Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1987
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore Kaasen Jon DietrichsonSammendrag
I 1969 ble det plantet tre treslagsforsøk i Aust-Agder. Feltene ligger 4, 26 og 35 km fra Sørlandskysten, 70, 230 og 270 m o.h. og på gode boniteter (Tabell 1). Treslagene er gran, hvitgran, svartgran, fjelledelgran, douglasgran og contortafuru. Av hvert treslag er det seks provenienser. Hele materialet, dvs. 36 ulike sortskategorier, er plantet på alle tre stedene. Forsøkene er blitt fulgt med målinger fram til 1984. Våren 1971 ble det foretatt klassifikasjon av tidligheten på alle treslagene unntatt contortafuru. Fra våren 1972 og 10 uker utover sommeren ble skuddstrekningen målt på samtlige sorter. I 1975, \"80 og \"84 ble det foretatt høydemålinger. I 1984 ble det i tillegg foretatt en klassifisering av stammefeil og skader. Resultatene er vurdert og relatert til feltforsøkenes beliggenhet og klima. Contortafuru er det treslaget som gjennomsnittlig har vokst best på alle felt. Deretter følger svartgran og gran. Alle de øvrige er underlegne. Mellom treslagene er det påvist svært store forskjeller i vekstrytme, overlevelse, skader og vekstutvikling. Hvis en tar hensyn til dette er gran det beste skogstreet. De forskjellige treslagene har som ventet ulik toleranse til de tre vokseplassene. Det vil si at det er et klart samspill mellom treslag og planteplass. Særlig er jordsmonnet og klimaet på et av feltene, Jerpedalslia, for dårlig for de prøvete granproveniensene (Fig. 7). I tillegg til valg av beste treslag på mest passende planteplass er valg av best mulig proveniens viktig. Det er for eksempel påvist høydevekstforskjeller på opptil 80 % mellom provenienser av fjelledelgran. Forskjeller på ca. 20-30 % er svært vanlig innen de øvrige treslagene. Forskjellene er statistisk sett signifikante, og det er lite samspill. Det vil si at den proveniens innen et gitt treslag som vokser best eller dårligst på et sted oftest også vil gjøre dette på alle de andre stedene (Fig. 7). Variasjonen i tidlighet og skuddstrekningsforløp viser klart at forskjellige treslag og provenienser har ulike forutsetninger for å utnytte vekstklimaet på de undersøkte plantestedene. Mellom de tre stedene, seks treslagene og seks proveniensene av hver, ble det i ekstreme tilfeller påvist tidsforskjeller i vekstutviklingen på ca. seks uker. Arbeidet viser viktigheten av at dyrkningsverdien av alle plantematerialer blir testet på forhånd.
Forfattere
Erik Christiansen Richard H. Waring Alan A. BerrymanSammendrag
Bark beetles are among the few native insects that can kill large numbers of trees in a single year. The present paper reviews recent work on the relationship between conifer resistance to bark beetle attack and tree vigor, e.g. in terms of wood production per unit of foliage. Experimental studies in the Pacific Northwest and the southeast U.S.A., and in Norway, are drawn upon to show that tree resistance to attack may be closely related to the amount of current and stored photosynthate that is available for defense. An experimental approach is advocated to critically test the relationship between host-tree resistance and the limitations on the transfer of critical resources to the site of attack.
Forfattere
Trondur G. LeivssonSammendrag
Undersøkelsen ble gjennomført i desember 1985. Deltakerne fikk forelagt et spørreskjema til besvarelse foruten å skulle vurdere utstilte juletrær og pyntegrønt. I alt foreligger 420 besvarelser. Omsetningen av juletrær over torg i dette området er beregnet til ca. 280.000 trær eksl. institusjonsmarkedet. Sterkt senket pris vil trolig ikke øke omsatt mengde nevneverdig. Forbrukerne oppfatter her et beløp på opp mot kr. 200 som maksimumpris for et juletre.Holdningen til om man vil betale mer for norskprodusert vare er omtrent jevnt fordelt, ca. 1/3-del hver, for og imot. To og tre uker er det mest vanlige å beholde juletreet inne. Dryss, fulgt av tradisjon, oppgis som hovedårsak for at juletreet kastes. Over halvparten vil ikke betale mer for å få trær med bedret holdbarhet, godt 40 % vil betale opp til kr. 100. Vanlig gran (Pice abies) er en klar favoritt som juletre fremfor furu (Pinus sylvestris) og edelgraner (Abies sp.). Form og tetthet er viktigste kriterier når folk velger sitt juletre. Over halvparten foretrekker juletrær som er knapt 2 m høge, og ca. 1/3-del trær som er 1 - 1,5 m. Omtrent halvparten foretrekker et juletre med middels vid form, og ca. 1/3-del et tre med smal form. Pinus nigra, i likhet med furu ellers, er lite populær som juletre i denne del av landet. Picea omorika er heller ikke særlig etterspurt, men kan prismessig sammenlignes med vanlig gran. Abies nordmanniana er populært som juletre og kan prismessig vurderes inntil 100 % høgere enn vanlig gran. Hele 63 % av de spurte kjøper ikke pyntegrøntgrener til jul. Undersøkelsen gjør ikke noe forsøk på å estimere omsatt mengde pyntegrønt. Abies procera er den mest foretrukne arten som pyntegrønt. A. veitchii og A. amabilis oppnår også god plassering. Om man vurderer dette arbeidet mot offentlig befolkningsstatistikk, virker undersøkelsen godt gjennomført når det gjelder utvalgets størrelse og sammensetning.
Forfattere
Finn Roll-Hansen Helga Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Hensikten med denne undersøkelsen har vært å belyse hvor stor andel av ospetømmeret som er egnet til skurlastproduksjon, hvilken tømmerdimensjon og kvalitet man kan forvente og eventuelle forhold som vanskeliggjør utnyttelse av osp til skurlastproduksjon. Undersøkelsen er utført i kommunene Froland, Tvedestrand og Vegårshei i Aust-Agder. Registreringene ble i det vesentlige foretatt i tilfeldig utvalgte bestand- ialt 58 bestand. I hvert bestand ble det lagt ut 400 m2 store prøveflater (sirkelflater). Innen hver prøveflate ble diameter i brysthøyde og høyde målt på alle trær med brysthøydediameter større enn 5 cm. På de trær som inneholdt skurtømmer, ble bestandspåvirkning, høyde til kronegrense, kvist og skurstokkenes lengde og kvalitet registrert. Tilfeldig utvalgte prøvetrær innen hver prøveflate ble felt, og skurtømmerdelen kappet i 1 m\"s seksjoner. På prøvetrærne ble diametre (ved rotavskjær og i toppen av hver 1 m\"s seksjon), alder, barktykkelse, krok, kvist og evt. skader (insektskader og råte/misfarging) registrert. For de trær som inneholdt skurtømmer, var midlere brysthøydediameter 24,8 cm, midlere høyde 19,2 m og midlere stammevolum 508,2 dm3. Midlere kronehøyde og kronelengde var henholdsvis 10,3 m og 45,9%. Midlere avstand fra rotavskjær til nederste tørre og friske kvist var henholdsvis 2,7 og 10,1 m. Midlere antall tørre og friske kvister innen den kvistrikeste 1,5 m\"s seksjon var henholdsvis 6,9 og 0,2. Største antallet av tørrkvister (3,7) forekom i høydenivå 20,1-30% av trehøyden. Antall friske kvister var størst (0,3) i høydenivå 40,1-50% av trehøyden. Kvistdiameter 1-2,9 cm var vanligst for tørrkvist. For frisk kvist var kvistdiameter 3-5 cm dominerende. Kvistdiameteren økte med høyden over rotavskjær. Dobbel barktykkelse i brysthøyde var i middel 25,0 mm. Henholdsvis 10,7 og 21,4% av prøvetrærne var angrepet av stor ospebukk og ospevedflue. I 82% av prøvetrærne forekom det råte/misfarging. Hos 49% av disse trærne utgjorde utbredelsen av råte/misfarging mindre enn 5% av stokkvolumet. Rotstokkenes midlere midt- og toppdiameter var henholdsvis 23,8 og 21,2 cm (m.b.). For midt- og toppstokker var de tilsvarende diametre 20,1 og 17,6 cm (m.b.). Stokklengden var i gjennomsnitt 3,7 og 3,4 m for henholdsvis rotstokker og midt-/toppstokker. Midlere stokkvolum med bark var 197,3 dm3 for rotstokker og 174,4 dm3 for midt-/toppstokker. Skurtømmerandelen basert på ytre kriterier (dimensjon, kvist, krok m.v.) var i gjennomsnitt 62,6%. Når man tok hensyn til råte/misfarging, ble andelen skurtømmer redusert til 35,3%. Når det gjelder rotstokker, ble ca. 11% av stokkantallet, eller ca. 22,5% av volumet, klassifisert innenfor de to beste kvalitetsklasser. Tilsvarende tall for midt- og toppstokker var henholdsvis 3,0 og 3,3%. For liten dimensjon var den hyppigste årsak til sortimentsovergang fra skurtømmer til massevirke. Midlere krok (pilhøyde) var henholdsvis 3,8 (P2) og 6,1 cm (P4).
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag