Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
L.M. Mortensen E. BrautSammendrag
Stekningsvekst og blomstring hos snittkrysantemum ble undersøkt med hensyn til effekten av positiv DIF (høyere dag- enn natttemperatur) og en time dagavslutning med glødelampe. En ønsket økt strekningsvekst ville kunne korte ned kulturtida ved at tida med langdag-behandling før kortdagsbehandlingen startet kunne reduseres. Forsøket viste imidlertid at det er lite å oppnå med positiv DIF og glødelampelys i så henseende.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T. H. Sivertsen P. Nejedlik R. Oger R. SigvaldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn G. Andersen,Sammendrag
Dette notatet er et delnotat i prosjektet Økonomien ved generasjonsskifte i landbruket som inngår i programmet Levekår, utvikling og omstilling i landbruket i regi av Norges forskningsråd. Notatet omhandler først og fremst de deler av familieretten, arveretten og skatteretten som har spesiell betydning ved generasjonsskifte. Dette er tre store og komplekse lovområder som det ikke er mulig å behandle utfyllende innenfor de tids- og økonomirammer som er stilt til disposisjon for dette delprosjektet. For ytterligere fordypning henvises det derfor til mer fyldig litteratur. Litteraturhenvisningene i dette notatet vil være til god hjelp for videre lesning.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bakgrunnen for undersøkelsen er den todelte målsettinga i rovdyrpolitikken. Det skal både sikres levedyktige bestander av de store rovdyra (bjørn, gaupe, jerv og ulv) og holdes ved lag et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressurser i utmarka med sau og rein. For å sikre at målsettingene oppfylles er det nødvendig å nytte mer effektive tiltak og mer presise virkemidler. Formålet med rapporten har vært å vurdere foretaksøkonomiske konsekvenser og optimale tilpasninger ved skadeforebyggende tiltak i saueholdet som kan redusere konfliktnivået om forvaltningspraksis for de fire tidligere nevnte rovviltartene samt kongeørn. Følgende tiltak ble undersøkt: Innkorta beiteperiode i utmarka (vår og/eller høst), utvida tilsyn på utmarksbeite, gjeting, flytting av sau til mindre rovdyrbelasta beiteområder og overgang til andre husdyrproduksjoner. For å vurdere tiltak som korter inn beiteperioden i utmarka ble det utviklet to gardsmodeller med ensidig sauehold ved bruk av lineær programmering (LP). Gardsmodell I lå i driftsgranskingsområdet Østlandet, andre bygder (dvs. i hovedsak skogs-, dal-, og fjellbygdene) og kunne maksimalt ha 75 vinterfôra søyer (v.f.s.). Gardsmodell II lå i Trøndelag, andre bygder eller Nord-Norge og kunne maksimalt ha 105 v.f.s. Datamaterialet for modellene ble hentet fra driftsgranskingene i 1995-96 samt en rekke andre kilder. [...]
Forfattere
Øystein Strøm Ivar Pettersen Lasse Sandberg Trygve Martinsen Ketil Myran Erling J. FløttumSammendrag
Denne rapporten er resultatet av et forprosjekt til studie av matvarepriser i Norge. Oppdragsgiveren, Landbruksdepartementet, vurderer om det skal settes i gang løpende rapportering om prisene i Norge. Forprosjektet inngår i denne vurderingen. Det er forsøkt å gi svar på tilsynelatende enkle spørsmål: Hvor mye bidrar det enkelte ledd i verdikjeden (i hovedsak jordbruk, industri, grossist og detaljist) til den endelige forbrukerprisen? Hva er norske matvarepriser sammenlignet med prisene i naboland? Er prisene i typiske grensehandelsbutikker forskjellige fra prisene ellers i landet? Hvilke metoder kan benyttes i vurderingen av prisene på ulike ledd? Kan allerede tilgjengelig statistikk benyttes? Selv om spørsmålene er enkle, har oppgaven vist seg å være komplisert. Problemstillingene er relevante av flere grunner enn at oppdragsgiver er interessert i dem: Det er betydelig interesse i den offentlige opinion om forbrukerpriser på matvarer. Grensehandelen fører til en større handelslekkasje til naboland, dvs. tapte markedsandeler for norsk jordbruk, foredlingsindustri og handel. En forbedring av dette krever forståelse for forskjeller i prisnivå mellom landene. Studier av priser på ulike ledd i verdikjeden kan gi materiale for vurdering av monopol- eller oligopoltendenser i sektoren. [...]
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Med matvareberedskap i et i-lands perspektiv på et nasjonalt plan kan en forstå at hele landets befolkning har tilgang til nok og sunn mat i krise- eller krigssituasjoner nasjonalt eller internasjonalt. Mål om matvareberedskap har i hele etterkrigstida vært et sentralt element i norsk landbrukspolitikk. Tidligere var en opptatt av matvareberedskap i forhold til krig og handelskonflikter (avsperring). De senere åra er trusselbildet utvidet med krisetyper som økologiske katastrofer av ulike slag og verdens matvareforsyning på lang sikt. Forhåpentligvis vil en ikke få noen kriser som truer nasjonal matvareberedskap i Norge, men det er en viss, men ukjent, sannsynlighet for at et eller flere av krisescenariene kan inntreffe. Det kan nyttes flere strategier for å sikre nasjonal matvareberedskap i tilfelle en krise: 1. omlegginger i husholdningenes kosthold 2. lagring av produkter og innsatsfaktorer 3. sikring av leveranser fra andre land 4. opprettholde en løpende produksjon [...]
Sammendrag
Fra å være en viktig trekkraft i landbruk og skogbruk rett etter krigen, er hesten i dag et dyr som i stor grad brukes i forbindelse med spill og annen fritids- og rekreasjonsaktivitet. Omfanget av hestenæringen og verdiskapningen i deler av den er tidligere berørt i Landbruksdepartementet (1988) og Nøtland (1996). I begge disse arbeidene er det spillet og dermed trav- og galoppsporten en har konsentrert seg om. Inntektene fra spill på hest er i første rekke viktig for næringer tilknyttet trav- og galoppaktiviteten. En del av overskuddet fra spill på hest går imidlertid til Norsk Hestesenter (NHS), og NHS driver aktiviteter i forhold til alle typer hester. Bruk av hest kan være næringsutøving, som for eksempel tømmerkjøring med hest, rideundervisning eller organiserte rideturer i fjellet. Når det gjelder sportshester innen trav og galopp er travløpet for enkelte aktører næringsutøving, mens det for andre er en ren hobby. Dressur-, sprang- og turhesten er i stor grad i privat eie og bruken er hobbyaktivitet. Imidlertid gir alt hestehold, uavhengig av eierskap, grunnlag for næringsutøving. Fra å være en innsatsfaktor i jordbruk og skogbruk er den i dag oftere en del av produktet fra næringen.
Forfattere
Agnar HegrenesSammendrag
Denne rapporten er ein del av prosjektet «Utvikling av et nytt regnskaps- og prognosesystem for inntektsutviklingen i landbruket». Prosjektet høyrer til under forskingsprogrammet «Levekår, omstilling og utvikling i landbruket». Forskingsprogrammet har bakgrunn i at Næringskomitéen i Stortinget uttala m.a. følgjande i samband med behandlinga av stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjeret i 1995 (Innst. S. nr. 200 (1994-95) s. 15): «Flertallet ber departementet vurdere om det kan utvikles målemetoder som kan gi et mer reelt bilde av inntekts- og levekår hos landbruksbefolkningen.» I forprosjektrapportane (NFR 1996a og 1996b) til det nemnde programmet vert det hevda at ein kan sjå inntekt frå minst to synsvinklar: dels som ei belønning for produktiv innsats (arbeid og kapital), dels som ein del av eit hushalds samla levekår og levestandard. Denne todelinga er kanskje spesielt viktig i landbruket, der koplinga mellom den næringsmessige og sosiale sfære er sterkare enn i mange andre næringar. [...]