Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Analyser viser at smittet med bakterien A. phagocytophilum skjedde både på vår og sommerbeite, men det var flest tilfeller som ble smittet på sommerbeite. Det var flere varianter av bakterien A.phagocytophilum til stede på de prøvetatte gårdene. Tilveksten i perioden vår-høst er svært lav for de ti besetningene. Det er ikke funnet andre faktorer enn smitte med A.phagocytophilum som kan forklare den lave tilveksten og høye tapsprosenten på sommerbeite i de undersøkte besetningene.
Forfattere
Alastair James WardSammendrag
Biogas treatment of animal manure is common in Denmark, but still very little developed in Norway. Due to relatively small herds, large distances and low energy prices, costs are a challenge when constructing biogas plants on farm level in Norway. Residues from food industry may be an option to increase the biogas output. In Tingvoll, ca 120 km southwest of Trondheim, a pilot biogas plant for treatment of animal manure will be built on an organic research farm during 2010. Locally available food waste includes residues from fish oil production. Wax, soap and bleaching earth is available. Wax may also be utilized to replace fossil oil in heating boilers, and may hence be less relevant for biogas purpose. On the other side, bleaching soil and soap may contain elements that are not feasible for the biogas process, or for the biogas residue as a soil conditioner. Hence, wax was selected as the first residue to test for its biogas potential.Contact to the Research Centre Foulum at Århus University, Denmark, was established during a study tour in October 2009. Dr. Alastair Ward and his staff at Foulum conducted a trial with fish wax and cattle manure during December and January 2009-2010. The work was paid by the fish oil producer, GC Rieber Oils, Kristiansund, Norway. Bioforsk Organic Food and Farming, Tingvoll is scientifically responsible for the pilot biogas plant at Tingvoll, and has been the active partner in the contact to Research Centre Foulum from the Norwegian side. Århus University is grateful to GC Rieber Oils for the research task, and the permission to publish this report in the university report series.
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Cloudberry (Rubus chamaemorus L.) is a dioecious perennial plant of the Rosaceae family with a circumpolar distribution. cloudberry fruit consist of up to about 30 drupes, each with a single seed, covered by a hard endocarp. The ripe berry is orange or yellow, soft and high in vitamin C. both the ratio of female plants, number of pollinating insects and fruit development is much influenced by climatic factors causing large variation in annual yields. cloudberry is mainly collected from natural stands, but there is an increased interest in cultivation and commercial cultivation tecchniques. Cultivation and plant breeing on cloudberry have been carried out for several years at Bioforsk nord, and has resulted in the release of four commercial varieties, including two male (Apollen and Apollto) and two female (Fjellgull and Fjordgull) varieties. These varieties have been selected for increased productivity by using profuse flowering, berry size and shooting capacity as criterions. In addition, the female varieties have been selected for the number of pistils per flower and the male varieties by the number of stamens per flower. Currently a new group of clones are evaluated with the aim of finding new cultivars for release. The clones are collected from different parts of Norway, as well as from England and Spitsbergen. Preliminary results from harvesting 2005, 2006, 2007 and 2008 indicate good production potential for some of the tested clones. There are two main aproaches for cloudberry cultivation; exploitation of natural cloudberry stands and the second is based on planting of improved plant material. Both approaches require fertilization and soil cultivation. Methods for propagation of material have been developed as well as a guide for greenhouse production of cloudberries. Recently attempts to cultivate natural stands of European blueberry (Vaccinium myrtillus) have been initiated. The fields are both on forest soil and on cultivated soil and are situated in North- Mid- and South-Norway.
Forfattere
Pål Thorvaldsen Samson Øpstad Arve Aarhus Erling Meisingset Åsmund Austarheim Hans Lauvstad Magnus MoSammendrag
Hovudmålsetjinga med prosjektet ”Kostar hjorten meir enn han smakar?” er å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter som hjorten representerer for den enkelte grunneigar, og samla innafor eit avgrensa område (storvald). Som referansevald for berekningar av nytte- og kostnadsverdi har ein nytta Eikås storvald i Jølster kommune. I valdet vart skadeomfanget etter beiting av hjort berekna på all innmark og all granskog i hogstklasse III og IV, samt furu i hkl II. Verdien på ein foreining grovfôr vart relatert til prisen på kraftfôr med eit fråtrekk for sparte haustekostnadar, og fastsett til 2,28 kr. Når ein la denne prisen til grunn vart avlingstapet berekna til 109 kr pr daa i snitt for all innmark i valdet. I desse berekningane har ein teke omsyn til kostnadar knytt til auka behov for engfornying og ein har teke omsyn til at beiting i attleggsåret gir eit avlingstap som vert akkumulert i dei etterfølgjande engåra. Resultatet for skog synte at dei årlege kostnadane på gran i hkl III og IV i snitt var kr 26,60 pr daa og på furu kr 2,80 pr daa, når ein legg til grunn veksetida fram til kulminasjon og hogst. Desse resultata er først og framt gyldige for Eikåsvaldet med dei tilhøva ein finn der i høve til bestandstettleik av hjort, arealfordeling og korleis jord- og skogbruk vert praktisert ved dyrking av eng og skjøtsel av skog, mellom anna så er truleg resultatet frå furu noko lågt på grunn av underoptimalt tretal i dei takserte bestanda. Det samla skadeomfanget i valdet vart samanstilt med inntektene generert gjennom jakt og utleige av jaktløyve. Dette ga eit knapt overskot for valdet på 33 839 kr pr år.
Forfattere
Mari Greta Bårdsen Anne-Kristin LøesSammendrag
In October 2007, the municipality of Trondheim, Norway decided to increase the public consumption of organic food. The share of public schools and kindergartens offering organic food should be increased by 20 % within 2011, as compared to 2007. Trondheim has for several years had an ambitious aim to increase the consciousness among children and youth about environmental issues, and the project “Children‟s Green City” had been an important tool in this work. The decision made it relevant for the research project “innovative Public Organic food Procurement for Youth” (iPOPY) to use Trondheim as a research case. This report describes the background for the municipal decision about organic food, and what has been done to implement it. Several employees in the municipality and other stakeholders have been interviewed. Even if the decision puts up a quite modest goal, there are several challenges to achieve it. The point of departure (how much organic food was served by kindergartens and schools in 2007) is unknown, and hence the progress is difficult to measure. In the public purchasing agreement, the municipality has obliged its appointed wholesaler to offer organic products. The intention was that the units (e.g. schools) would get easier access to organic food, and that the demand would increase, making it possible for more local farmers to convert to organic. Purchasing agreements are an important tool, but they have to be carefully designed and developed with time. The largest challenge to achieve the organic goal in Trondheim is to motivate actors who may influence the purchase of food, and to anchor the intentions in the decision in such a large organisation as the municipality is. A committed and continuous effort is required. Education and training of staff in charge of food serving in schools and kindergartens is a fruitful strategy, which has been used successfully by Children‟s Green City for several years.
Forfattere
Ingvild Wartiainen Camilla Tobiassen Henrik Brøseth Mari Bergsvåg Siv Aarnes Hans Geir EikenSammendrag
I 2009 ble det for femte år på rad samlet inn ekskrementer og hårprøver fra brunbjørn gjennom det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt. I tillegg ble det samlet inn vevsprøver fra døde bjørner. Innsamlingen i 2009 omfattet alle fylker i Norge der brunbjørn var antatt å være observert, og resultatet av innsamlingen var totalt 1417 prøver (980 ekskrementprøver, 415 hårprøver og 22 vevsprøver). Prøvene ble DNA analysert med 8 mikrosatellitt markører og en kjønnsspesifikk test. Av de 1417 prøvene var 891 (63 %) positive for brunbjørn, noe som er en betydelig økning i forhold til antall positive prøver fra innsamlingen i Norge 2008 (53 %). DNA profilene identifiserte 164 ulike individer i 2009, 49 hunnbjørn og 115 hannbjørn, hvorav 57 % var tidligere kjent fra Norge. Prosentandelen gjenfunn varierte i de ulike fylkene, med høyest andel gjenfunn i Finnmark (75 %) og lavest i Sør-Trøndelag (37 %). Sammenligning av prøvemateriale fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i Norge og det Skandinavisk bjørneprosjektet viste at 31 individer påvist i Norge 2009, trolig er identisk med individer tidligere påvist i Sverige. Det ble observert en nedgang i antall påviste individer i Finnmark og Hedmark i forhold til tidligere sammenlignbare innsamlinger, mens fylkene Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Oppland alle hadde en økning i antall påviste individer. Hunnbjørner ble i samsvar med tidligere års DNA undersøkelser, påvist kun i begrensa og spesifikke geografiske områder i Finnmark, Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, mikrosatellitt, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, microsatellite, monitoring, Norway
Forfattere
Sissel Hansen Marina A. BlekenSammendrag
The sources of N2O in agricultural soil and strategies to reduce emissions are summarised. The main source of N2O in agricultural soil is denitrification. Conditions for N2O emissions are readily available nitrogen (mainly NO3), a partly anaerobic environment, and readily available carbon. The portion of N2O is greatest with low pH. To decrease N2O emissions from agriculture it is important to increase utilisation of applied nitrogen. Improved utilisation of available manure, reduced nitrogen surplus and improved growth conditions such as soil structure, drainage, and pH are important in this. Data from a longterm field trial with different fertilization and soil compaction are presented. The soil was experimentally compacted by two passes with a tractor, wheel by wheel, shortly before fertilization. Gas fluxes at the soil surface were measured by the soil cover method. In the NPK treatment, soil compaction by tractor traffic in this moist soil increased by two- to threefold the observed N2O emissions per kg of dry matter of feed produced. In cattle slurry treatments the effects of soil compaction on N2O emissions were less pronounced. The observed N2O emission per ha and per unit of production were higher with conventional fertilization than with fertilization adapted to organic dairy farming.
Sammendrag
Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder. Hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store utmarksarealer. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de sju ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales to metoder under norske forhold: vokterhunder på patrulje og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauene går i flokk og er dermed tilpasset det norske beitebruket. Den sistnevnte metoden krever en omlegging av beitedrifta, men har imidlertid vist seg å ha bedre tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En beskrivelse over sosialiseringsopplegget i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.
Forfattere
Britt I.F. HenriksenSammendrag
Bakgrunnen for denne vurderinga er spørsmålstillinga i Høringsnotat fra Mattilsynet - Forslag til nye regler om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter: "Bør kravet om at kalven skal kunne die fra mora minst tre dager etter fødselen videreføres, jf. §15 i forslaget til ny forskrift? Hvis ikke, bør det stilles andre krav til forhold rundt behandling av kalver og diing?" § 15. Fôring med melk til kalver Kalver skal kunne die i minst 3 dager etter fødselen. Ved kortere dieperiode enn 1 måned skal kalver kunne drikke av smokk frem til de er 1 måned gamle. Regelverksutvalget for økologisk produksjon ønskjer ei grundig vurdering av fordelar og ulemper knyta til §15 i samband med høringa. Vidare er det gjort ei vurdering av ulike påstandar ut frå litteratur og svar frå spørjeundersøking om diing som vart sendt vinteren 2009/2010 til alle økologiske mjølkeprodusentar. Spørjeundersøkinga var knyta til eit kunnskapsutviklingsprosjekt ved Bioforsk økologisk og Ku-kalv-prosjektet leia av Veterinærinstituttet, finansiert av MATFONDAVTALEN. Konklusjon: Det anbefalast å vidareføre kravet om diing. Anbefalinga er gjort ut frå vurderinga av fordelar og ulemper med regelen om tre dagars diing og at det pågår eit forskingsprosjekt finansiert av MATFONDAVTALEN som skal sjå på helseeffektar og dyrevelferd knyta til diing, og praktiske løysingar for å redusere stress ved fråskiljing ku-kalv. Ein bør vurdere krav om ekstra tilførsel av råmjølk rett etter fødsel i tillegg til diing, for å sikre at kalven får tatt opp nok av dei viktige immunstoffa som særleg er i den første råmjølka. Når ein etter kvart får resultat frå Ku-kalv-prosjektet bør ein vurdere om det er forskingsresultat som tilseier at regelen om tre dagars diing bør takast opp til vurdering igjen, og om ein bør sette krav knyta til fråskiljinga mellom ku og kalv.
Forfattere
Maria Strandberg Trygve S. Aamlid Demie Moore Coen J. Ritzema Jeremy KnoxSammendrag
WATEURF - Water And Turf - Efficiency and Use Reduction for the Future - is lead by the Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) in cooperation with Bioforsk, Aquatrols, Alterra, Wageningen University and Cranfield University. The network was initiated to bring stakeholders and researchers together around the issues of water and turf, and to define a strategic research agenda related to sustainable use of water in the maintenance of turfgrass. Managed turfgrass areas such as golf courses, sport fields and public parks are valuable social, environmental and economic resources, however, they require substantial quantities of water and often border or contain bodies of water. Consequently, managed turfgrass is increasingly scrutinized regarding consumption of, and impact on, water resources. WATEURF"s goal is to provide science based information on integrated management practices, based on existing knowledge and new research results, to reduce water consumption, protect water quality and document the effects of well managed turfgrass areas on water resources. Based on STERF´s model of bringing stakeholders and researchers together, and defining and implementing a strategic research agenda, WATEURF will develop opportunities for direct involvement by golf and other turfgrass sectors. Information generated will be used with various measures for training and education.