Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1995

Sammendrag

Det norske Overvåkingsprogram for skogskader har vært i drift i 10 år. Formålet har generelt vært å overvåke skogtilstanden i relasjon til luftforurensninger. Registreringer av skogtilstanden er gjort i et landsrepresentativt flatenett, et nett av fylkesvise lokale flater og et nett av intensive forskningsflater. Resultater fremkommet siden 1992 rapporteres og sammenholdes tildels med resultater fra tidligere år. Vitaliteten beskrevet ved utvalgte kriterier har fortsatt vist en nedadgående tendens, med fortsatt redusert kronetetthet og flere misfargete trær, særlig for granskogen. De norske resultatene samsvarer med en generell utvikling ellers i Europa, og ligger stort sett nær de tilsvarende for de øvrige nordiske land. Tilveksten har økt i de senere år, men ikke i alle landsdeler. Det er ikke registrert noen unormal avdøing av trær i de norske skogene. Alle forhold tatt i betraktning synes det rimelig å anta at de fleste norske skogøkosystemene generelt har en relativt god status. Det er imidlertid områder i den sørøstlige del av landet som viser indikasjoner på en noe dårligere tilstand enn andre steder, og samtidig viser tildels negative endringer over siste femårsperiode. Dette er områder med høy belastning av luftforurensninger og lav naturlig tåleevne mot forsuring. Skogens helsetilstand avhenger i stor grad av jordsmonn, trealder, klima, skadegjørere og andre naturlige stressfaktorer. Tilførsler av luftforurensninger vil komme i tillegg til, og i samspill med disse faktorene. Trolig må det bestemte utløsende faktorer til, for at synlige ytringer skal bli dannet. Forurensningenes virkelige bidrag er derfor ytterst vanskelig å fastslå, men det betyr på ingen måte at deres betydning må nedvurderes.

Sammendrag

Nitrogen has been added to a forested 0.52 ha headwater catchment at Gårdsjön on the southwest coast of Sweden to study the ecosystem response to elevated nitrogen deposition. The catchment is dominated by naturally generated, mixed-age conifers, mainly Norway spruce, with Scots pine in dry areas. After a pre-treatment period of about 1 year, nitrogen was added to the whole catchment as ammonium nitrate by means of sprinklers at an intensity of 3 mm h-1 (average concentration 230 mmol N1-1). Total nitrogen input as throughfall to the catchment increased from the ambient 12.5 kg N ha-1 year-1 in the pre-treatment year to a total of 47.3 kg N ha-1 year-1 in the treatment years. Soil solutions were collected using tension lysimeters at four locations covering a moisture gradient from the dry upper to the wet lower parts of the watershed. Results from these locations were compared with soil solution composition at two locations in a nearby control catchment. After 2 years of nitrogen addition, the volume-weighted average nitrate concentrations in the treated catchment were higher than the pretreatment values, especially in the upper soil. Concentrations showed a progressive increase over time. The lack of the same increasing trend in the control catchment precludes natural variations in climatic conditions as the main cause for this increase. Relative to inputs, nitrate concentrations in soil solution were low and showed large variations between the drier and wetter locations. Differences in nitrate concentrations between pre-treatment and treatment periods declined with soil depth, indicating that most of the added nitrogen was consumed in the upper soil. The results from soil solution do not indicate increased nitrogen leaching below the rooting zone in the treated catchment and thus based on these results alone there is as yet no indication of nitrogen saturation.