Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KværnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Internasjonalt har vegetasjonssoner langs vann og vassdrag vist seg å være et effektivt tiltak for å redusere overflateavrenning fra jordbruksarealer. Forsøk har imidlertid for det meste vært gjennomført over kort tid eller i land med andre klimatiske forhold. Det var derfor behov for å klarlegge renseeffekten til vegetasjonssoner i Norge. Det ble anlagt 3 avrenningsfelt i 1990-91 hvor effekten av vegetasjonssoner skulle undersøkes. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra disse forsøksfeltene og søker også å gi en status på dette fagfeltet i Norge. Målsettingen med prosjektet er 1) Undersøke langtidseffekter av vegetasjonssoner som rensetiltak 2) Klarlegge vegetasjonssoners evne til å holde tilbake og oppta næringsstoffer og sedimenter over tid med spesiell vekt på i hvilken grad sedimentasjon er en vedvarende prosess og 3) Finne optimal bredde på vegetasjonssonen. Resultatene viser at det ikke er noen synlig nedgang i renseeffekt over tid i vegetasjonssonen. Det er sannsynlig at avrenningsforhold gjeldende år påvirker renseeffekten sterkt. Dette gjelder både for næringssalter og partikler. Dette styrker hypotesen om at tidligere sedimentert materiale i vegetassjonssonen ikke vaskes ut ved en senere avrenningsepisode. Partikler er den parameter som har variert minst i renseeffekt over tid. Det anbefales 5-10 m brede vegetasjonssoner. Ved store avrenningsmengder ved forsenkninger i terrenget eller store hellingslengder, kan det være aktuelt å øke bredden til 15 m. Det er foreløpig ingen klar forskjell i renseeffekt mellom en vegetasjonssone bestående av trevegetasjon sammenlignet med grasvegetasjon. På bakgrunn av innledende forsøk om forskjellig vegetasjonstype, anbefales vegetasjonssoner bestående av tett undervegetasjon av gras med spredt planting av lysåpne løvtrær. Det var signifikant høyere renseeffekt i vegetasjonssone om sommeren med vegetasjon i sterk vekst kontra høsten med vissen vegetasjon. Renseeffekten for næringsstoffer i vegetasjonssonen avtok med økende avrenningsmengde tilført sonen. Det var ingen signifikant forskjell for partikler. Det var ingen forskjell i renseeffekt gjennom vegetasjonssona med forskjellig hellingsgrad. Det er sannsynlig at tettheten i vegetasjonsdekke hadde større betydning enn forskjell i hellingsgrad. Det var større infiltrasjonsevne i vegetasjonssonen sammenlignet med åker i overkant av sonen. Større infiltrasjonsevne reduserer andelen overflatestrømning gjennom sona.
Forfattere
Sverre Skoklefald Øystein Dale H. Bjaanes B. Toverud S. Søgnen J. Bjørndal K. Tilley Rune GrovenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trine EggenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roar LinjordetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola BørsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Veisten Hans Fredrik HoenSammendrag
Fleirsidig skogbruk, barskogvern og oppretthalding av artsmangfaldet har dei siste åra vore livleg debattert av alle med interesse for norsk skogbruk. Eit sentralt spørsmål er kor stor vekt ein skal legge på dei miljøgoda som skogen produserer i tillegg til trevirke, og på kva grunnlag ein kan velja mellom produksjon av trevirke og andre gode. I denne rapporten blir det sett på kva haldningar det norske folk har til skogtilstanden og nokon av dei miljøgoda som skogen produserer. Det er dessutan forsøkt å estimere samfunnsøkonomiske verdiar av å auke omfanget av - eller kvaliteten på - slike miljøgode. Denne verdsettinga vart gjennomført ved å spørje direkte om betalingsviljen for meir omsynsfulle skogbruksmetodar, skogvern og artsvern. Til grunn for estimeringa ligg to nasjonale spørjeundersøkingar, som bygger på metoden for betinga verdsetting. Den første av spørjeundersøkingane dreide seg om haldningar til - og betalingsvilje for fleirsidig skogbruk og barskogvern (SKOG). Resultata frå denne indikerer relativt låg grad av konflikt med omsyn til skogtilstanden i Noreg (november 1990). Av dei moglege endringane presentert som følge av barskogvern og meir omsynsfull skogsdrift, rangerte respondentane `vern av trua og sjeldne plante- og dyreartar` og `vern av urørt skog for våre etterkomarar` høgast. I valet mellom skogvern-alternativ, havna klart flest på det mest omfattande alternativet til Barskogutvalet. Den maksimale betalingsviljen (MBV) for meir omsynsfulle skogbruksmetodar blei estimert til 257 kr i snitt per hushald og år med justering i forhold til oppgjeve hushaldsinntekt, medan medianen er lik 50 kr. Her var det ein signifikant forskjell i MBV mellom underutval grunna spørsmålsrekkefølga. Som ei oppfølging av spørjeundersøkinga om fleirsidig skogbruk og barskogvern, ville ein i den andre fokusere på den miljøendringa i skogen som vart høgast rangert: `vern av trua plante- og dyreartar`. Hovudspørsmålet i denne andre nasjonale spørjeundersøkinga (ART) dreide seg om betalingsviljen for å verne alle dei trua artane i norsk skog. Det vart lagt vekt på å teste for feilkjelder knytta til betinga verdsetting, mellom anna ved å spørje om betalingsviljen for einskilde artar og artsgrupper før hovudspørsmålet. Den maksimale betalingsviljen (MBV) for å verne alle dei trua plante- og dyreartane vart, med inntektsjustering, lik 1044 kr per hushald og år, med medianen lik 250 kr. MBV er signifikant forskjellig avhengig av om det vart vist eit kort med ulike kronebeløp i samband med spørsmålet om betalingsvilje eller ikkje. Mellom alternativ for å grunngje betalingsviljen nemnte dei fleste `vi har eit ansvar overfor våre etterkomarar` og `viss artar forsvinn kan det forstyrre samspelet i naturen`.