Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1997

Sammendrag

Eit femårig skifte med økologisk dyrking av purre, brokkoli, gulrot, aspagesbønne og grøngjødsling vart utført i Leikanger i Sogn og Fjordane i åra 1988-1992/1993. I det same feltet vart det også samanlikna fire metodar for ugrasreinhald: mekanisk, termisk, kombinasjon av mekanisk og termisk ugrasreinhald, og dekking med 3 cm gras/kløverblanding. I middel for fem år var grønsakavlingane 75 % av normalavlingar ved konvensjonell dyrking. Gjødslinga vart gitt om våren, og var sauegjødsel som var kompostert eitt år. Sjølv om det vart brukt noko hønsegjødsel som tilleggsgjødsel, skuldast truleg dei låge avlingane redusert tilgong på nitrogen i løpe av vekstsesongen. I prøvingane med ulike metodar for ugrashandsaming var det nedgong i avling kl 1 i gulrot på ledd dekka med gras/kløverblanding i 1989 og 1990. For purre og aspargesbønne i 1990 gav gras/kløverdekking også klart mindre avling kl 1 enn for ledda med termisk og mekanisk / termisk ugrashandsaming. Teljing av ugrasartar etter ulike metodar for ugrashandsaming synte ikkje klare utslag anna enn låge tal for vassarve (Stellaria media) i 1989 og 1990, og åkersvineblom ( Senecio vulgare) i 1990 og 1992 etter termisk handsaming. Desse artane er kjente for å vera lite varmetolerante. For å få god verknad av dekking med gras mot ugras må laget med dekke vera minst 3 cm tjukt.

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Sammendrag

Etter forespørsel fra Styret i tiltaksfondet og Landbruksdepartementet har NILF gjort beregninger over kostnader med ulike forebyggende tiltak for å hindre rovdyrskader på sau. I tråd med forespørselen er det gjort beregninger over 9 ulike tiltak. Beregningene er gjort med utgangspunkt i den enkelte gardbrukers ståsted og ut fra en normalsituasjon med hensyn til tap. Dette betyr at det ikke er gjort noen vurdering av nytteeffekten det enkelte tiltak måtte ha og at det heller ikke er lagt noe samfunnsøkonomisk perspektiv til grunn ved beregning av kostnadene ved det enkelte tiltak. I beregningene er det lagt til grunn en besetningstørrelse på 80 vinterfora sau (vfs.) (200 beitedyr) og en beitelagsstørrelse på 5 besetninger med tilsammen 1000 dyr på beite. Ytterligere forutsetninger og opplysninger brukt i beregningene er mellom annet innhentet fra Husdyrkontrollen, database for organisert beitebruk (Norsk sau- og geiteavlslag), Norsk kjøtt og driftsøkonomiske data innsamlet av NILF. Da produksjonsmessige og andre forhold vil variere tildels mye mellom område og fra bruk til bruk er det gjort flere alternative beregninger for hvert enkelt tiltak. For i størst mulig grad å gjøre de enkelte tiltakene sammenlignbare er kostnadene beregnet pr. vfs. [...]