Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Økt årlig nedbør og hyppigere episoder med kraftig nedbør ventes i Norge som en følge av klimaendringer. Her vises resultater fra studier av hvordan nedbør påvirker mengden av fekale indikatorbakterier og parasittiske protozoer (Cryptosporidium and Giardia) som renner av fra beiteområder for hester. Studiene illustrerer hvordan økt nedbør kan øke faren for at tarmbakterier og potensielt patogene mikroorganismer fra beiteområder for husdyr tilføres overflatevann.
Sammendrag
Klimaendringer tilsier at det blir en betydelig økning i årsnedbør for nedbørfeltene Skuterud, Hotran og Time/Skas-Heigre. Det er viktig å vurdere hvordan grøftesystemer må dimensjoneres for å oppnå et tilfredsstillende avlingsnivå i framtidens klima og samtidig bidra til i å redusere negative konsekvenser av økt nedbør på næringsstofftap og erosjon.
Forfattere
Venche Talgø Gunn Strømeng Juliana Perminow Arild Sletten May Bente Brurberg Maria Herrero Arne StensvandSammendrag
Hestekastanje ble tidligere regnet for å være lite problematisk her i landet, men i de senere årene er det oppdaget en rekke nye sjukdommer. Her gis en kort oversikt over sjukdommene bladflekk, meldugg, antraknose og bakteriekreft på hestekastanje.
Sammendrag
Nye problemer forårsaket av Phytophthora-arter har utløst en rekke fytosanitære undersøkelser i planteskoler, parker og produksjons felter i Norge de siste årene. Flere Phytophthora-arter og nye vertplanter for allerede kjente arter er påvist.
Sammendrag
Begrenset næringstilførsel er viktig for å oppnå grøntarealer med lite behov for slått og skjøtsel. Her presenteres resultater som viser at bruk av små mengder slam og kompost ved etablering av vegetasjon på undergrunnsmasser kan gi sikker etablering av grasvegetasjon med lite behov for skjøtsel.
Sammendrag
Årlig omsettes 7-800 tonn frø av ca. 15 grasarter/underarter til norske grøntanlegg. Rødsvingel, engrapp og flerårig raigras står for mer enn 90 % av omsetningen. Denne artikkelen gir først en oversikt over de viktigste egenskapene til de ulike artene/underartene. Deretter anbefales arter for green, fairway, prydplen, skyggeområder, teesteder, fotballbaner og landskapsformål.
Sammendrag
Gresset i grøntanlegg skades av soppsykdommer og invaderes av ugras. EU har bestemt at integrert plantevern (IPM) skal legges til grunn ved bekjempelse av skadegjørere. Det betyr økte krav til kunnskap og dokumentasjon fordi alternativer til kjemisk bekjempelse må vurderes og anvendes når de er effektive og økonomisk forsvarlige. Definisjon av skadeterskler og overvåking av sykdommer blir en utfordring.
Sammendrag
Grøntmiljø gir et mangfold av positive effekter, men det må framskaffes mer konkret kunnskap om betydningen av grøntmiljø i forskjellige områder og sammenhenger. Hovedutfordringen blir å knytte sammen effektene av mange små tiltak slik at de samlet gir et viktig bidrag til bærekraftig utvikling av urbane områder.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Jordbruksstatistikken er dårleg eigna til å vurdere endringar i grasavlingane over tid, men produksjonen av mjølk og kjøt sett saman med engarealet viser at avlingane må ha gått noko ned dei siste åra. Årsakene til nedgangen er samansette. Dårlegare drenering, auka jordpakking, meir gamal eng, svakare gjødsling, tidlegare hausting og større svinn frå brutto avling på jordet til det som blir tatt opp på fôrbrettet er sentrale faktorar.
Sammendrag
Beiting av planter i vekst er hovedkilde til flerumetta fettsyrer i kjøtt og melk hos drøvtyggere. Lammekjøtt produsert på beiter har et signifikant høyere innhold av omega-3 fettsyren alfa-linolen (ALA), enn lammekjøtt produsert på surfôr/kraftfôr.