Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
A. Kinnunen P. PulkkinenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Stein MagnesenSammendrag
I artikkelen ser vi på røynslene frå omlag 70 år med forsøk med lerk som skogstre på Vestlandet
Forfattere
Heleen A. de Wit M. Kotowski Jan MulderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Svejgaard JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon Helgerud Myhra Bohumil KuceraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oddvar SkreSammendrag
The Nordic Subarctic-Subalpine Ecology (NSSE) network was initiated among the Nordic countries in 1977. It was the first joint research initiative under the MAB umbrella in this area and was called the Subarctic Birch Project (SBP). Since the scientific basis for proper ecological planning and use of the subarctic-subalpine birch forest zone was defective in many fundamental areas, the studies were in the forst phase concentrated on basic research in genetic, physiological and ecological adaptations of mountain birch and the interactions between birch and herbivores. The second phase of the study was started in 1989. The aim of this phase is to investigate the response of genetically variant mountain birch, drawn from different provenances, to alterations in climate and nutrients. From these data models of the reaction of mountain birch to global change can be developed. The project group now consists of over ten researchers from Norway, Sweden and Finland. The main organizations participating in the project are: Norwegian Forest Research Institute, Finnish Forest Research Institute, University of Oulu, University of Troms, Abisko Scientific Research Station and Kilpisjrvi Biological Research Station
Forfattere
Bohumil Kucera Håkon Helgerud Myhra Anne Marie GlosliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The objective structure of parameters of soil acidity and cation exchange properties of podzols affected by the emission of the Pechenganikel factory (the Kola Peninsula) is revealed. The multiparametric analysis of soil properties and the traditional correlation analysis complement one another. They point to the complex character of interrelations between soil properties in conditions of progressing human-induced acisification.
Forfattere
Arnold Arnoldussen Ivar J. Jansen Bernt JohansenSammendrag
Uttesting av CORINE Land Cover og evaluering av metoden og foreslått klassifikasjonssystem.
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Litteraturgjennomgangen gir en oversikt over resultatene fra de ulike typene av gjødslingsforsøk i skog på fastmark i Norge. Som andre steder i den boreale sone er nitrogen (N) gjennomgående det mest vekstbegrensende næringsstoffet i skog. Til tross for vedvarende N deposisjon i flere 10 år er det lite som tyder på at den vekststimulerende effekten av N gjødsling i skog er forandret. I eldre skog vil tilførsel av 150 kg N pr. ha i gjennomsnitt gi en tilvekstøkning på 1-2 m3 tømmer pr. ha og år i en 6-8 års periode. Slik gjødsling er i dag den mest rentable investeringen som kan gjøres i skogbrukets primærproduksjon. Også i ung skog (hogstklasse II og III) vil N gjødsling stort sett gi meget god vekstrespons. I granbestand kan man i enkelte tilfeller oppnå en tilleggseffekt av tilførsel av 20-40 kg fosfor (P) og 30-50 kg kalium (K) pr. ha. Det finnes indikasjoner fra Sørlandet om at P gitt alene i enkelte tilfeller kan føre til en økt høydetilvekst. Dette er foreløpig ikke godt nok klarlagt.Startgjødsling med P eller NPK (50-100 gram superfosfat eller fullgjødsel) har vist seg å gi meget gode resultater på veksthemningsmark på ytre strøk av Vestlandet, både på plantenes overlevelse og tilvekst. Nylig vedtatte standarder for skogbruket tilsier imidlertid at snaue områder med røsslyngmark ikke skal tilplantes, og dette er ofte den mest utpregede veksthemningsmarka. I andre deler av landet, både Østlandet og nordpå er det ikke funnet positive effekter i nevneverdig grad ved bruk av ulike typer startgjødsling. Dette tiltaket anbefales derfor ikke brukt i disse delene av landet. Lekkasje av nitrat kan være en viktig bieffekt av gjødsling. Det er bare ved høye akkumulerte doser etter gjentatte gjødslinger med N at nitratlekkasje er registrert i noe omfang. En generelt god vekstrespons hos trærne på N gjødsling vil medvirke til at nitratavrenningen vil være lav ved praktisk gjødsling. Faren for en forbigående økt nitratavrenning kan være større i områder med høy N deposisjon. Vegetasjonsendringer av betydning er også bare registrert i forbindelse med meget store doser N. Gjødsling i områder med høy N deposisjon kan muligens forsterke vegetasjonsendringer som kan tenkes indusert over lang tid under slike forhold. Andre sentrale prosesser i skogøkosystemet (immobilisering, mineralisering, gasstap) har også vist seg å være relativt lite påvirket ved de gjødseldoser som anbefales i praksis. Når det gjelder mottiltak mot forsuring av skog så anbefales det ikke å kalke skog i stor skala. Årsaken til dette er bl. annet manglende eller negativ tilvekstrespons hos trær, de økonomiske uttellingene og faren for vegetasjons-endringer. Det anbefales heller ikke å sette inn forebyggende vitaliseringsgjødsling (N-fri gjødsling) i skog.Dersom næringsmangel skulle opptre lokalt bør denne elimineres ved bruk av riktig tilpasset gjødsel og dolomitt. På grunn av liten interesse for skoggjødsling i det praktiske skogbruket, vil sannsynligvis framtidig forskningsvirksomhet konsentreres om næringssirkulasjon, næringsbalanse og N metning, og i mindre grad de praktiske aspektene ved skoggjødsling. I Ottadalen er det påvist bor (B) mangel i ung granskog i enkelte områder og behovet for gjødslingsforsøk vil her være tilstede for å kunne gi best mulig råd for forebyggende gjødsling til det praktiske skogbruket.