Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Authors
Anette SundbyeAbstract
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er for det meste biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler, samt prøving i småkulturer utført med finansiering fra Handlingsplanen på oppdrag fra Mattilsynet i 2009. I tillegg er det forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Utviklingsprøvingen er finansiert av Bioforsk, importører/tilvirkere av plantevernmidler, produsentgrupper eller av Landbruks- og matdepartementet. For eventuelle restanalyseforsøk som er utført, er kjemiske analyser gjort av Fagseksjon Pesticidkjemi ved Bioforsk Plantehelse. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet, hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser.
Authors
Guro HenselAbstract
På oppdrag for Vestby kommune har Bioforsk Jord og miljø foretatt prøvetaking av bekk og drensvann nedenfor det nedlagte deponiet på åmodt ved Hølen i Vestby. Deponiet var i drift fra 1957- 1978, og det ble deponert husholdningsavfall, industriavfall og slam. Deponiet er godt overdekket med leir-holdige jordmasser og tidligere vurderinger tilsier ingen konflikt mellom deponiet og dagens arealbruk. Det er god avskjæring av overvann, og liten innstrømning av grunnvann til deponiet. Sigevann fra deponiet slippes ut i åmodtbekken sammen med vann fra nedbørfeltet oppstrøms deponiet. Tidligere undersøkelser har ikke påvist utslipp av gass fra deponioverflaten. Etter krav fra Fylkesmannen høsten 2006, er det satt opp et overvåkningsprogram for å følge opp sige-vannspåvirket vann, samt resipienten som er åmodtbekken. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetaking og oppfølging av deponiet i 2008.
Abstract
Vortemjølkrust (Melampsora euphorbiae) vart hausten 2006 for første gong funnen i norske julestjerner (Euphorbia pulcherrima). Soppen gav nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Nokre planter hadde også rusthopar på braktéane. Over 90 % av plantene var smitta i nokre hold. Totalt vart soppen funnen på 12 julestjernesortar. Angrep vart rapportert i 7 gartneri frå Trøndelag og nordover til og med Troms.
Abstract
Dette er en kort oppsummering av været sommeren 2009 basert på data registrert ved Bioforsks klimastasjoner, supplert med noen detaljer fra klimatologiske månedsoversikter fra Meteorologisk institutt. Med vekstsesong mener vi her perioden fra og med mai måned til ut september.
Authors
Maria Bjørkman B. Båth P. Hambäck B. Rämert K. Thorup-KristensenAbstract
Intercropping has been shown to lead to reduced attacks from several pest insects, as for example the turnip root fly (Delia floralis). This study shows that the oviposition of D. floralis can be reduced further if intercropping is combined with a trap crop. Yield losses due to plant competition in the intercropping can be reduced by pruning the roots of the companion plant and by choosing a low competitive companion plant species.
Authors
Eva SkarbøvikAbstract
Tiltaksveilederen for jordbrukspåvirka vassdrag (http://www.bioforsk.no/tiltak) er utarbeidet for å bistå i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann (RDV) i Norge. Målgruppen omfatter derfor først og fremst fylkesmenn og kommuner, men kan selvsagt benyttes av andre interesserte. Tiltaksveilederen er finansiert av Statens Landbruks Forvaltning (SLF), som også var initiativtager til prosjektet. Den er utarbeidet av Bioforsk, samt SLF (virkemidler) og Universitet for miljø og biovitenskap, UMB (økonomi). I forbindelse med arbeidet ble det opprettet en referansegruppe bestående av representanter fra Fylkesmenn, Landbrukskontoret, Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensingstilsyn og Statens landbruksforvaltning. Den offisielle nettsiden for gjennomføringen av Rammedirektivet for vann (RDV) i Norge er Vannportalen. På Vannportalen er det link til Hovedveilederen for tiltak, som gir en komplett gjennomgang av alle prosedyrer, rollefordelinger og tidsfrister for gjennomføring av tiltaksplaner.
Authors
Jan Netland Per RydahlAbstract
Vips-Ugras er en samling av verktøy for å finne fram til optimaliserte blandinger og doser av ugrasmiddel til å bekjempe en gitt flora i vår og høstkorn. Det er nå også tatt høyde for at anbefalingene skal bidra til å forebygge og redusere resistens mot sulfonylurea-herbicid. Et nytt verktøy for sprøyteteknikk er under utvikling.
Authors
Trond RafossAbstract
Jordtemperatur brukes flittig av agronomer for å bestemme når det er på tide å sette i gang tiltak i våronna. Når jordtemperaturen stiger over 5 ºC om våren regnes vekstsesongen for å være i gang. Klimatologer bruker derimot kriterier basert på temperaturen i lufta til å beregne tidspunkt for vekstsesongens start, slutt og lengde. Stemmer klimatologen og agronomens tilnærminger overens?Kan jordtemperaturer tilføre oss kunnskap om klimaendringer utover luftas temperatur?
Authors
Lise AanensenAbstract
Presentasjon av Bioforsk prosjektet; Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduskjson på inngjerdet sauebeite. 3 årig, tredelt prosjekt. Beitekapasitet, beitetaksering, vegetasjonskartlegging, registrering av velferd og helseparametre samt produksjonsresultater i 10 permanente gjerdeanlegg i Nord Trøndelag. Konklusjon: styrt beitedrift er ressurskrevende både arbeidsmessig og økonomisk. Men foreløpige resultater viser at bruk av inngjerda sauebeiter kan gi god dyrevelferd og redusert dødlighet i forhold til bruk av utmarksbeite i rovdyrutsatte områder.Om utforming og krav til rovdyrsikre gjerder og beredskapsareal, og Direktoratet for naturforvaltning sin standarder.Presentasjon av Norsk viltskadesenter
Authors
Gunhild Børtnes Ruth MordalAbstract
Frø, blomst og blad av dill både som frisk og tørka vare vert nytta som krydder. I 2001, 2003 og 2006 testa vi ulike sortar i dill. Det er her vist resultat for tørka blad av dill, med avling per dekar, oljeinnhold med komponenter i den eteriske olja og resultat frå sensorisk testing i 2006.