Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnar AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald KvaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode Fjærtoft Aasmund BunkholtSammendrag
Denne rapporten omhandler to skurforsøk med bjørk hvor det ble benyttet to ulike tømmersorteringsreglementer og to ulike trelastsorteringsreglementer. I det ene skurforsøket ble det skåret 59 stokker med samlet volum 16,3 m3 u.b., mens man ved det andre skurforsøket skar 443 stokker med samlet volum 101,7 m3 u.b. Tømmeret ble samlet inn tilfeldig innenfor de gitte rammene for tømmersorteringsreglementene. Sortimentsfordelingen bør derfor være representativ for hva man kan forvente ved en kommersiell utnyttelse av bjørk. Tømmerreglementet som ble benyttet ved skurforsøk II var bl.a. strengere med hensyn til krok enn tømmerreglementet benyttet ved skurforsøk I. For det strengeste reglementet viste Chi-kvadrat-testen signifikant forskjell i sorteringsutfallet av trelast mellom de ulike tømmersortimentene. Dette var ikke tilfellet ved bruk av det andre reglementsettet, som bl.a. omfatter tømmerreglementet som i dag benyttes ved eksport av finérbjørk til Finland. Trelasten ble ikke nedklasset på grunnlag av tørkeskader (vridning og sprekk), da slike skader sjelden kan relateres til tømmerkvaliteten, men i hovedsak skyldes tørketekniske forhold. Skurforsøkene viste imidlertid at det er viktig å foreta lengdesortering av trelasten før tørking. Møbel- og trevareindustrien krever en tørrhetsgrad ned mot 10%. Trolig vil det være mulig å utvikle reglementer for tømmersortering og trelastsortering som stemmer bedre overens med hverandre enn de reglementsettene som er benyttet under disse to skurforsøkene, men reglementene benyttet under skurforsøk II må sies å være et skritt i riktig retning av hvordan reglementene bør utformes.
Forfattere
Christian Nellemann Tore FrognerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Sporelementer i mose er undersøkt ved aluminiumsverkene i Årdal og Sunndal. Hensikten var å fastslå konsentrasjonsnivå og indikere geografisk fordeling, knyttet til antakelsen om at utslipp fra verkene bidrar til lokal avsetning. Prøver av etasjehusmose [Hylocomium splendens (Hedw.) Br. et Sch.] ble samlet inn på 7 stasjoner i ulik avstand fra hvert av verkene. Prøvene ble analysert ved en massespektrometrisk metode (ICP-MS), som inkluderte 34 elementer. Nært opp til aluminiumsverket i Årdal ble det registrert forhøyet eller svakt forhøyete konsentrasjoner i mose for elementene aluminium, antimon, arsen, beryllium, gallium, nikkel, vanadium og vismut. Nikkel og vanadium hadde svakt forhøyete konsentrasjoner nært opp til aluminiumsverket i Sunndal. Sink hadde forhøyet konsentrasjon i mose ved Årdalstangen, noe som kan knyttes til forurensning fra anodefabrikken. For elementene jern, krom, tellur, thorium, uran og yttrium ble de høyeste konsentrasjonene registrert på stasjonene Sunndalsøra og Naddvik. Det er naturlig å relatere forholdet til forurensning fra lokal veibygging. De andre elementene varierte fra lokalitet til lokalitet, men var generelt på nivå med konsentrasjoner som er målt i etasjehusmose andre steder i regionen.
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag