Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Vi har alle lært at den tangentielle krympingen er omtrent dobbelt så stor som den radielle og at krympingen forløper tilnærmet rettlinjet fra fibermetningspunktet til helt tørr ved. Slike opplysninger, som finnes i alle tretekniske hånd-bøker, er basert på forsøk med små og feilfrie prøver. Kan vi gå ut fra at resultatene også gjelder for praktisk tretørking? Vi gjennomførte et enkelt forsøk og fant at krympingen starter allerede ved ca. 40-35% trefukt og øker krumlinjet med synkende fukt. Det er ganske stor variasjon mellom planker, mens krymping i bredde og i tykkelse er tilnærmet lik for vanlige skuruttak.
Forfattere
Erik Christiansen Alan A. Berryman Vincent R. Franceschi Trygve Krekling Paal Krokene Nina Elisabeth Nagy Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Morten NittebergSammendrag
Lukket rapport
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Artikkelen omfatter - sjebnen til eldre granplantninger på Vestlandet - bestandsutvikling i eldre forsøksfelt. Oppgavene indikerer at 2/3 av granplantefeltene er avvirket før fylte 60 år, men at de ut fra det såkalte masseprinsippet med fordel kan ha omløpstider fra 80-120 år, sjøl på svært høg bonitet. I lavereliggende skog vestafjells endrer middeltilveksten seg relativt lite når bestandet passerer 70-80 år. Eventuell prispremiering av grove dimensjoner er en viktig faktor for hvorvidt det vil være lønnsomt å overholde gammel granskog. Risikoen for vindfellinger og rotråte må særskilt vurderes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Staffan Jacobson Mikko Kukkola E. Mälkönen Bjørn TveiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Isak Vestøl Olav Albert HøibøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
I de senere årene har det blitt gjennomført registreringer av såkalte nøkkelbiotoper (Haugset m.fl. 1996), som vanligvis er mindre flekker av skog som anses for å være særlig viktig for mangfoldet av arter i skog. Metoden ble opprinnelig utviklet av feltbiologer i Nord-Sverige (Karström 1992) som igjen var inspirert av britiske undersøkelser (f.eks Peterken 1974, Rose 1976). Den bygger i stor grad på registrering av såkalte indikatorarter eller signalarter (særlig av lav og vedboende sopp), som skal indikere spesielle skogtilstander og forekomst av sjeldne og truete arter (rødlistearter). Interessen for slike registreringer har vært stor i skogbruket, ikke minst fordi næringen er inne i en prosess med miljøsertifisering, der hensyn til biologisk mangfold i utøvelsen av praktisk skogbruket står sentralt. I skogbruksmiljøene har man naturlig nok også funnet det interessant at man mener å kunne bevare en stor andel av mangfoldet gjennom å bevare en liten andel av skogen som nøkkelbiotoper (ca1% i Sverige, Skogsstyrelsen 1999 ). MiS-prosjektet har lagt ned et betydelig arbeid for å undersøke de faglige forutsetningene for bevaring av biologisk mangfold i skog, og for å videreutvikle en registreringsmetodikk for norske forhold. Arbeidet med å publisere resultatene er nå igang. I denne artikkelen skal jeg ta for meg noen grunnleggende prinsipper for hvordan MiS-registreringene er bygget opp, og hvordan de er knyttet til viktige resultater fra prosjektet.