Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Trond Rafoss Knut SælidSammendrag
Overvåkning av pærebrann og feltregistrering av vertplanter for denne plantesykdommen ble i sesongen 2008 gjennomført med mobiltelefon med GPS. En ny spesialutviklet programvare for mobiltelefon, SMILEX, ble benyttet sammen med en digital karttjener, GeoServer, hos Bioforsk, til å overføre registreringene via standarden web feature service transaction (WFS-T). Registreringer foretatt i felt er umiddelbart tilgjenglige for visning i kartklienter som støtter en av standardene WMS, WFS eller KML.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2008 var det sorter innen artene timotei, engelsk (flerårig) raigras/hybrid raigras, raisvingel, strandrør, engrapp og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 22 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent; 2 timotei, 3 raigras, 4 strandrør og 1 italiensk raigras.
Sammendrag
Rotsnutebiller kan gi store skadar i jordbær. Larvane lever i jorda og gneg på røter og rotstokk. Billene kan ikkje fl yge, skaden viser seg derfor som fl ekkar i feltet. Svake angrep gir redusert plantevekst med små blad, små bær og lita avling. I enkelte tilfelle kan skaden vere total. Beste mottiltak er korte omløp, vekstskifte og god jordarbeiding. Nyttenematodar kan ha ein viss effekt.
Forfattere
Johannes Andre Folkestad Liv Østrem Jan NetlandSammendrag
Lyssiv og knappsiv er to problemugras som har fått auka utbreiing i kystnære strok på Vestlandet. For å vinne ny kunnskap om svake og sterke sider hos sivartane og koma fram til situasjonstilpassa tiltak mot dei, startar Bioforsk Vest Fureneset og Bioforsk Plantehelse i samarbeid med saueavlslaga, fylkesmannen og forsøksringane i regionen, eit prosjekt der målet er å finne kostnadseffektive metodar for kontroll av ugrasa.
Sammendrag
Det er foretatt en vegetasjonskartlegging av et område på Blomsøya, Austbømarka og omkringliggende øyer. Området har store, varierte, sammenhengende og til dels svært rike utforminger av kalkrik lynghei. De biologisk mest verdifulle områdene er avgrenset. For disse er det utarbeidet en skjøtselsplan med mål å bevare de biologiske verdiene. Planen er nært knyttet til Forvaltningsplan for Blomsøy, Hestøysund og Skålvær, og må ses i sammenheng med denne.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
I Bykle kyrkjebygd finnes nasjonalt viktige kulturlandskapsverdier både med hensyn til kulturminner og kulturavhengige arter og naturtyper. Denne skjøtselsplanen konsentrerer seg om landskapsstrukturen og de kulturavhengige naturtypene med tilhørende biomangfold og truete arter, og vektlegger bruken/skjøtselen av kulturlandskapet samt gjenåpning av gjengrodde areal.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Ved Bioforsk Kise har det sidan 2002 vore planta fleire sortsforsøk - både for konvensjonell og økologisk dyrking. Den nye interessa for bruk av ferske solbær har gjort at det har vore gjennomført vurderingar av sortane også for ferskvaremarknaden. Solbær som skal omsetjast som ferske, må ikkje vera for sure, ha store bær og klasar for handhausting. Desse eigenskapane har vore registrerte og vurderte. I tillegg har det vore registrert avling, bærstorleik, løyst sukker (brix) og kartfall frå alle forsøksruter. Så langt har sortane Kristin og Ben Tron synt seg å vera dei beste som spisebær.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Økologiske forsøksfelt med nær 20 solbærsortar vart planta ved Bioforsk Kise i 2002 og 2004 og har vore forsøkshausta sidan 2004 og 2006. Felta har kvart år vore gjødsla med øologisk høngjødsel og vatna etter behov. Det har ikkje vore gjennomført noko tiltak innan plantevern. Avlingane har synt stor variasjon både mellom år og sortar. Fleire sortar har gjeve så lita avling at dei kan vrakast, medan nokre har gjeve stabile og gode avlingar. Kvaliteten har også variert mykje mellom sortane. Sortane med store avlingar har også hatt god kvalitet.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Prøving av nær 20 nye sortar i jordbær ved Bioforsk Kise tyder første året på at det er få av dei nye sortane som er like gode som dei etablerte. Den nye hollandske sorten Sonata var dette året om lag som korona når det gjeld avling. Kvaliteten som ferke bær var litt svakare. forsøket skal halda fram eitt år til.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Standarder utarbeidet av Norsk viltskadesenter ved Bioforsk Nord Tjøtta og godkjent av Direktoratet for naturforvaltning over de fire mest effektive forebyggende tiltakene mot rovviltskader på sau (rovviltsikkert gjerde, vokterhund, tidlig nedsanking, beredskapsareal) ble gjennomgått . Standardene inneholder en detaljert beskrivelse av de enkelte tiltak og en liste med minimumskrav som brukeren må følge dersom han/hun skal vær berettiget tilskudd.