Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Venche Talgø Iben M. Thomsen Gary A. Chastagner Thomas Cech Kathy Riley Kurt Lange Guro Brodal Peder Lombnæs Sonja Klemsdal Arne StensvandSammendrag
CSNN (current season needle necrosis) gjer stor skade på edelgran til juletre og pyntegrønt både i Europa og USA. Nålene vert misfarga og fell ofte av. Det vi veit om CSNN så langt er: Utbrot av CSNN er truleg klimarelatert Stor variasjon i angrep mellom lokalitetar Genetisk variasjon i resistens mot CSNN CSNN skuldast etter alt å døma ikkje Ca-mangel CSNN smittar frå tre til tre Sydowia polyspora (syn. Kabatina abietis) isolert frå nåler med CSNN-symptom Smitteforsøk med S. polyspora gav CSNN-symptom S. polyspora vart funnen på frø S. polyspora isolert frå nåler med øydelagt vokslag rundt spalteopningane Pestalotiopsis funerea gav ikkje CSNN-symptom Dårleg effekt av kjemiske middel mot CSNN
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kvitbladtistel hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 50-100 cm høy. Stengelen er opprett med få eller ingen greiner, bladløs og hvitfiltret i toppen, ellers fint riflet uten torner og vingekant. Bladene ved basis er stilkete, store, lansettformet, og fint tagget i kanten. Stengelbladene er sittende og halvt stengelomfattende, buktfinnet med fremoverrettete lapper. Alle blad er mørkegrønne og glatte på oversiden, og hvitfiltrert på undersiden. De purpurrøde blomsterkorgene, 2-4 cm i diameter, en eller noen få, sitter på lange skaft. Forekommer i grasmark, skog, langs bekker, grøfter og kanaler, sumpete vierkjerr, høgstaudeeng, myrkanter og veikanter. Liker våt, gjerne sur, og humusrik jord. Opptrer som ugras i naturlig eng og beite. Mottiltak: Grøfting og eventuell bruk av ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Lintorskemunn hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med formeringsrøtter. Den voksne planten er 15-50 cm høy. Rotsystemet består av tynne, dyptgående pålerøtter med trådformete sidegreiner og lange formeringsrøtter. Stengelen er opprett, greinet bare nederst, oftest glatt, men av og til med kjertelhår øverst. Bladene er sittende, lineære-lansettformete, spisse, med 1 nerve og noe innrullete kanter, snaue. Alle blad er skruestilte, smale og blågrønne, med blad helt opp til blomsterklasen. Blomstene sitter i tett, endestilt klase, opptil 20 cm lang. Kronbladene er gule, sammenvokst til en 2-lepet krone med spore, og underlepen med en orangefarget, hårete flekk. Forekommer i grasmark og åpen jord, langs åkerkanter og veikanter. Liker tørr til moderat fuktig, næringsrik, lett mineraljord, men vokser også på tyngre jord. Opptrer som ugras i hager, parker, naturlig eng og beite, dels også i åkerkulturer. Planten har ubehagelig lukt og beisk smak, og blir ofte vraket av husdyr på beite. Mottiltak: En sterkt konkurrerende kultur, radrensing i radkulturer. I den grad det er aktuelt med kjemiske tiltak, bør f.eks. skjermet sprøyting med glyfosat/Roundup prøves (i hageanlegg).
Sammendrag
A presentation of JOVA, the Agricultural Environmental Monitoring Programme in Norway which monitors and assesses nutrient - and soil loss from small agricultural dominated catchments. One of the major objectives is to document the effect of different agricultural production systems and site - specific characteristics on erosion and nutrient losses to surface waters and to advice local and central policymakers about agricultural production systems and their environmental effects. The programme has been in operation since 1992 in 9 catchments, varying in size from 1- 20 km2, representing different agricultural practices, climatological, topographical and geo-hydrological conditions. The core of the monitoring activities consists of discharge measurement and water sampling, providing data for nutrient load calculation
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Utredningen og foredraget peker på at resultatene fra verdiprøvingen i korn viser at en har hatt stor framgang i sortsmaterialet de siste 20 årene. Dette gjenspeiles ikke i avlingsstatistikken på en slik måte som en skulle forvente. Den manglende avlingsframgangen er et resultat av mange faktorer. Manglende vedlikehold av dyrkingsjorda med grøfting og kalking, endret jordarbeiding og mer vektlegging av miljøet, og forholdet mellom kornpris og innsatsmidlene som gjør at lønnsomheten pr dekar er dårligere selv om en har store areal og kulturlandskapstilskudd. Det er mer lønnsomt å drifte store areal, og det skjer på bekostning av gode avlinger. Etter hvert har en fått mange enheter som driver meget store kornareal, og en får kapasitetsproblemer til tross for store maskiner. Leiejord, stor avstand mellom skiftene gjør det vanskelig å utføre jordarbeiding og høsting til rett tid. Dette gir mindre optimal drift, og det gir mindre avlinger og er uheldig for miljøet.
Sammendrag
Kontinuerlig belysning kan redusere angrepet av rosemjøldogg og hemme populasjonsveksten hos veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) på roser. Men hva skjer med nytteorganismene i et slikt lysregime? Vi har undersøk hvordan kontinuerlig belysning påvirker biologisk bekjempelse av veksthusmellus i snittroser med mellussnyltevepsen Encarsia formosa. Forsøkene ble gjort i vekstrom ved 21oC, 75 % relativ luftfuktighet og 180 mikromol/m2/s lys gitt med en kombinasjon av SONT-lamper og lysstoffrør. Forsøkene bekreftet at populasjonsveksten hos veksthusmellusa ble hemmet av kontinuerlig lys. Det var ingen forskjell i populasjonsveksten ved 20 og 23 timer lys. Encarsia formosa så ikke ut til å bli påvirket av kontinuerlig lys, og ga god kontroll på veksthusmellusa både ved 20, 23 og 24 timer lys.
Sammendrag
Foredraget presenterer resultater fra forsøk med kontinuerlig belysning på veksthusmellus og mellussnyltevepsen Encarsia formosa, og gir en kort oversikt over hva vi vet om daglengdens påvirkning på mellus og mellussnylteveps. Hovedkonklusjoner Populasjonsveksten hos veksthusmellus hemmes av kontinuerlig lys, men ikke av 23 timer lys. Populasjonsvekst hos bomullsmellus øker ved økende daglengder (0-21 timer lys). Encarsia formosa antakelig ikke hemmet av kontinuerlig lys God effekt av E. formosa mot veksthusmellus ved 20-24 timer lys Biologisk bekjempelse med E. formosa og E. eremicus også mulig ved kort dag, bare de får høy nok lysintensitet
Sammendrag
Foredraget presenterer resultater fra forsøk med LED-lamper som gir 80 % rødt og 20 % blått lys på tetthet av amerikansk blomstertrips, veksthusmellus og rovmidden Amblyseius swirskii i et kommersielt veksthus med snittroser. Hovedkonklusjoner: Skade- og nyttedyrene reagerte forskjellig på LED-lampene. Det ble funnet mer trips på limfellene og i blomstene i områder der det ble gitt lys med LED-lampene i tillegg til SON-T-lampene i forhold til områder der det bare ble gitt lys med SON-T lamper. Det var imidlertid ikke forskjell på mengden trips i blomstene i forhold til mengden trips på limfellene verken mellom behandlingene eller mellom veksthusene, noe som tyder på at tripsen ikke oppformerer seg bedre under LED-lampene. Det ble funnet mer veksthusmellus i områder med bare SON-T-belysning enn der det ble gitt LED-lys i tillegg. Mengden rovmidden Amblyseius swirskii var ikke påvirket av LED-lampene.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Mjødurt tilhører den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 50-100 cm høy. Den underjordiske delen av planten består av en gruntliggende, sterkt greinet og opptil fingertykk jordstengel som er tett besatt med dyptgående birøtter. Stengelen er opprett, kantet og greinet. Bladene er finnet med avvekslende større og mindre småblad. Småbladene er eggformet og kvasst dobbeltannet. Endesmåbladet er tre- til fem-fliket. Oversiden er mørkegrønn og snau, undersiden oftest hvitfiltet, men ikke sjelden grønn og håret eller snau. De gulhvite blomstene, med sterk lukt, er mange i sterkt greinet, kvastliknende topp med hårete greiner. Forekommer i fuktig slåtteeng og beitemark, sump, sumpskog og vannkanter, litt næringskrevende. Opptrer som ugras i eng og beite. Kan motarbeides med grøfting og pussing av beite, og kjemisk med MCPA.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Foredraget presenterte resultater fra forsøk der høsthveteplanter fra tre ulike steder med ulikt vinterklima ble testet for frosttoleranse regelmessig gjennom to vintre. Resultatene fra disse forsøkene ble brukt til å utvikle modellen FROSTOL som simulerer utvikling og endring av frosttoleranse fra såing av og gjennom vinteren. Modellens evne til å predikere grad av overvintring gjennom vintre med ulike værforhold ble testet ved bruk av et finsk datasett. Overvintringsskader kan forårsakes av mange ulike biotiske og abiotiske faktorer, men resultatene indikerte at FROSTOL fungerer relativt bra for vintre der frostskader er den avgjørende årsaken til utgang av planter. Den kan således være et viktig første skritt på veien mot en mer helhetlig overvintringsmodell for høsthvete.