Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1987
Forfattere
Kristian Bjor Magne HuseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Romanus C. Ishengoma Ludvik NagodaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Langerud Martin SandvikSammendrag
Rapporten omhandler resultater fra et feltforsøk der granplanters vekst og skadefrekvens etter en sesong i veksthus ble vurdert mot vekstmedienes fysiske egenskaper. Forsøket var lagt opp på bakgrunn av resultater fra forsøk i vekstkammer. Tre vekstmedier (torv, torv/perlite og torv/mineralull) ble kombinert med dyrking på henholdsvis luft- og sandunderlag. Det viste seg at presisjonen under preparering og fylling av vekstmediene var lite tilfredsstillende, med betydelig variasjon i tetthet og blandingsforhold. Videre var gjødselvanningen sparsom gjennom hele sesongen. Med de begrensninger som de praktiske rutiner satte, var resultatene i overensstemmelse med tidligere resultater fra laboratoriet. På luftunderlag var veksten størst og skaden på røttene minst ved dyrking i torv/mineralull. På sandunderlag ga torv/mineralull de minste plantene med de største rotskadene. Planter dyrket i torv tålte dyrking på sandunderlag bedre enn etter dyrking i de andre vekstmediene og i torv vokste plantene bra med lite rotskader også på luftunderlag. Planter dyrket i torv/perlite hadde generelt mer rotskader enn planter dyrket i andre mediene, men de negative effekter av sandunderlag på vekst og skadefrekvens var tydelig også i torv/perlite.Det var i materialet signifikante, negative korrelasjoner mellom plantenes tørrvekt og andel av gassfylte porer i torv/perlite og torv/mineralull ved avsluttet vekstsesong. Dette tydet på for lav gjødselvanningsintensitet for disse mediablandingene. Andel salgsplanter i de ulike ledd ved sesongavslutning ble summert opp etter gjeldende vrakingsregler. På sandunderlag rangerte vekstmediene seg (% salgsplanter) slik: Torv/mineralull (24%), torv/perlite (33%) og torv (58%). Tilsvarende på luftunderlag: Torv/perlite (55 %), torv (83 %) og torv/mineralull (94%).
Forfattere
Sveinung NerstenSammendrag
Ved opplegg og gjennomføring av systematiske prøveflatetakster er størrelsen av den tilfeldige feilen - middelfeilen - på volumet av sentral betydning. For på forhånd å kunne få et estimat på hvor stor middelfeilen er ved et bestemt prøveflateantall, må en ha et anslag på størrelsen av variasjonskoeffisienten. De variasjonskoeffisienter en har benyttet de siste 15 årene, når opplegg for prøveflatetakster skal utformes, ble satt opp i 1970 på grunnlag av tidligere norske undersøkelser og undersøkelser fra Finland. På grunn av større jevnhet og større volum pr. dekar, er det grunn til å tro at variasjonskoeffisientene i dag er endel lavere. Materialet som ligger til grunn for undersøkelsen er takster utført av en del Skogeierforeninger og av Skogbruksforeningen av 1950. Det er innsamlet data fra i alt 37 takster i 9 fylker. Taksert areal er i alt 1,4 mill. dekar, og antall prøveflater i hogstklasse III-V er 16014. Prøveflatestørrelsen i hogstklasse III er 100 m2, mens den i hogstklasse IV-V for det meste er 200 m2. De utførte beregninger viser at i Øst-Norge er variasjonskoeffisienten for 200 m2 flater ca. 15 prosentenheter lavere i dag enn det en antok var tilfelle i 1970. Den gjennomsnittlige variasjonskoeffisienten for 200 m2 flater er ca. 50 prosent. Den øker med synkende boniteter, og er høyere i glissen skog enn i tett skog.