Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1989

Sammendrag

Hensikten med arbeidet har først og fremst vært å lage nye fotovolumfunksjoner for gran og furu i de viktigste skogdistriktene i Norge. Rapportens del I gjengir resultatet av dette arbeidet. 939 flater er totalklavet, og totalt volum på flatene er beregnet. Flatestørrelsen er enten 1000 m2 eller ca. 700 m2. Flatene er avmerket på flyfoto i målestokk ca. 1 : 15000, og fotogrammetriske målinger er utført på disse. Målingene er utført i to separate serier. I 1. måleserie er annen ordens stereoinstrumenter benyttet (Wild B8 og Santoni IIc), og i 2. måleserie tredje ordens stereoinstrumenter (Santoni SMG 10). Alle observatørene har målt middelhøyde på flatene. Kronedekningsprosenten er estimert enten skjønnsmessig (`flytte-metoden`) eller ved å sammenligne med en spesiell mal. I tillegg har tre observatører bestemt gjennomsnittlig kronediameter ved hjelp av et punktdiagram trykt på plastfolie. Variansanalyser har vist signifikante forskjeller mellom personer for de fleste fotoestimerte parametrer. Volumfunksjonene er basert på gjennomsnittsverdien av to observatørers målinger i 1. måleserie, og gjennomsnittet av tre observatørers målinger i 2. måleserie. Bestandshøyde og kronedekningsprosent er funnet å være de klart viktigste forklaringsvariablene. Andre variabler bidrog lite eller ingenting til å forklare volumet. Testing av funksjonene tyder på at volumet på enkelte prøveflater kan estimeres med et standardavvik på ca. 30 %. Da risikoen er stor for systematiske feil, bør det fotoestimerte volumet alltid korrigeres ved hjelp av markmålinger. Rapportens del II redegjør for resultatene av en undersøkelse omkring nøyaktigheten av bestandsvise volumestimater fra flybilder. Som regel vil de bestandsvise verdiene være mer interessante enn registreringer på mindre flater, da flybildetaksten som oftest vil komme i stedet for bestandstakst med relaskop i forbindelse med driftsplanlegging. Materialet som ligger til grunn for undersøkelsen er 40 totalklavede bestand, overveiende grandominerte. I disse bestandene er middelhøyde og kronedekningsprosent registrert på flybilder ved hjelp av et analogt kartkonstruksjonsinstrument av type Wild B8. Ut fra målingene på de 40 bestandene er gjennomsnittlig fotoestimert volum pr. bestand beregnet til 20,0 m3/daa, mens tilsvarende markmålt volum er 20,5 m3/daa. Standardavviket for differansene mellom fotoestimert og markmålt volum er funnet å være 5,5 m3/daa. Holdes to bestand med særlig store avvik utenom beregningen, synker dette standardavviket til 4,1 m3/daa. Resultatene viser seg å stemme relativt bra overens med tilsvarende undersøkelser i Sverige.

1988

Sammendrag

The vegetation in a beech forest, Fritzøehusparken, is analysed using one hundred sample plots, each 25 m2, distributed by a restricted random procedure. Percentage cover and frequency in subplots are used for quantification of species amounts, and their relative performance are evaluated. Advantages of choosing frequency in subplots are discussed.Thirteen environmental variables are measured from each of the sample plots. The vegetation is divided into four topographical/ecological types. This classification served as a reference in the further treatment. Ecological gradients corresponding to the most important vegetational gradients in the beech forest are identified by means of DCA ordination followed by statistical interpretation. Two main complex gradients were recognized; (1) the gradient in nutrient conditions, and (2), the gradient inlitter-wind conditions. The advantages of using DCA and statistical interpretation with integration of ecological measurements are emphasized.

Sammendrag

During 1979-82 seven field tests were carried out at 69°N in Norway (Table 1). Four tests included seeding of Pinus sylvestris under plastic cones (K) and funnels (T) compared to seeding without cover (S) and plug planting (P) (see Fig. 1). Three field tests included seeding of Picea abies in funnels located in virgin vegetation in birch forests on the hillsides. Here the seeding in funnels was compared to plug planting. The plant percentage means the percentage of seeds forming plants up to the first autumn. The germination percentage of the seed used has been 92.5% to 95.0%. The number of pine seeds per spot was four seeds in cones and funnels, and 15 seeds in open sowings on scarified patches. Six spruce seeds were used in each funnel in the tests on the hillside. The survival percentage means the percentage of cones, funnels or patches with one or more living plants. The vegetation type of the areas of pine plots is Vaccinio-Pinetum boreale, and on spruce areas Eu-Piceetum abietis-subass. dryopteridetosum. The seeding in cones (Method K) has turned out to be a reliable method with high survival percentage and relatively good height development, especially the first years with seedlings inside the cones. The consumption of seed is very low in relation to open sowings (Method S). The plant percentage in cones has in average been about 80% compared to 53% in open sowings (Table 2). However, there is a risk of cones being removed by persons, birds, and strong wind. Method S has shown more varying results as regards plant percentage and survival percentage. However, by using 25 seeds per patch instead of 15 seeds, the possibility of increasing the survival percentage in years with unfavourable climatic conditions, would have been quite good. Bergan (1957 and 1981) found high positive correlation between the number of plants per patch and the survival percentage. Also plug planting is a highly acceptable regeneration method. On the other hand, sowing in funnels (Method T) has been less successful in all tests both regarding survival percentage and height development. The choice of regeneration method between the methods K, S and P at pine areas at these northern latitudes depends on the supply of seed, economic calculations, and administration conditions.