Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Martha Grøseth Linda Karlsson Håvard Steinshamn Marianne Johansen Alemayehu Kidane Egil PrestløkkenSammendrag
Increasing the protein value in grass silages for dairy cows is of interest to increase use of homegrown protein sources and reduce nitrogen (N) losses to the environment. Studies have shown that wilting of grass silage can improve the metabolizable protein (MP) value by increasing the rumen microbial protein yield (MCP) and rumen escaped feed protein. We hypothesised that feeding wilted grass silage can improve milk and milk protein production in dairy cows and reduce the need for MP, estimated as amino acids absorbed in the small intestine (AAT), in concentrate. To test this, a continuous feeding experiment with 48 early to mid-lactation Norwegian Red dairy cows, kept in a loose housing system was conducted. Treatments were first cut grass silages from round bales, harvested at early booting from a sward of timothy (Phleum pratense), perennial rye grass (Lolium perenne) and meadow fescue (Festuca pratensis), wilted to 260 and 417 g dry matter (DM)/kg fresh matter. The grass silage was fed ad libitum and supplied with 8.3 kg/d of concentrate, either low (108 g AAT/kg DM) or high (125 g AAT/kg DM) in MP concentration, in a 2×2 factorial arrangement. The experiment lasted for 11 weeks, with the 2 first weeks, where cows received same feeding, used as covariate, and the last 4 weeks were used as data collection period. Wilting reduced fermentation products, ammonia and soluble N in the grass silage, while increased residual water-soluble carbohydrates, like expected. However, there was no difference between treatments in daily silage DM intake (13.1 kg) and milk yield (30.2 kg) or milk content, but feeding high MP concentrate increased urea and uric acid in urine. No major differences were found for rumen pH, amino acids in blood plasma or purine derivatives over creatinine index, as indirect estimate for MCP. In conclusion, high silage DM and high MP in concentrate did not increase the milk production in this study.
Forfattere
Marianne Stenrød Kathinka Lang Marit Almvik Roger Holten Agnethe Christiansen Xingang Liu Qiu JingSammendrag
To ensure compliance with food safety regulations, monitoring programs and reliable analytical methods to detect relevant chemical pollutants in food and the environment are key instruments. Pesticides are an important part of pest management in agriculture to sustain and increase crop yields and control post-harvest decay, while pesticide residues in food may pose a risk to human health. Thus, the levels of pesticide residues in food must be controlled and should align with Maximum Residue Levels regulations to ensure food safety. Food safety monitoring programs and analytical methods for pesticide residues and metabolites are well developed. Future developments to ensure food safety must include the increased awareness and improved regulatory framework to meet the challenges with natural toxins, emerging contaminants, novel biopesticides, and antimicrobial resistance in food and the environment. The reality of a complex mixture of pollutants, natural toxins, and their metabolites potentially occurring in food and the environment implies the necessity to consider combined effects of chemicals in risk assessment. Here, we present challenges, monitoring efforts, and future perspectives for chemical food safety focused on the importance of current developments in high-resolution mass spectrometry (HRMS) technologies to meet the needs in food safety and environmental monitoring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paulina Paluchowska Zhimin Yin Erik Lysøe Simeon Rossmann Mirella Ludwiczewska Marta Janiszewska Sylwester Sobkowiak Håvard Eikemo Monica Skogen May Bente Brurberg Jadwiga ŚliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paulina Paluchowska Zhimin Yin Erik Lysøe Simeon Rossmann Mirella Ludwiczewska Marta Janiszewska May Bente Brurberg Jadwiga ŚliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mirella Ludwiczewska Paulina Paluchowska Marta Janiszewska Erik Lysøe Simeon Rossmann Sylwester Sobkowiak Zhimin Yin May Bente Brurberg jadwiga SliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paulina Paluchowska Erik Lysøe Simeon Rossmann Marta Janiszewska Krystyna MICHALAK May Bente Brurberg Jadwiga Śliwka Zhimin YinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Verstraeten Nicolas Bruffaerts Fabiana Cristofolini Elena Vanguelova Johan Neirynck Gerrit Genouw Bruno De Vos Peter Waldner Anne Thimonier Anita Nussbaumer Mathias Neumann Sue Benham Pasi Rautio Liisa Ukonmaanaho Päivi Merilä Antti-Jussi Lindroos Annika Saarto Jukka Reiniharju Nicholas Clarke Volkmar Timmermann Manuel Nicolas Maria Schmitt Katrin Meusburger Anna Kowalska Idalia Kasprzyk Katarzyna Kluska Łukasz Grewling Małgorzata Malkiewicz Lars Vesterdal Morten Ingerslev Miklós Manninger Donat Magyar Hugues Titeux Gunilla Pihl Karlsson Regula Gehrig Sandy Adriaenssens Agneta Ekebom Åslög Dahl Marco Ferretti Elena GottardiniSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO, NORSUS og Norwaste har vært involvert i et forskningsprosjekt finansiert av Handelens Miljøfond, som har tatt for seg bionedbrytbar plast og innsamlingsløsninger for matavfall i Norge. Forskerne fant at bionedbrytbar plast i svært liten grad brytes ned i biogassprosessen. Prosjektet pågikk fra juni 2022, sluttrapporten ble levert i august i år. NIBIO valgte de to mest brukte bionedbrytbare plastposene i Norge, og kjørte laboratorieforsøk der man så på nedbrytningen av disse under anaerob utråtning (biogassprosessen). Det ble først gjort forbehandling med termisk hydrolyse, og siden forsøk under såkalt termofile og mesofile forhold, altså med varmebehandling. – Vi hadde en ganske lang oppholdstid på 22 dager. Det store spørsmålet var om disse posene brytes ned under slike forhold. Det korte svaret er at det skjer i svært liten grad, sier NIBIO-forsker Claire Coutris til Biogassbransjen.no. Posene merket «hjemmekomposterbare» tapte maksimalt 33 prosent av opprinnelig vekt under termofile forhold, 55 grader. De som var markert «komposterbare i industriell kompostering» hadde et vekttap på 14-21 prosent. – Posene er nedbrytbare, men ikke under anaerob utråtning, sier Coutris. – Ved kompostering ved cirka 60 grader skal de bli borte i løpet av 6 måneder. Komposteringsprosesser foregår over mye lenger tid enn prosesser i biogassanlegg. Det var 4 prosent plast i matavfallet, som tilsvarer det man finner i faktisk produksjon, forteller Coutris. – Sannsynligvis vil det være behov for etterbehandling av biorest selv når matavfallet samles inn i bionedbrytbare poser. – Men vil det være noe problem å kjøre bioresten på jordet med bionedbrytbar plast, hvis den uansett brytes ned på sikt? – Disse posene er nedbrytbare under spesifikke forhold. Industriell kompost holder minst 60 grader i minst 4 uker. Jord holder sjelden mer enn 20 grader, og vi kan dermed ikke forvente at plasten brytes ned fort nok til at den ikke vil akkumuleres i jord. Coutris ser for seg videre forsøk hvor man kan bruke plastbitene fra forsøker i landbruksjord for å se hvor raskt de brytes ned under slike forhold.