Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Kari Anne Sølvernes Gunnar OgnerSammendrag
The impact of climate change on a mini forest ecosystem was studied for three years in an open-top chamber (OTC) experiment with an outside control plot. Clones of Silver birch (Betula pendula Roth.) and Norway spruce (Picea abies (L.) Karst) were grown in monolithic lysimeters containing undisturbed profiles of podsolic forest soil. The original understory was also present.The soil temperature was increased with 2-3 C. The atmospheric CO2 concentration in the OTCs was ambient (380mol mol-1 CO2), approximately 500 and 700 mol mol-1 CO2. The leachates from the lysimeters was collected, and the solute concentration was analysed monthly.Increased soil temperature increased the mineralisation of soil organic matter, and large amounts of nitrate, dissolved organic nitrogen (DON) and aluminium were released. In the leachates from the 500 mol mol-1 CO2 birch lysimeters, high concentrations of Al were recorded during the second and third growth seasons.The high concentrations of Al were correlated with high concentration of total organic carbon (TOC) and increased pH. Large amounts of Al was organically bound in these leachates. The origin of the organic ligands could have been products of the birch roots, e.g. root exudates.
Forfattere
Harald Kvaalen M. AppelgrenSammendrag
We studied how light from different light sources influences germination and postgerninative growth of plants from somatic embryos and seeds of Norway spruce (Picea abies [L.] Karst).Somatic embryos of three spruce genotypes and seeds were subjected to light from commercially available light sources: Philips TLD Blue 18W/18 (BL), Osram Fluora (FL), Philips Cool White TL 50W/33 (CW), Osram Warm White 18W/30 (WW), Philips Yellow 36W/16 (YE) and Philips TLD Red 36W/15 (RE), 18 h a day, with a photon flux (PAR) at 30 mu mol m(-2) s(-1). After 6 weeks the germination frequencies of the somatic embryo-derived plantlets were 50% under BL and 98% under RE. The corresponding mean root lengths were 6.7 and 15.4 mm. In somatic embryo-derived plantlets cultured under BL, FL, CW and WW, both roots and hypocotyls turned brown, presumably due to production of phenolic substances. Browning was less severe in somatic embryo-derived plantlets cultured under RE and YE. Under RE, the epicotyl elongated in 37% of the plantlets after 6 weeks, compared with 70% under the other light sources. Seed germination and postgerminative seedling growth was modestly influenced by light from these light sources. RE and WW initially delayed germination as compared with BL, FL and CW, but after 2 weeks, more than 90% of the seeds had germinated under all light sources. In conclusion, germination and postgerminative growth of somatic embryos of spruce is sensitive to differences in light quality, whereas seed germination and seedling growth is not.
Forfattere
Tormod Stavrum Jan-Ole SkageSammendrag
Det er nå faktisk 5 år siden dette prosjektet ble omtalt i Norsk Pyntegrønt, nemlig i det aller første nummeret (1/94). Så nå er det på tide å skrive noen ord om det igjen, slik at leserene blir oppdatert. Svært mange av dere som leser dette er nok interessert i resultater snart, men vi må bare innse at det tar relativt lang tid å drive forsøk med trær
Forfattere
Galina N. Koptsik Sergey V. Koptsik Kåre Olav Venn Dan Aamlid Lars Strand M.A. ZhuravlevaSammendrag
The complex character of variations in acidity and cation exchange properties of forest podzols under the impact of atmospheric emissions from Pechenganikel plant in the Kola Peninsula was revealed using correlation and regression analyses. The high level of acidity and the depletion of upper horizons in exchangeable bases attest for the anthropogenic acidification of podzols in the affected zone of the plant.
Forfattere
Leif Aarvik Alf BakkeSammendrag
Presentasjon av sommerfuglmateriale fra lysfellefangster i Lierne og Namsos i 1996.
Forfattere
Harald Aalde P. GotaasSammendrag
Prosjektet ”Klargjøring av avvirkningsmuligheter i norsk skogbruk” er utført som et samarbeid mellom NIJOS, NORSKOG og skogoppsynet fylkesvis, representert ved seksjon skogbruk hos Fylkesmannens landbruksavdelinger. Prosjektet ble påbegynt i 1996. Denne rapporten tar for seg resultatene for Hedmark. I rapporten er det redegjort for de mest sentrale forutsetningene som ligger til grunn for arbeidet. For en mer detaljert beskrivelse av opplegget henvises det til den nasjonale rapporten (NIJOS rapport 10/99).
Forfattere
Per Otto Flæte Bohumil KuceraSammendrag
Målet med denne undersøkelsen var å analysere virkesegenskapene til norske og mellomeuropeiske granprovenienser i Østfold. Materialet i undersøkelsen er samlet inn fra fem felter med den norske proveniensen CØ1 og fra 25 felter med mellom-europeiske provenienser. De mellomeuropeiske proveniensene fordelte seg på tre fra Østerrike (GAS10, MAR10, BIS10), en fra Tyskland (FRE9) og mellom-europeisk proveniens uten nærmere kjent opprinnelse (ME). Utvalg av forsøksfelt ble foretatt med utgangspunkt i Østfold fylkes skogstatistikk for 1965. Det ble tatt ut tre prøve-trær fra hvert felt. Kravet til prøvetrærne var at de skulle ha en brysthøydediameter på minimum 18 cm på bark for at rotstokkene skulle gi trelastdimensjoner på 50x100 mm. Anatomiske karakteristikker og fysiske og mekaniske egenskaper ble analysert på prøver fra prøvetrærne i tre ulike nivåer: 1. Stammeskiver i rotavskjær (1% av trehøyden) 2. Små, feilfrie prøver 3. Trelast i standard konstruksjonsdimensjon I tillegg ble tømmer- og trelastkvalitet vurdert visuelt. I rotavskjær (1% av trehøyden) har både årringbredden og densiteten et kurveforløp som er vanlig for gran fra kulturbestand. Årringbredden er lavest inne ved margen. Den øker med økende årringnummer og når sitt maksimum ved årring nummer 13-15. I denne sonen finnes grensen mellom ungdomsved og moden ved. Årringbredden avtar så videre utover mot barken. Gjennomsnittlig årringbredde for årring nummer 3, 15 og 30 (eller nærmeste årring for stammeskiver som har mindre enn 30 årringer) er henholdsvis 1,9 mm, 4,8 mm og 2,6 mm. Densiteten har et omvendt forløp. Gjennomsnittlig basisdensitet for årring nummer 3, 15 og 30 (eller nærmeste årring for stammeskiver som har mindre enn 30 årringer) er henholdsvis 527 kg/m3, 333 kg/m3 og 406 kg/m3. Alle de seks proveniensene viser dette årringbredde- og densitetsforløpet. Alle de undersøkte proveniensene har vokst hurtig. Gjennomsnittlig årringbredde for hele materialet målt på små, feilfrie prøver er 4,1 mm, varierende fra 1,0 mm til 8,9 mm. Gjennomsnittlig basisdensitet er 326 kg/m3, varierende fra 238 kg/m3 til 474 kg/m3.Lineære regresjonsfunksjoner for sammenhengen mellom densitet og årringbredde for hver av de seks undersøkte proveniensene indikerer at dette forholdet er proveniensavhengig. Ukjent mellomeuropeisk proveniens (ME) har den høyeste densiteten i forhold til årringbredde. For små, feilfrie prøver er gjennomsnittlig elastisitetsmodul ved statisk bøying 10,4 GPa, statisk bøyefasthet 65,8 MPa, trykkfasthet parallelt med fibrene 34,5 MPa og slagbruddarbeid 29,1 kJ/m2. Det er vanskelig å påvise klare forskjeller mellom proveniensene, men tendensen er at for de mekaniske egenskapene målt på små, feilfrie prøver har proveniens GAS10 og ME noe høyere verdier enn de andre proveniensene, og at proveniens BIS10 kommer dårligst ut. Dette har sammenheng med forskjeller i densitet. For rot-, midt- og toppstokkene har den norske proveniensen (CØ1) samlet sett høyere tømmerkvalitet enn alle de mellomeuropeiske proveniensene. De vanligste nedklassingsårsakene for tømmeret er krok, årringbredde og gankvist. Selv om tømmeret fra den norske proveniensen har en lavere frekvens av disse virkesfeilene, har heller ikke dette tømmeret en tilfredsstillende kvalitet med tanke på trelastproduksjon. Ved sortering av trelasten etter NS 3080 var det bare 2% av plankene som havnet i den beste sorterinksklassen (T30), og omlag halvparten av trelasten tilfredsstiller ikke kravet i NS 3080 om en densitet ved 20% trefuktighet (r20) på minimum 400 kg/m3. Kvist var den vanligste nedklassingsårsaken for trelasten sortert etter NS 3080 og Nordisk Tre. Trelasten fra proveniens CØ1 og FRE9 ga det høyeste kvalitetsutbyttet, både ved sortering etter NS 3080 og etter Nordisk Tre. Gjennomsnittlig elastisitetsmodul ved statisk bøying for de testede plankene (48x98 mm) er 8,5 GPa og gjennomsnittlig statisk bøyefasthet er 31,9 MPa. Det er ikke signifikante forskjeller i E-modul eller statisk bøyefasthet målt på trelast mellom de ulike proveniensene. Sorteringen av trelast etter NS 3080 har hatt begrenset effekt på grupperingen av trelasten i ulike styrkeklasser. Sammenhengen mellom tømmerkvalitet og trelastkvalitet for det undersøkte materialet er svak. Sammenlignet med andre undersøkelser av gran i Norge har det foreliggende materialet lavere styrke, målt på både små, feilfrie prøver og på trelast i standard konstruksjonsdimensjon. Selv om den stammeveden som dannes frem til trærne avvirkes får økt styrke, vil virket likevel ha en høy andel virkesfeil i tillegg til at en betydelig andel av stammeveden består av ungdomsved med dårlige styrke-egenskaper.
Forfattere
D. Lindgren Tim J. Mullin Y.Q. ZhengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Aalde P. GotaasSammendrag
Prosjektet ”Klargjøring av avvirkningsmuligheter i norsk skogbruk” er utført som et samarbeid mellom NIJOS, NORSKOG og skogoppsynet fylkesvis, representert ved seksjon skogbruk hos Fylkesmannens landbruksavdelinger. Prosjektet ble påbegynt i 1996. Denne rapporten tar for seg resultatene for Sør-Trøndelag. I rapporten er det redegjort for de mest sentrale forutsetningene som ligger til grunn for arbeidet. For en mer detaljert beskrivelse av opplegget henvises det til den nasjonale rapporten (NIJOS rapport 10/99).
Forfattere
Inger Aandahl Raastad Jan MulderSammendrag
Effects of (1) the addition of 35 kg N ha-1yr-1(as NH4NO3) and (2) interception of throughfall and litterfall by means of a roof on concentrations, chemical characteristics and dynamics of dissolved organic matter (DOM) in acid forest soils (podzols) were studied at Grdsjn, Sweden. A non-manipulated catchment served as a reference. After 4 yr of treatment no significant effects of either manipulation were found on concentrations and characteristics of dissolved organic carbon (DOC) and dissolved organic nitrogen (DON). The variability of these parameters within catchments appeared to be of the same order of magnitude as the variability between catchments. At all sites, DON contributed more than 70% of the total dissolved nitrogen. In general, the proportion of hydrophilic DOC increased with depth. In contrast, to other studies the C/N ratio of DOM at Grdsjn did not show a clear pattern with depth. Other studies in SE U.S.A. have suggested that relatively low C/N ratios at depth are due to increased contribution of hydrophilic neutrals to DOC. However, this fraction appears to be small in temperate and boreal spruce forest soils, including Grdsjn.