med plantedekke sammenliknet med ”worst case”-situasjon med redusert stabilitet og uten plantedekke).             Hovedkonklusjonen av dette arbeidet er at inadekvat valg av inputdatakilder kan gi betydelig under- eller overestimering av Wopt, antall dager til Wopt oppnås, overflateavrenning og jordtap, og dermed også effekter av for eksempel klimaendring og tiltak.

Sammendrag

Bølstad renseanlegg mottar sigevann fra Bølstad kommunale fyllplass i ås kommune. Deponiet, som ble avsluttet i 1997, har et samlet deponiareal på ca 50 da og et avfallsvolum på ca 500 000 m3. Bioforsk Jord og miljø har ansvaret for driftsassistansen som ble igangsatt i november 1994. Driftsassistansen omfatter kontroll av prosessene i anlegget, herunder lufting og sedimentering, samt miljøovervåkning av innløps- og utløpsvann. Renseanlegget omfatter en luftet lagune og et mindresedimenteringsbasseng. Rapporten gir ås kommune og Fylkesmannen en oppsummering av målinger av utslipp til resipi-enten fra deponiet, herunder urenset og renset sigevann, overvann fra deponiområdet, bekke-luking gjennomdeponiet og eventuelle diffuse utslipp. Data for 2010 blir sammenliknet med tidligere overvåkningsdata. Det er i 2010 gjennomfør standard overvåkningsprogram, med analyse av renset sigevann og sediment i henhold til anbefalt årlig overvåkningsprogram i SFT-veileder TA-2077/2005.

Til dokument

Sammendrag

The banana weevil, Cosmopolites sordidus Germar (Coleoptera: Curculionidae) is a major pest in banana (Musa spp.) growing areas. The weevil is known to be relatively sedentary and closely associated with its host plant, but little is known about the species" ability to migrate between banana fields and in non-host habitats. Mark-recapture experiments were conducted to assess the weevils" migration potential, possible differences between the sexes, and the relative attractiveness of pseudostem and pheromone baits. One thousand two hundred marked weevils were released in non-host habitat at five distances (5, 10, 20, 40 and 70 m) from fresh pseudostem, and from pitfall traps baited with 45 mg Sordidin. Two hundred males and 200 females were marked and released at five distances (5, 10, 20, 40 and 70 m) from pheromone traps. Distance and distance/bait interactions had a significant effect on recaptured weevils (binary logistic regression). The two baits were almost equally attractive to weevils from 0-10 m, while the pheromone was more attractive from 10-100 m. Distance, bait, and distance/bait interactions had a significant effect on the time elapsed from release to recapture (regression with life data). However, the pattern observed was not consistent. There was no significant difference between males and females with respect to distance or time elapsed from release to recapture.

Til dokument

Sammendrag

The oomycete Phytophthora cactorum can cause economically important diseases on numerous host plants worldwide, such as crown rot on strawberry. To explore the molecular mechanisms underlying the pathogenicity of P. cactorum on strawberry, transcriptional analysis of P. cactorum during strawberry infection and cyst germination was performed by applying suppression subtractive hybridization (SSH) and effector-specific differential display (ESDD) techniques. Two SSH cDNA libraries were generated, enriched for P. cactorum genes expressed during infection or during cyst germination, respectively, and 137 unique differentially expressed genes were identified. To specifically select RxLR effector genes from P. cactorum, ESDD was performed using RxLR and EER motif-based degenerate primers. Eight RxLR effector candidate genes as well as 67 other genes were identified out of 124 selected fragments. The expression levels of 20 putatively up-regulated genes were further analyzed using real-time RT-PCR, showing that, indeed 19 of these 20 genes were up-regulated during at least one of the studied developmental stages or during strawberry crown invasion, relative to the mycelium. This study provides a first overview of P. cactorum genes that are up-regulated immediately prior to or during strawberry infection and also provides a novel method for selecting RxLR effector genes from the unsequenced genome of P. cactorum.

Sammendrag

Tracers can be used to monitor emisions of leachate from landfills, in order to detect hydrological pathways and to evaluate environmental pollution. We investigated the occurrence of the stable carbon isotope ratio (13C measured in dissolved inorganic carbon, or d13C-SCO2) and tritium (3H), in addition to parameters commonly found in relatively high concentrations in leachate such as chloride (Cl), organic matter (COD), nitrogen (Total and NH4-N), iron (Fe), electrical conductivity and pH. The sampling was performed at seven landfills in the south-eastern part of Norway during a period of 5 years. The objective was to evaluate the potential for tracing leachate in the environment with emphasis on groundwater pollution.  By analyzing the d13C-SCO2 ratio in leachates, ground waters and surface waters the influence of leachate can be identified. The content of d13C-SCO2 varied from -5.5 to 25.9‰ in leachate, from -25.4 to 14.7‰ in groundwater, and varied between -19.7 to -13.1‰ in creeks. A comparison of the content of carbon isotope ratio with the concentrations of the compounds COD, electrical conductivity, Total- and NH4-N, Cl and Fe showed that d13C-SCO2 is a good tracer for leachate due to higher sensitivity compared to other parameters. The mean concentration of all the studied parameters was higher in the leachate samples, however, only the carbon isotope ratio showed significant differences between all of the groups strongly and weakly polluted and unpolluted samples, showing  that it can be used as a practical tracer for lechate in groundwater and surface water. The carbon isotope ratioshowed strong correlation between nitrogen and electrical conductivity, and bicarbonate, but not with pH. Tritium was only found sporadically in low concentrations and is considered not suitable as a tracer at the sampled locations.