Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1993

Sammendrag

Two sets, containing 9 and 72 embryogenic cell lines of Picea abies (L.) Karst., were tested for cryotolerance using a standard two-step cryopreservation protocol. Eight and 69 cell lines, respectively, survived freezing in all or some of the trials. A strong effect of cell line on regrowth after freezing was demonstrated in both sets. Culture morphology and maturation competence of the nine cell lines was unaffected by freezing and were not correlated to cryotolerance. In the 72 cell lines originating from seeds of five full-sib families, selected from a progeny test for their widely different autumn frost hardiness, a family effect on cryotolerance was observed. This effect was not related to physiological characters (ability to form embryogenic cultures and mature somatic embryos, autumn frost hardiness).

Sammendrag

Verkensmosen er en ombrogen myr ved Eidsvoll i Akershus som ble grøftet i 1954, kalket og gjødslet i 1955, og bredsådd med furu- og granfrø i 1956. Kalken som ble tilført i dosene 2, 4 og 6 tonn/ha, var av vanlig jordbrukskvalitet (CaO=50%, dvs. 35,7% Ca). I tillegg ble det på underruter tilført 600 kg fullgjødsel B/ha (11,5%N, 5,0%P, 17,5%K). Feltet egner seg godt til å belyse langtidseffekter av kalking og gjødsling på vegetasjonen. Dette var også utgangspunktet for de vegetasjonsanalyser som ble utført sommeren 1992. De ulike kalkdosene gav følgende signifikante utslag for arter og vegetasjonssjikt: Furumose hadde i gjennomsnitt 44% høyere dekning etter kalking. På grunn av at denne arten dominerte bunnsjiktet, hadde dette høyere dekning på kalkrutene, i gjennomsnitt 35% høyere. Tresjiktet hadde signifikant forskjellig tetthet mellom kontrollen og rutene som var tilført 4 tonn kalk/ha. NPK-gjødslingen gav følgende signifikante forskjeller for tre-, felt- og bunnsjikt: Tresjiktet samlet hadde 41% høyere dekning. Furu som var det dominerende treslaget i tresjiktet, hadde 35% høyere dekning. Feltsjiktet hadde 58% lavere dekning. Kvitlyng, røsslyng, krekling, tranebær og blokkebær hadde alle lavere dekning på ruter som var tilført NPK-gjødsel. Molte var den eneste arten i feltsjiktet som hadde økt dekning, mens i bunnsjiktet hadde torvnikkemose signifikant høyere dekning. Det ble registrert flest arter ved tilførsel av 6 tonn kalksteinsmel/ha kombinert med NPK-gjødsel på Verkensmosen.

Sammendrag

Tranmyra er en soligen myr ved Brumunddal i Hedmark som ble grøftet i 1953, deretter gjødslet og kalket i 1954. Med tanke på vekstforhold for skogproduksjon, har dreneringen av feltet vært utilfredsstillende. Feltet egner seg godt til å belyse langtidseffekter av gjødsling og kalking på vegetasjonen. Dette er verdifull kunnskap som kan nyttes når effektene av en eventuell satsing på vitalitetsgjødsling og kalking mot forsuring av skogsjord skal vurderes. Kalken som ble tilført i dosene 2, 4 og 6 tonn/ha, var av vanlig jordbrukskvalitet (CaO=50%, dvs. 35,7% Ca). I tillegg ble det på underruter tilført 600 kg fullgjødsel A/ha (N-ammoniumnitrat, P-superfosfat og K-kaliumklorid). Gjødslingen gav følgende statistisk signifikante forskjeller for tre-, felt- og bunnsjikt: Gran 11,6% og tresjikt 12,1% høyere dekning, torvull 8,1% høyere dekning, blokkebær 5,7% lavere dekning, furumose 12,5% lavere dekning, filtbjørnemose 11,0% lavere dekning, bunnsjikt (moser og lav) 27,1% lavere dekning. De ulike kalkdosene gav følgende signifikante utslag: Dvergbjørk fikk gradvis økt dekning med stigende kalkmengder. Forskjellen mellom kontroll og 6 tonn kalk/ha var 8,8%. Tranebær hadde høyest dekning ved 4 tonn kalk/ha. Forskjellen var nesten signifikant (p=0,05) for molte og stormarimjelle. Molte hadde høyest dekning ved NPK-gjødsling, mens stormarimjelle hadde størst dekning ved kalking. Det ble registrert økt artsmangfold ved tilførsel av NPK-gjødsel og kalkmengder fra 4-6 tonn/ha på Tranmyra.

Sammendrag

Registreringer av vekst og kvalitetsegenskaper ble utført sommeren 1992 i 110 granbestand i Østfold. Av bestandene var 79 av mellomeuropeisk, 21 var av norsk CØ1 og 10 var av ukjent proveniens. De mellomeuropeiske proveniensene var fra fire områder i Østerrike (GAS10, MAR10, BIS10 og MUR13) og fra ett område i syd-vest Tyskland (FRE9). Bestandene representerer et tilfeldig utvalg av plantefelt fra 1965, fordelt over hele fylket. To eller flere takstflater på 50 m2 ble tilfeldig lagt ut i hvert bestand. Diameter ble målt på alle trær på hver flate. Det ble gjort registreringer i tre klasser av hver av egenskapene:gankvist kvistmengdestammeretthetandre skader. Høyder ble målt på et utvalg av trærne, slik at stående volum kunne estimeres for hvert bestand. Plantefeltene med mellomeuropeisk proveniens har på skogsmark i gjennomsnitt 8,8% høyere volum enn feltene med CØ1. En har derfor ikke fått den betydelige produksjonsøkningen som mange forventet ved planting av slike provenienser. Det er små vekstforskjeller mellom de østerrikske proveniensene, mens FRE9 er noe svakere. Bestandene med mellomeuropeiske provenienser har betydelig mer skader og tekniske feil enn de norske. I gjennomsnitt har 26% av trærne i norske bestand minst én gankvist, mot 58% for de mellomeuropeiske. CØ1 proveniensen er også betydelig bedre for kvistmengde og stammeretthet. Når alle egenskapene sees samlet, kommer CØ1 proveniensen best ut: 30% av trærne kommer i beste klasse og vil gi skurtømmerkvaliteter. I skogbestand med mellomeuropeiske provenienser viser tilsvarende tall at: 6,7% av trærne kommer i beste klasse og det er få trær som vil gi skurtømmerkvaliteter. Kvaliteten på bestand med mellomeuropeiske provenienser er dårligere på tidligere dyrka mark enn på skogsmark. Innenfor hver proveniens er det stor variasjon mellom bestand både for vekst og kvalitetsegenskaper. Konklusjonen fra vurderinger av verdiutviklingen i bestand med dårlig kvalitet er at:de bør avvirkes noe tidligere enn bestand med normal utviklingdet er rent unntaksvis at tynninger kan foretas.

Sammendrag

Rapporten beskriver forurensningseffekter i skogvegetasjonen i Mosjøen og omegn, relatert til fluoridutslipp fra et aluminiumverk. Resultatene er sammenholdt med kjemiske analyser av fluorid i plantedeler. Kritisk belastningsgrense er overskredet i et større område rundt aluminiumverket, hvor det er påvist sviskader på arter i skogvegetasjonen. Nærområdene til verket er de mest forurensningsbelastede, og konsentrasjonene av fluorid i blad og nåler avtar med økende avstand fra aluminiumverket. Sviskader forårsaket av fluorid er funnet på liljekonvall opp til 10 km fra aluminiumverket i hovedvindretningen. Utbredelse av sviskader, konsentrasjoner av fluorid i analyserte plantedeler og sammensetning av lav på granstammer viser at forurensninger av fluorid har forårsaket moderate vegetasjonsskader. Analyser viser godt samsvar mellom fluoridopptak i planter og visuell vurdering av skadeomfanget.