Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Værforhold og statistikker Vær og vekst Statistikker Kornsorter Sorter og sortsprøving i korn Gjødsling til korn Nitrogenprognoser og nitrogenrådgivning i korn Tilleggsgjødsling med nitrogen til vårkorn Gjødslingsråd basert på Hydro-N-testermålinger i høst- og vårhvete Delt gjødsling til korn i Midt-Norge Forsøk med flytende Axess NPKS-gjødsel i høstkorn, vårkorn og grasmark Gjødsling og stråforkorting i rughvete Intensiv dyrking av hybridrug Høst- og vårgjødsling med P og K til høstkorn Startgjødsling til korn Plantevern i korn Frøbankutvikling ved ulik jordarbeiding Sprøyting mot overvintringssopp i høstkorn Strobiluriner - en ny gruppe soppmidler Fusarium i norsk korn - forekomst, virkning av klima og dyrkingsmessige tiltak. Plantevern i rughvete Tidlig bekjempelse av grå øyeflekk Trips er trips? Forekomst av cystenematoder Heterodera ssp. i kornfelt i Norge - Foreløpige resultater Forsøk og registeringer med Moddus 1998 Stråforkorting og soppsprøyting i tidlige byggsorter Andre forsøk i korn Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Såtider, såmengder og sprøyting mot overvintringssopp i rughvete Langvarige forsøk med redusert jordarbeiding på Kise og Øsaker: Avlingsresulater i 1998 Oljevekster og alternative vekster Vårrybssorter på Østlandet Svovel, bor og delt nitrogengjødsling til oljevekster Forsøk med spelthvete Økologisk dyrking Forsøk med vårhvetesorter Forsøk med byggsorter Forsøk med havresorter Avling og etterverknad av erter og åkerbønner i økologisk dyrking Storskalaforsøk i økologisk korndyrking Ettervirkning av husholdningskompost, såmengder av vårhvete som dekkvekst og ugrasharving/tidspunkt for gjenlegg til økologisk frøeng Økologisk potetdyrking og kaliumforsyning Steinmel fra North Cape Minerals som kaliumgjødsel i økologisk dyrking av gulrot Potetsorter i økologisk dyrking Frøavl Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 1997-98 Ulike mengder nitrogen ved vekststart og begynnende strekningsvekst ved frøavl av timotei Ulike gjødseltyper til timoteifrøeng ved vekststart og begynnende strekningsvekst Ugrasmidler i kombinasjon med CCC til frøeng av timotei og bladfaks Utprøving av Moddus i bladfaksfrøeng Ugrasmidler ved frøavl av rødkløver Sprøyting mot mjølauke i rødvingelfrøeng Soppsprøyting i frøeng av rødkløver Høstetid og slagerhastigheter ved frøtresking av engkvein Forsøk med skårlegging og nedsviing av engkveinfrøeng Utnytting av gjenvekst i frøeng av engsvingel Utnytting av gjenvekst i frøeng av Grindstad timotei Høstbehandling av rødsvingelfrøeng Frøavl av kvitkløver HoKv 9262 i reinbestand og i kombinasjon med Ryss engrapp Samfrøavl av kvitkløver og Ryss engrapp Potet Arealer, avlinger og kvalitet av norsk potetproduksjon Utprøving av forskjellige mandelkloner i fjellbygdene Nye potetsorter til chips Delt gjødsling til Saturna Nitrogengjødsling til Beate, Saturna og Asterix Langvarig gjødslingsforsøk Bladgjødsling til potet Gjødsling med mangan og sink i Saturna Tilleggsgjødsling med kalksalpeter etter mye nedbør på forsommeren Spirehemming i potet etter bruk av ureint sprøyteutstyr Erosjon i potetdyrking
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Flere faktorer som har betydning for avlingsnivået blir analysert og omtalt. Avlingsnivået i Norge i forhold til utlandet, og framtiden for norsk korndyrking blir også diskutert.
Sammendrag
There is growing interest in production of arable crops on organic farms with few or no livestock. This calls for more detailed knowledge on how to optimize the fertilization effect from preceding crops. As part of a research programme started in 1998 we are studying to what extent undersown clover can supply successive grain crops with neccessary nutrients, in particular nitrogen (N). We are also examining if and how release of N can be manipulated, in order to synchronize it with the N demand. In this paper we discuss central hypotheses and present some preliminary results from experiments with undersown clover crops. Considerable amounts of N (50-90 kg ha -1) were found in above ground clover biomass in a field experiment with undersown clover. In a laboratory experiment, above ground biomass of clover and straw (harvested in autumn) was mixed into the soil in amounts proportional to the measured field yields. This resulted in an insignificant net N mineralization during the first 80 days. The reason was immobilization of N during straw decomposition. By day 160, however, considerable amounts of N were remineralized. In a following experiment, both above and below ground biomass of clover and straw (harvested in spring) was incubated. This resulted in net N mineralization from the start of the incubation. Probably, mineralization of straw C during winter had reduced the N immobilization potential. We hypothesize that the N effect of clover subcrops, in principle, can be improved by separating in time straw C mineralization from clover N mineralization. We also speculate that this can be implemented in farming practices. Moreover, roots were disregarded in the first experiment, but included in the second. In a third incubation experiment, with red clover, we found that root N contributed with 30% of mineralized N from the clover biomasss after 25 days. Thus, root-derived inorganic N may explain the differences between the two first experiments.When assessing the N effect of crop residues on successive plant growth, root N and root degradability must, therefore, be taken into consideration. In organic arable crop systems with small amounts of animal manure, microbial fixation of atmospheric N must be maximized and losses of N from the system must be minimized. This is the subject of further research in this programme.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
In the Apelsvoll cropping system experiment, the productivity, environmental side-effects and farm economy of the following six cropping systems are investigated: conventional arable (CON-A), integrated arable (INT-A), ecological arable (ECO-A), conventional forage (CON-F), integrated forage (INT-F) and ecological forage (ECO-F). Each system, which have eight year rotations, is established on model farms of 0.2 ha each. Presented here are the yield results of the first crop rotation period. The average grain yields of barley in the systems INT-A, ECO-A, CON-F, INT-F and ECO-F were 85, 66, 95, 76 and 67%, respectively, of the CON-A system. Wheat grain yields showed an even greater yield reduction with ecological as compared to conventional cropping than barley, while a mixture of oats and peas gave higher yield than barley in ecological cropping. The grain protein content and grain size in ecologically grown wheat were lower than in conventionally grown wheat. Both for potatoes, root and forage crops, the yield reduction incurred by integrated and ecological cropping was smaller than for cereals, and it is concluded that, with regard to yields, a change from conventional to integrated or ecological cropping is easier to achieve in mixed farming systems with livestock than in arable farming systems without livestock. For cereals there tended to be a positive yield effect going from single (ARABLE) to mixed (FORAGE) cropping systems. Otherwise, the yield relations between individual crops and between cropping systems were fairly stable during this eight year cropping period, and it is postulated that, under most Norwegian conditions, the yields with integrated and ecological cropping will stabilise at a significantly lower level than the yields obtained formerly with conventional farming.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
Resultata frå det første åtteårige omløpet i Dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll syner at intensive dyrking og einsretta korn- og husdyrproduksjon må ta mykje av skulda for dei miljøproblema ein har i landbruket. I eit miljøtilpassa landbruk må det leggast aukande vekt på vekstfølgjene i dyrkingssystema og deira betydning for t.d. næringstofftap, jordtap, jorda si kjemiske, fysiske og biologisk tilstand og behovet for kjemisk plantevern. Landbruksforskinga må konsentrere seg meir om verknaden av å leggje om til nye dyrkingssystem enn tilpassingar innanfor eksisterande system.