Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Erik Christiansen Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan MulderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn Elisabeth OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bohumil Kucera Ragnar M. NæssSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik TrømborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
V. Koski Jouni Partanen H. Hänninen Egbert BeukerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Aalde P. GotaasSammendrag
Prosjektet ”Klargjøring av avvirkningsmuligheter i norsk skogbruk” er utført som et samarbeid mellom NIJOS, NORSKOG og skogoppsynet fylkesvis, representert ved seksjon skogbruk hos Fylkesmannens landbruksavdelinger. Prosjektet ble påbegynt i 1996. Denne rapporten tar for seg resultatene for Oppland. I rapporten er det redegjort for de mest sentrale forutsetningene som ligger til grunn for arbeidet. For en mer detaljert beskrivelse av opplegget henvises det til den nasjonale rapporten (NIJOS rapport 10/99).
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
1. Plantetypen 2M60 (toårig plante dyrket i pottebrettet M60) har hatt best overlevelse i de aller fleste forsøk. Den er også størst etter 3 – 4 vekstsesonger. Dette skyldes delvis at de var størst ved planting i de fleste forsøk. Høyde-tilveksten er imidlertid også størst i de fleste forsøk. Ved vårplanting er imidler-tid forskjellene til ettårig og toårig M95 ytterst små. 2. Plantetypen 1M95 (ettårig), enten den bare er dyrket i veksthus eller i kombinasjon veksthus/friland, har ved planting om høsten hatt stor avgang, mens den derimot ved vårplanting har klart seg på høyde med 2M95 (toårig). I sommerplantingsforsøkene i Trysil og Åsnes har den imidlertid klart seg dårligere (7–8 %). 3. Plantetidforsøkene på våren har vist at plantingen i månedsskiftet mai/juni ga litt større overlevelse og litt høyere planter enn planting i slutten av juni. 4. Ved sommerplanting (ca 5. juli) viser forsøkene at planter fra kjølelager drar nytte av en kondisjonering på friland på 14 dager før utplanting. Overlevelsen ved slik sommerplanting i første uke av juli har vært god med det toårige sortimentet. 5. Ett forsøk med seks felt viser at høstplanting først bør skje etter medio september når det plantes i stor høyde over havet. 6. Kortdagsbehandling om høsten før utplanting øket overlevelsen. 7. Overlevelse og vekst på markberedte felt er bedre enn ved planting direkte i vegetasjonen. 8. Ved sprøyting før planting bør det utvises forsiktighet slik at det går noe tid, trolig helst mer enn en uke på lett sandjord, før planting. 9. Forskjellen i plantekvaliteten (avgang og vekst) fra de tre planteskoler i Sør- og Nord-Trøndelag, Skjerdingstad, Stiklestad og Kvatningen planteskoler, var knapt målbar.