Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
This study describes how crown density changes were distributed within monitoring plots, in order to determine whether the reduced crown density observed could be explained as a worsening of a limited number of unhealthy or small and slightly suppressed trees.Crown density, yellowing, coning and stem diameter data were available from 447 selected plots comprising 22560 single trees all having a complete 1990-97 series of crown condition data.The eight years series of crown density for each tree were recalculated to two median values, for 1990-93 and 1994-97, in order to reduce the influence from short time variations including random errors. The scores for yellowing and amounts of cones were averaged over the years 1990-93. These variables, and diameter, were recalculated to rank indices within each plot.Relationships between variables were described by graphs and examined by correlation analyses of the indices. The trees tended to retain their internal ranking. Generally, when crown density for a plot has changed, most of the trees were affected. The most defoliated trees in each plots had the least negative changes, but except from that the trees were equally affected regardless of their yellowing, amount of cones, and their size.The results demonstrates that any effects from competition between the trees were sufficiently removed in the assessments, even in densely stocked stands.
Forfattere
Kari Anne SølvernesSammendrag
The impact of climate change, i.e. elevated atmospheric CO2 and increased temperature, on a mini forest ecosystem was studied for three years in an open-top chamber experiment at s, Norway. Clones of Norway spruce (Picea abies L. Karst.) and one clone of Silver birch (Betula pendula Roth.) were grown in monolithic lysimeters containing undisturbed profiles of boreal forest soil. Seedlings and clones of Norway spruce were also grown in pots with fertilised peat. The atmospheric CO2 concentration was increased with 50 and 100 % of the present CO2 concentration, i.e. to approximately 500 and 700 mol mol-1 CO2. Ambient CO2 (380 mol mol-1 CO2) in chambers and at outside control plots (chamber control) were also included. There were two replicates of each treatment.The soil temperature was increased by 2 - 3 C. Growth and chemical composition of plants, leachates and soil chemistry were measured. Elevated CO2 caused a limited growth increase in Norway spruce and Silver birch. The CO2 effect was largest when the plants received good nutrient supply. The effect of CO2 on height increment was probably depended on growth pattern. When the plant exhibited free growth the stimulation of top shoot elongation was larger than when the plant exhibited predetermined growth. The benefit of elevated CO2 was also probably larger for Silver birch than for Norway spruce. The chemical composition of the plants were almost unaffected by elevated CO2. Increased soil temperature caused an increased mineralisation. Increased amounts of N and Al were released and leached from the soil. The data obtained from the leachates from the 500 mol mol-1 CO2 birch lysimeters during the two last growth seasons were surprisingly and not expected. In these leachates the pH and the concentrations of Al and TOC were increased in both replicates compare to the other treatment with birch. It was hypothesised this could be caused by increased exudations of organic compounds from Silver birch roots induced by elevated CO2
Forfattere
J. Pomeroy R. Granger A. Pietroniro J. Elliott B. Toth N. HedstromSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tron Eid Svein Ola MoumSammendrag
Nøyaktigheten for ulike bonitetskart er vurdert. Bonitetskart utarbeidet av Glommen- og Drammensdistriktets skogeierforeninger, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), og bonitetskart fra Økonomisk karverk (ØK) har vært sammenlignet med referansedata fra intensive systematiske prøveflatetakster. I tillegg er det gjort sammenligninger med vanlige bestandskart. Undersøkelsen omfatter to områder i Sør-Odal og et område i Søndre Land med et samlet areal på litt under 150 hektar. Bonitet som fenomen er vanskelig å registrere, innslagene av skjønn i registreringsarbeidet er relativt store, og det vil kunne forekomme forholdsvis store feil selv med intensive registreringer. Ut fra den foreliggende undersøkelsen er det imidlertid ikke noe som tyder på at det er forskjeller i nøyaktighet som kan tilbakeføres til om det er gjennomført tradisjonelle bestandsboniteringer eller boniteringer uavhengig av bestand. Dersom en sammenligner bestandskart med bonitetskart fra NIJOS, har bestandskartene minst systematisk feil, den tilfeldige feilen er omtrent den samme, mens samsvaret med referansedataene er best for bonitetskartene fra NIJOS. Av alle bonitetskartene gir ØK dårligst resultater med størst gjennomsnittlig systematisk feil, størst tilfeldig feil og lavest samsvar. De ulike bonitetskartene er klart bedre enn bestandskartet med hensyn på å avgrense områder med ensartede bonitetsforhold. Til tross for større figurer, er variasjonene innen figurer mindre for referansekartet enn for bestandskartet, og omtrent den samme når en sammenligner bonitetskartene fra planinstitusjonene og NIJOS med bestandskartet. For ØK er figurstørrelsen omtrent det firedobbelte når en sammenligner med bestandskartene, mens variasjonskoeffisienten er litt over 21% høyere (øker fra 21.3% i bestandskartet til 25,8% for ØK). Dette viser at en også for ØK har lyktes relativt godt med å skille ut områder som er ensartede. Jo bedre en klarer å skille ut figurer som er ensartede med hensyn på bonitet, og jo nøyaktigere bonitet innefor disse figurene registreres, jo større vil de potensielle gevinstene ved et opplegg med bestandsuavhengig bonitering være. En kvantifisering av disse gevinstene i et slikt perspektiv er nødvendig for en nærmere vurdering av hvor mye ressurser som kan legges ned i å etablere bestandsuavhengige bonitetskart for bruk i skogbruksplanlegginga.
Forfattere
A. PliuraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode Fjærtoft Birger EikenesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
I Norge har vi fire naturlige bartreslag. Minst kjent av disse er barlind. Navnet barlind er særnorsk og uten kjente røtter. Utbredelse, vokstform, historisk bruk og mytologisk betydning er omtalt.
Rapport/avhandling – Verdiøkning og lønnsomhet ved stammekvisting. (En litteraturstudie)
Kjell Vadla
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Interessen for stammekvisting har variert betydelig. I Tyskland var interessen sterkt økende utover 1800-tallet, særlig siste halvdel. Det kan nevnes at man i 1876 fikk en «arbeidsplan for skoglige kvistingsforsøk». Etter forannevnte periode med økende interesse, kom en periode med lav aktivitet. Interessen for stammekvisting var imidlertid stor igjen omkring 1920. Her i landet har man stammekvistet siden ca. 1920, men tiltaket har aldri hatt noe stort omfang. I startfasen var det mest spredte forsøk hos spesielt interesserte skogeiere. I 1992 og 93 ble det stammekvistet henholdsvis ca. 3200 og 5200 daa. Fra og med 1994 ble det gitt statsbidrag til stammekvisting, hvilket resulterte i et kvistet areal på ca. 20 000 daa dette året. I 1995, 96 og 97 ble det kvistet henholdsvis ca. 10 000, 9500 og 7200 daa.Enkelte feil hos stokker eller trær har en større eller mindre kvalitetsreduserende effekt ved alle typer foredling. Kvist er kanskje den som er mest betydningsfull. Innen skogbruket har derfor mye eller lite kvist ofte blitt synonymt med dårlig eller god kvalitet. Virke med kvist kan i noen tilfeller bety god kvalitet, men for de aller fleste formål vil imidlertid kvistfritt virke ha en langt høyere verdi. Til bl.a. dekkfinér er det en forutsetning at virket er kvistfritt. Særlig svartkvist er uheldig for virkeskvaliteten. Selv døde greiner sitter lenge på stammen. Disse har ingen biologisk funksjon, men etterlater seg kvalitetsreduserende spor i tømmeret. Stammekvisting er behandling av enkelttrær for å bedre virkeskvaliteten, og prinsippet er at greinene på den nederste delen av stammen fjernes i relativt ung alder. Furu anses som det best egnede treslag for stammekvisting. Forholdet mellom stokkdimensjon og kvistkjernens utbredelse er avgjørende for verdiøkningen. Samme verdiøkning kan oppnås ved forskjellige kombinasjoner av forannevnte variabler. Det vil si at sein kvisting og grove dimensjoner ved avvirkning kan gi samme verdiøkning som en tidligere kvisting og mindre tømmer-dimensjoner. Kvistes altfor grove stammer, oppnås bare en minimal kvalitets-forbedring innenfor normal omløpstid. Stammekvistet tømmer er ikke noe entydig sortiment. Ved en uheldig utført kvisting, kan verdiøkningen utebli, og resultatet bli massevirke. Et vellykket resultat bør kunne gi stokker som tilfredsstiller kravene til de mest verdifulle tømmer-sortimentene. Verdien av stammekvistede stokker kan således variere betydelig. Variasjonen er trolig minst like stor som hos stokker som ikke er stammekvistet. Det er mange spørsmål man må ta stilling til i forbindelse med stammekvisting, og ett av disse er hvor høyt man skal kviste. Det er vanskelig å argumentere for en bestemt kvistingshøyde, da man vet heller lite om hvilke lengder industrien ønsker om 50 til 100 år. I våre retningslinjer anbefales en kvistingshøyde på 5 m, men det kan føres gode argumenter for å kviste både høyere og lavere. Sluttresultatet er avhengig av det grunnlaget som er lagt. For at stammekvisting skal gi et godt økonomisk resultat, er det viktig at arbeidet utføres omsorgsfullt og nøyaktig. Det er viktig å bruke tid på å velge ut de riktige trærne, det vil si de trærne som skal danne sluttbestandet. Alt dette krever kunnskaper og godt skjønn. Det er derfor viktig å bruke ressurser på informasjon og opplæring av de som skal utføre arbeidet. Alle økonomiske vurderinger av tiltak i skogbrukets primærproduksjon vil være beheftet med en rekke usikre faktorer. Dette gjelder i høy grad også for stammekvisting. En avgjørende forutsetning er hvilken prisøkning rotstokkene vil oppnå som følge av kvistingen, og her er det grunnlag for store ulikheter i forventning. Hvilken merpris som eventuelt kan oppnås for stammekvistet virke i framtida, er det vanskelig å ha noen sikker formening om. Men det må være realistisk å anta at industrien kan betale en betydelig merpris for tømmer som er garantert fritt for kvist inn til en bestemt diameter.
Forfattere
Jan-Erik Ørnelund Nilsen Kåre Hobbelstad Svein Ola MoumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag