Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Owe MartinssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tron Eid Petter ØkseterSammendrag
Nåverdigevinster, fordi en gjennom et opplegg med bestandsuavhengig bonitering bedrer mulighetene til å ta riktige beslutninger for skogbehandling, er beregnet for to områder i Sør-Odal og et område i Søndre Land. Beregningene tar utgangspunkt i referansekart som er basert på data fra intensive prøveflatetakster. Referansekartene er også sammenlignet med bonitetskart utarbeidet av Glommen- og Drammens-distriktets skogeierforeninger, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), og med bonitetskart fra Økonomisk kartverk (ØK), og det er beregnet nåverditap som følge av de systematiske og tilfeldige feil disse kartene har. Bonitet er et viktig beslutningsgrunnlag for skogbehandlinga. Resultatene av beregningene for de aktuelle områdene viser at det kan ligge betydelige økonomiske gevinster på grunn av riktigere beslutninger for skogbehandling dersom bonitets-informasjonen er god. Samtidig er det både vanskelig og ressurskrevende å innhente god bonitetsinformasjon.Med utgangspunkt i dagens nivå for intensitet ved registreringer av bonitet i skogbruksplanlegginga er det grunn til å anta at nytten i de fleste tilfeller vil være større enn kostnaden dersom boniteringene ble intensivert. I et opplegg med bestandsuavhengig bonitering er det viktig at det legges stor vekt på nøyaktighet i de kartene som etableres.Med en tilfredsstillende nøyaktighet i slike kart er det liten tvil om at det vil være økonomiske gevinster på grunn av bedre beslutninger for skogbehandlingen når en sammenligner med dagens opplegg, der en bruker gjennomsnittsbonitet innen bestand som beslutningsgrunnlag. Fordi levetida på dataene i et bonitetskart er lang, vil en også over en viss tidsperiode kunne gjøre innsparinger i forhold til dagens opplegg når det gjelder registreringskostnader. Den lange levetida for bonitetskartet er imidlertid også en fare ved et opplegg med bestandsuavhengig bonitering fordi konsekvensene av eventuelle feil vil bli større siden feilene vil få innvirkning over en svært lang tidsperiode. Dersom det må prioriteres når det gjelder etablering av nye bonitetskart, og en som alternativ tar i bruk allerede eksisterende kart fra ØK, bør dette gjøres for arealer klassifisert som «lav» bonitet. Konsekvensene av feil er mindre for svake boniteter enn for gode.Arealer klassifisert som «lav» bonitet på ØK utgjør betydelige arealer, og en vil følgelig kunne gjøre store innsparinger når det gjelder registreringer. Før en gjennomfører en slik bruk av kart fra ØK bør imidlertid disse kvalitetssikres. Resultatene fra den foreliggende rapporten viser at en også for arealer klassifisert som «lav» bonitet på ØK kan få store tap som følge av bonitetsfeil som er på slike arealer.
Forfattere
Birger VenneslandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E. Velthorst N. NakkenBrameijer Jan MulderSammendrag
The International Humic Substances Society (I.H.S.S.) has published a general procedure for the fractionation and isolation of FA, but crucial information is lacking. Here we give an account of a modified procedure to fractionate and isolate FA from soil using XAD-8 resin. We also present results with respect to the yield of FA and its ash content for a number of soil horizons. Our results indicate that more NaOH than previously assumed was needed to remove all adsorbed FA from the XAD-8 resin. By contrast to the IHSS procedure we combine several FA fractions prior to purification. To purify FA, two HCl/HF treatments were necessary to reduce the ash content to an acceptable level. In the four soil horizons investigated in this study, the relative importance of FA in total humic compounds increases in the order peat podzol O podzol Bhs podzol Bs
Forfattere
Erik Christiansen Bohumil KuceraSammendrag
Kvaelommer fins i mange bartreslekter; de skaper problemer for treforedlingsindustrien, og man vet ikke hvordan de oppstår. De er vanlige i Sørøst-Norge hvor skogen ofte angripes av granbarkbillen, men ikke på Vestlandet hvor billen ikke finnes. Det kunne derfor tenkes at de oppstår som følge av billeangrep. Dette ble undersøkt i et materiale fra Ås i Akershus.Våren 1987 ble et dusin grantrær angrepet av granbarkbillen etter at det var satt feromondispensere på dem, men billene var for få til å erobre trærne. Angrepspunktene på stammen ble merket av, og flere år senere ble trærne felt og undersøkt. Resultatet viste at billeangrepet etterlater tydelige spor i veden hos trær som overlever, men disse er helt forskjellige fra kvaelommene, som derfor må ha en annen årsak.
Forfattere
Nicholas ClarkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon FrankSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
G. ErikssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag