Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten er en sammenstilling av de viktigste skader og sykdommer som ble registrert på skog i Norge i 1992 og 1993. Skogskadene er dokumentert ved beskrivelse av symptom, årsak og utbredelse. Skogskader som følge av spesielle værforhold har dominert skadebildet i 1992 og 1993. I vestlige kyststrøk førte storm og sjørokk til sterke skader i begge år. En nattefrost i juni 1992 gav sjeldent sterke skader på Østlandet, og tørken på Øst- og Sørlandet samme sommer førte også til ulike skader. Enkelte sopp- og insektangrep har ført til betydelige skader lokalt eller regionalt. Selv om materialets representativitet for skogskadesituasjonen i Norge er begrenset, har de beskrevne skadene høyst sannsynlig vært en del av årsakene til den negative trend som er registrert for kronetetthet og kronefarge i Overvåkingsprogram for skogskader.
Populærvitenskapelig – Tilleggsrapport til søknad om utslipp fra jordrenseanlegg på Høgemo.
P. Kraft
Forfattere
P. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Dale Hans E. AamodtSammendrag
Kjøreskader ved terrengtransport av tømmer er uønsket både ut fra generelle miljøhensyn og for skogproduksjonen. Markskader er spesielt problematiske ved lukkete hogster med mye kjøring inne i bestand, da disse i liten grad lar seg reparere uten å skade trærnes røtter. Tiltak for å begrense markskader ved ugunstige forhold (bæresvak og bløt mark) er derfor av stor interesse. For å kvantifisere effekten av barlegging ble det høsten 1993 gjennomført forsøk med kvistdekking av kjøreveier. Kvistene ble lagt ut systematisk med henholdsvis 10 og 20 kvister pr. meter. Forsøket ble gjennomført på sandjord på to felter (god og dårlig bæreevne) klassifisert utfra vanninnholdet i jorda. Forsøket ble utført med en stor firehjulsdrevet landbrukstraktor (Valmet 755). På feltet med god bæreevne oppnådde en ingen effekt av barlegging på spordybdeutviklingen. Densitetsøkning ble redusert med 30 - 50 prosent i forhold til udekket etter 36 kjøringer. Effekten var likevel liten, da kontrollstrekningen (uten kvister) bare hadde en densitetsøkning på 7,7 prosent ved 20 cm måledybde. På feltet med dårlig bæreevne førte barlegging til reduksjon både i spordybde og i jordpakking, men det kunne ikke påvises noen forskjell mellom kjørestrekningene med 10 og 20 kvister pr. meter. Hjulspordybden ble redusert med inntil 75 prosent ved barlegging og en fikk samtidig en redusert densitetsøkning på inntil 54 prosent. Kontrollstrekningen (uten kvister) fikk en densitetsøkning på 20 prosent ved 20 cm måledybde.
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag FjeldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Den foreliggende undersøkelsen er en del av Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) i Norge. Den omfatter 22 permanente forskningsflater, med ialt 2500 trær. Årlige registreringer av trærnes vitalitet viser en signifikant lavere kronetetthet på 12 flater og en signifikant gulning av barmasse på 10 flater siden opprettelsen. Det er en tendens til at det på flater i sør er en nedgang i både kronetetthet og kronefarge. Fordelingen innen flaten av de relativt dårligste trær (nedre kvartil) ble undersøkt på fire flater. To av disse ligger nordlig og værhardt til, mens de to andre ligger på bedre bonitet i lavlandet i Sørøst-Norge. De foreløpige resultater viser at trær med relativt lav kronetetthet er jevnt fordelt innen flaten på de to i sør, mens det er en tydelig gruppering av trær med relativt lav kronetetthet innen flatene i nord. Årsaken til denne forskjell er ikke kjent. Volum- og radietilvekst er beregnet i forhold til en femårs periode. Forskjeller i tilvekst kan i stor utstrekning forklares utfra variasjon i alder, klima og bonitet. Greinprøver fra 7. og 15. greinkrans er tatt fra fem trær på hver flate ved opprettelsen og med gjentak etter fem år. Antallet grønne nåleårganger og greinenes diameter ved basis er generelt gått signifikant ned. Skuddlengden er ikke signifikant forandret. For å konkludere på regionale sammenhenger innen skogskadeproblematikk må kronevitalitet og tilvekst vurderes i forhold til bonitet, alder og klima.