Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Minable rock phosphate is a finite resource. Replacing mineral phosphorus (P) fertilizer with P-rich secondary resources is one way to manage P more efficiently, but the importance of physicochemical and microbial soil processes induced by secondary resources for plant P uptake is still poorly understood. Using radioactive-labeling techniques, the fertilization effects of dairy manure, fish sludge, meat bone meal, and wood ash were studied as P uptake by barley after 44 days and compared with those of water-soluble mineral P (MinP) and an unfertilized control (NoP) in a pot experiment with an agricultural soil containing little available P at two soil pH levels, approximately pH 5.3 (unlimed soil) and pH 6.2 (limed soil). In a parallel incubation experiment, the effects of the secondary resources on physicochemical and microbial soil processes were studied. The results showed that the relative agronomic efficiency compared with MinP decreased in the order: manure ≥fish sludge ≥wood ash ≥meat bone meal. The solubility of inorganic P in secondary resources was the main driver for P uptake by barley (Hordeum vulgare). The effects of secondary resources on physicochemical and microbial soil processes were of little overall importance. Application of organic carbon with manure resulted in microbial P immobilization and decreased uptake by barley of P derived from the soil. On both soils, P uptake by barley was best explained by a positive linear relationship with the H2O + NaHCO3-soluble inorganic P fraction in fertilizers or by a linear negative relationship with the HCl-soluble inorganic P fraction in fertilizers.
Forfattere
R. Drenkhan Halvor Solheim A. Bogacheva T. Riit K. Adamson T. Drenkhan T. Maaten Ari HietalaSammendrag
Dieback of European ash was first observed in Europe in the early 1990s. The disease is caused by the invasive ascomycete Hymenoscyphus fraxineus, proposed to originate from Far East Asia, where it has been considered a harmless saprotroph. This study investigates the occurrence of H. fraxineus in tissues of local ash species in the Russian Far East, and assesses its population-specific genetic variation by ITS sequencing. Shoot dieback symptoms, characteristic of H. fraxineus infection on European ash, were common, but not abundant, on Fraxinus mandshurica and Fraxinus rhynchophylla trees in Far East Russia. High levels of pathogen DNA were associated with necrotic leaf tissues of these ash species, indicating that the local H. fraxineus population is pathogenic to their leaves. However, the low levels of H. fraxineus DNA detected in shoots with symptoms, the failure to isolate this fungus from such tissues, and the presence of other fungi with pathogenic potential in shoots with symptoms indicate that local H. fraxineus strains may not be responsible (or their role is negligible) for the observed ash shoot dieback symptoms in the region. Conspicuous differences in ITS rDNA sequences detected between H. fraxineus isolates from Russian Far East and European populations suggest that the current ash dieback epidemic in Europe might not directly originate from the Russian Far East. Revision of the herbarium material shows that the earliest specimen of H. fraxineus was collected in 1962 from the Russian Far East and the oldest H. fraxineus specimen of China was collected in 2004.
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sjur Spildo PrestegardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er en økende interesse for opplevelser innen natur, kultur og lokalmat, og landbruksbasert reiseliv kan på mange områder imøtekomme denne typen etterspørsel. I dette prosjektet har vi kartlagt en del momenter innen landbruksbasert reiseliv og gårdsmat, både gjennom litteraturgjennomgang, kvalitativ studie og spørreundersøkelse blant HANENs medlemmer og en del bedrifter som deltok på bygdeturismekampanjen til Innovasjon Norge. En tilsvarende undersøkelse blant HANENs medlemmer gjort i 2008, er brukt som sammenligningsgrunnlag. Vi finner flere tegn til en økende profesjonalisering i bransjen: Det er flere av foretakene som drives som selskap istedenfor enkeltmannsforetak. Det enkelte gårdsbruk har et lavere antall ulike aktiviteter nå enn i 2008, og det er også flere aktører som har høyere omsetning i dag enn i 2008. Med hensyn til motivasjon for å starte opp, skårer ønsket om å utnytte gårdens egne ressurser høyest, mens ønsket om å skape arbeidsplasser i tilknytning til bruket også er en viktig grunn for mange. De fleste bruker deler av gården i tilbudet, og det vanligste er å benytte bygninger. Av dem som tilbyr overnatting, har 77 prosent tatt i bruk eksisterende bygninger. Det mest vanlige er å tilby hytte/leilighet med kjøkken og bad. Vi ser at det er langt flere som opplever at omfanget av jordbruksdriften har økt som følge av oppstart med gårdsmat/-turisme (29 prosent), enn det er som opplever at den er redusert (9 prosent) Dette antyder at oppstart med gårdsturisme ikke nødvendig vil gå på bekostning av ordinær jordbruksdrift, men at jordbruksdriften tvert i mot kan være viktig for en vellykket gårdsmat-/turismevirksomhet. Når det gjelder kundegrunnlaget er det regionale markedet viktigst. En del savner større etterspørsel, men det er også mange som er fornøyde med etterspørselen slik den er. De fleste mottar bestillinger på telefon og e-post, men drop-in er fortsatt vanlig. De fleste har også en egen side på internett og bruker Facebook. Det er relativt få som bruker de internasjonale, nettbaserte bookingtjenestene.......
Forfattere
V. Geethalakshmi K. Bhuvaneswari A. Lakshmanan Sekhar Udaya Nagothu Sonali Mcdermid A.P. Ramaraj R. Gowtham K. SenthilrajaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard Steinshamn Steffen Adler Randi Berland Frøseth Tor Lunnan Torfinn Torp Anne Kjersti BakkenSammendrag
A meta-analysis based on experiments in organically cultivated grasslands in Norway was conducted to quantify the effects of management factors on herbage yield and feed quality. A dataset was collected that included 496 treatment means from experiments in five studies carried out at eight locations with the latitude range of 58.8 to 69.6 N between 1993 and 2010. We tested the effect of harvesting system (two vs. Three cuts annually), plant developmental stage at the first cut, growth period (temperature sum) and the herbage clover proportion. Plant maturity at the first cut and herbage clover proportion explained to a large extent herbage yield and quality of the first cut and annual yield. The timing of the first cut influenced also the yield and herbage quality of the second cut. The analysis confirmed the importance of legumes performance for herbage yield and quality from grasslands in organic production. Estimated annual herbage DM yield harvested at standardized plant development stage and at average clover proportion was 9%higher in the two—compared to the three-cut system. The crude protein concentration and in vitro dry matter digestibility was 17 and 3 % higher and the NDF concentration 7 % lower in the annual herbage from the three-cut than from the twocut system, respectively. The empirical equations developed in this study may be applied to explore different options for grassland management as basis for ration and production planning and in scenario analysis of economic performance of individual and model farms. The equations do also reveal in numeric terms the tradeoffs in management practice between high yields, yield digestibility, NDF and crude protein content in organic forage production relying on red clover N2 fixation as the engine in the system.
Sammendrag
Under Norwegian conditions, diets based on primary growth (PG) silage typically increase milk yield compared to silage prepared from the regrowth (RG). Organic PG, dominated by immature grasses, is often high in energy and low in crude protein (CP), whereas the opposite is the case for organic RG harvests, dominated by clover. Here, we tested the hypotheses that increasing proportions of RG will reduce the total supply of metabolizable energy, but increase the CP intake, and that there is a dietary optimal mix of PG and RG to meet requirements for optimal milk production. Sixteen Norwegian Red cows were used in an experiment designed with four balanced 4 × 4 Latin squares with 21-day periods to evaluate the effect of incremental replacement of PG with RG on feed intake, nutrient digestion, and milk production. Silages were prepared from PG and RG of an organically managed grassland. Treatments comprised silages fed ad libitum with RG replacing PG in ratios of 0, 0.33, 0.67, and 1 on dry matter (DM) basis. Additionally, concentrate was offered with 8 kg for pluriparous and 7 kg for primiparous cows. The PG had higher content metabolizable energy (ME), potentially degradable neutral detergent fiber (NDF), and water-soluble carbohydrates, while RG contained more CP and indigestible NDF. The already mentioned characteristics led to higher intakes of DM, organic matter, NDF, and ME and lower intakes of CP and indigestible NDF with increasing proportions of PG in the diet. Milk yield tended to be higher when PG and RG were offered as a mixture than when fed alone. The milk fat concentration decreased linearly with increasing proportions of RG proportion, while protein concentration was unaffected by diet. This led to a similar production of energy-corrected milk among cows fed diets containing PG while cows fed pure RG diet produced 0.9 kg less daily. Silage energy concentration and energy intake influenced milk production more than CP supply.
Rapport – Bekkhus skytebane - undersøkelse av tungmetaller og PAH i jord og sediment
Eirik Leikanger
Forfattere
Eirik LeikangerSammendrag
På oppdrag fra Sarpsborg kommune har Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) gjennomført undersøkelser av tungmetaller i jord og sediment ved Bekkhus Skytebane. Hensikten med undersøkelsene var å gi en innledende beskrivelse av forurensning ved skytebanen. På Bekkhus Skytebane, som ligger i nordenden av Tunevannet, har det siden 50-tallet vært drevet trening- og konkurranseskyting på leirduer. Banen har store deler av nedslagsfeltet sitt ut over vannet. Tunevannet er et viktig natur- og rekreasjonsområde i Sarpsborg. Det har derfor vært ønskelig å se nærmere på hvilken effekt skytebanen kan ha for helse og miljø. I forbindelse med undersøkelsen ble det tatt 8 prøver av sediment i en gradient fra vannkanten og ut mot bøyene som markerer sikkerhetssonen for skytebanen. I tillegg ble det tatt ut 3 prøver av jorden på 10-cm dyp ved standplass. Analyser av prøvene viste at sediment og jord er påvirket av tidligere aktiviteter ved skytebanen. Prøvene tatt av sedimentet, innenfor banens sikkerhetssone, var meget sterkt forurenset med blyhaglrelaterte tungmetaller. I flere av prøvene ble det påvist konsentrasjoner av As, Sb og spesielt Pb som forventes toksiske effekter på organismer som lever i eller i nærheten av sedimentet (tilstandsklasse V). Ved gjennomgang av prøvene ble det ikke påvist sedimentlevende organismer. 6 av 8 prøver kan klassifiseres som farlig avfall mhp konsentrasjon av Pb. Høyeste påviste konsentrasjon av Pb var 202 000 mg/kg i sedimentet. For As og Sb ble det påvist konsentrasjoner opp til hhv. 865 og 2030 mg/kg. Telling av prøven med høyeste påviste konsentrasjon av Pb indikerte en tetthet på over 17000 hagl/m2. En sedimentprøve som ble analysert for PAH viste høye konsentrasjoner, men det er antatt at disse er sterkt bundet til fragmenter i leirduene. Analyser av jordprøvene tatt på standplass viste konsentrasjoner innenfor akseptkriterier for arealbruk. Opphold på skytebanen utgjør ikke noe større helserisiko. Inntak av fisk kan imidlertid være en potensiell eksponeringsvei for mennesker og vilt. Det er behov for supplerende undersøkelser for å avgrense omfang av forurensning og planlegge tiltak for opprydding. Det vurderes å være risiko for ytterligere spredning av forurensning i Tunevannet og mot Skjørenbekken og Vestvannet. Det bør vurderes å gjennomføre supplerende prøvetakning av sediment utenfor sikkerhetssonen til skytebanen (200 m +) og i innløpssonen til Vestvannet, i tillegg til uttak av sedimentsøyler for å vurdere mektighet på påvirkede sedimenter. Det bør vurderes regelmessig uttak av vannprøver i Skjørenbekken nedstrøms skytebanen. Det anbefales også å ta prøver av fisk for å avklare eventuell akkumulering av miljøgifter (tungmetaller og PAH), og for å vurdere om skyebanerelatert forurensing akkumuleres i næringskjeden.
Sammendrag
Rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og formålet er å vurdere effekten av endringer i gjødselvareforskriften og andre tiltak på utslipp av lystgass, metan og ammoniakk til luft og nitrogen til vann. Miljødirektoratet har kommet med forslag til endringer innenfor følgende områder: Krav til ulike lagertyper for husdyrgjødsel Krav til lagerkapasitet for husdyrgjødsel Krav til spredetidspunkt for gjødselvare Krav til spredeareal I tillegg er effekten av følgende tiltak utenom gjødselvareforskriften vurdert: Miljøvennlige spredemetoder Innføring av en avgift på mineralgjødsel Strengere krav til regulering av gjødslingsplanlegging Andre alternativer inkluderer: Krav til tett dekke ved lagring av all bløtgjødsel Biogas (vurdert i annen rapport) Rapporten vurderer effekten av tiltakene og de samfunnsøkonomiske kostnadene. Det er i størst mulig omfang forsøkt å kvantifisere effektene basert på dagens kunnskap. I kapittel 6 er tiltakseffekter og kostnader oppsummeret for hvert tiltak. Under er tiltakene vurdert samlet. Oppsummert er det mest effektive tiltaket som fører til reduserte utslipp av ammoniakk stripespredning av husdyrgjødsel. Dette tiltaket har god kostnadseffektivitet og forholdsvis stor grad av sikkerhet for effekt. Dessuten vil tak over lager for bløtgjødsel gi reduserte utslipp av ammoniakk, men kostnadene ved dette tiltaket er forholdsvis store. Det er mest effektivt med tak over lager for svinegjødsel. Tiltak som fører til reduksjon i utslipp av lystgass er først og fremst bedre utnyttelse av husdyrgjødsel gjennom forbedret gjødslingsplanlegging. Effekten av tiltaket skyldes redusert bruk av nitrogen i mineralgjødsel. Kostnader ved gjennomføring av dette tiltaket består av økt rådgiving og evt. kontroll. Avgift på nitrogen vil kunne gi reduserte utslipp av lystgass, men bør kombineres med økt rådgiving for å få best mulig effekt. Krav til spredetidspunkt vil også, sammen med økt lagerkapasitet, gi en bedre utnyttelse av husdyrgjødsel i planteproduksjonen og dermed reduserte lystgassutslipp, men dette krever forholdsvis store investeringer. Metanutslipp kan ifølge danske faktorer bli redusert med 15 % ved å etablere tett dekke på lager for bløtgjødsel. Dette er avhengig av et naturlig flytedekke eller flytedekke av halm. Effekten er meget usikker og det kan på samme tid føre til økte utslipp av lystgass. Utslipp av nitrogen til vann vil bli redusert ved forbedret gjødslingsplanlegging sammen med strengere krav til spredetidspunkt som igjen henger sammen med økt lagerkapasitet. Det siste krever store investeringer. For mer detaljert sammendrag og konklusjon se kapittel 6 side 51.