Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Abstract

Standarder utarbeidet av Norsk viltskadesenter ved Bioforsk Nord Tjøtta og godkjent av Direktoratet for naturforvaltning over de fire mest effektive forebyggende tiltakene mot rovviltskader på sau (rovviltsikkert gjerde, vokterhund, tidlig nedsanking, beredskapsareal)  ble gjennomgått . Standardene inneholder en detaljert beskrivelse av de enkelte tiltak og en liste med minimumskrav som brukeren må følge dersom han/hun skal vær berettiget tilskudd.

Abstract

En konsekvensutreding er utført for en foreslått utfylling i Leiråa brakkvannsdelta, innerst i Tosenfjorden i Brønnøy kommune. Med bakgrunn i de registrerte vegetasjonstypene og viltregistreringene gis naturtypen brakkvannsdelta ved Borkamo liten verdi. Omfanget av en eventuell utfylling vurderes som stort negativt (-2). Ved å kombinere verdi og omfang vil dette medføre en middels negativ konsekvens (--) for naturmiljøet i og ved Leiråa brakkvannsdelta. Avbøtende tiltak er foreslått.

Abstract

Muddværet ble vegetasjonskartlagt for å få oversikt over de botaniske verdiene. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er framstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg en artsliste over registrerte planter. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for en senere utarbeiding av en skjøtselsplan for området og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og utarbeiding av skjøtselsplaner for Vegaøyan verdensarvområde (bl.a. Hatten m.fl. 2007; Hatten & Carlsen 2007a,b).

Abstract

Comparisons of individual DNA-profiles between different laboratories require that the data can be standardized. In this study, we compared DNA profiles of brown bears (Ursus arctos) from Sweden with DNA profiles of Norwegian brown bears. Brown bear samples from Sweden were analyzed at Laboratoire d"Ecologie Alpine (LECA) in France, while the samples collected in Norway were analyzed in the DNA laboratory at Bioforsk Svanhovd. In April 2008, DNA from 38 different bears were analyzed both at LECA in France and at Bioforsk Svanhovd in Norway, which allowed to estimate a first calibrations keys and normalise the data. In this study, new calibration keys were determined in order to make the genotypes from Norwegian bears comparable with the whole Swedish bear genetic database. The comparison based on the new calibration key included 163 individuals from Norway (time period 2005-2009) and gave 42 matches with individuals from the database for Swedish brown bears (time period 2001-2009). Marker MU59 did not function well in this calibration and additional analyses are needed to sort out the problems with this marker.

Abstract

Umodne poteter er en stor utfordring her i landet. Årsaken er kort vekstsesong og bruk av relativt seine sorter som gjør at potetene ikke får lang nok modningstid før opptak. Umodne poteter gir seg utslag i at knollene flasser og blir lite salgbare som matpotet. Poteter med dårlig skall får også dårligere lagerkvalitet med hensyn til skader, sykdommer og vanntap. Dårlig modning vil gi lavere tørrstoffinnhold, noe som vil påvirke konsistensen. Til chips og pommes frites gir umodne poteter et lavere utbytte og mørkere produktfarge.Resultatene som presenteres her er fra prosjektet: Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning - Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter til ferskkonsum og fritering (2003-2007). Prosjektet har vært et samarbeid mellom Bioforsk Øst Apelsvoll, Bioforsk Plantehelse, NOFIMA-Mat (tidligere Matforsk) og Norsk Landbruksrådgivning, særlig representert ved Solør-Odal forsøksring og Forsøksringen SørØst, Huggenes. Prosjektet har vært finansiert av Forskningsrådet og Fondet for avgift på landbruksprodukter, med støtte fra Bama Gruppen, HOFF Norske potetindustrier, ICA, COOP/Nordgrønt, Findus Norge Tønsberg (tidl. GRO Industrier), Maarud og KiMs.

Abstract

 Artikkelen tar for seg frøsesongen 2009. Av hovedartene ser timotei ut til å ha klart seg best, mens rødkløveravlingene ser ut til å ende opp et godt stykke under femårsmiddelet.  For engsvingel ligger det an til normalavlinger på Østlandet, mens vanskelige innhøstingsforhold førte til tap av mye frø for avlerne på Sørlandet. 

Abstract

Foredraget forteller om metoden brukt til å analysere rester av endosulfan (plantevernemiddel) i soyabønne og soya produkter som for eksampel olje og lecitin.Metoden er brukt ved Fagseksjon Pesticidkjemi.

Abstract

Da julestjernesorten Annette Hegg kom fra Thormod Hegg gartneri i Lier i 1967, var den en nyhet som åpnet veien for at julestjerne skulle komme til å bli den mest brukte juleblomsten, ikke bare i Norge, men i hele verden.