Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Per GårdenSammendrag
Været i 1998 har vært varmere enn normalt, årsmiddel ble 0.4 °C over normalen. Det var en varm sommer, men vinteren var omtrent som normalt. Når det gjelder nedbøren så har det regnet 123 mm over normalen. Det meste av den økte nedbøren kom i mai og nov/des.Vekstfordelingen var i 1998 ensidig eng for slått. Jordbehandlinge, det har ikke vært noen form for jordbearbeiding i nedbørsfeltet i 1998. Gjødseltildelingen, når det gjelder tildelingen av næringsstoffer til eng så har det vært litt mer bruk av husdyrgjødel en de tidligere årene. Spredningen av husdyrgjødselen har vært ca 50/50 i vekstsesongen og om høsten/vinteren. Ser vi på gjødseltildelingen for hele feltet ble det spredd totalt 3,5 kg/daa mer nitrogen i 1998 en snittet for tidligere år. Den økte bruken av husdyrgjødsel gir seg utslag i den økt spredning av Kalium med 5,4 kg/daa, mens økningen av Fosfor ble på 0,9 kg/daa. Bruken av plantevernmidler, det har ikke vært brukt planteværnmiddler i nedbørsfeltet i 1998 Avrenningen var for 1998/99 bare litt mindre enn for de tidligere årene og det skyldes den tørre sommeren som var i 1998, ellers så var det 4 tilfeller av oppstuving av vann i rennen i løpet av vinteren, disse episodene er det korrigert for. Tap av næringsstoffer var i 98/99 noe mindre enn gjennomsnittet for de tidligere årene og det kan nok skyldes den tørre sommeren da det ikke var tap av næringsstoffer i juli og august. Ellers så var det størst tap av næringssalter i løpet av vinteren og på våren. Det ble tatt ut 20 blandprøver for analyse i 1998/99. Reduksjonen av tørrstoff skyldes i hovedsak at det ikke har vært jordarbeiding i 98/99 og at kanalene som ble etablert i 1993 nå har festet seg godt med plantedekke. Funn av plantevernmidler, det har ikke vært tatt ut prøve for analyse av plantevernmidler, og det har ikke blidt spredd noen form for planevernmidler i feltet.
Forfattere
Per GårdenSammendrag
Været i 1998/99 har vårt bra med en tørr og varm sommer som var langt over gjennomsnittet for distriktet både når det gjelder temperatur og nedbør. Vinteren var mer en normalvinter.Når det gjelder vekstfordelingen i 1998 var det mer eng i forhold til foregående år, dette skyldes nok i hovedsak overvintringssakdene i 1996 som førte til at mye eng måtte etableres på nytt, og det er dermed mye ny eng i feltet. Det ser nå ut til at det begynner å kom tilbake til det nivået som var før 1996 med forholdet mellom eng og andre vekster. Jordbehandlingen viser at det i 1998/99 stort sett var jordarbeiding på våren med litt om høsten, det har vært noe mindre jordarbeidingen 1998 enn snittet for de tidligere årene. Gjødseltildelingen, for hele arealet har det vært tildelt noe mer N/P/K enn de tidligere årene ( 2,5 kg/daa). Husdyrgjødselpredningen har vært stort sett som de tidligere årene med 2/3 i vekstsesongen og 1/3 om høsten/vinteren. Bruken av plantevernmidler, de har ikke vært brukt plantevernmidler i nedbørsfeltet i 1998/99. Avrenningen har vært mindre enn de tidligere årene og det kan skyldes at det drenerte myrområdet som bekken starter i nå har begynt å tømmes for vann slik at det vi ser nå er mer normale avrenning for feltet. Om det er dette som er tilfelle gjenstår å se, men vi vil kunne si noe mer når vi får en sesong til å sammenligne med. Tap av næringsstoffer, det har totalt blidt tatt ut 27 blandbrøver i perioden 1998/99. Tapet av næringsstoffer har vært mindre enn tidligere år og det kan nok skyldes den tørre sommeren med lite avrenning spesielt i perioder ved spredning av gjødsel. Tapet av Total-nitrogen er ca 600 g/daa mindre enn gjennomsnittet for de tidligere årene og tapet av Total-fosfor ca 170 g/daa mindre enn tidligere gjennomsnitt. Tapet av suspendert tørrstoff pr.daa er ca 50% av tidligere år. Funn av plantevernmidler, det har ikke vært tatt ut prøver for analyse av plantevernmidler.
Forfattere
Rolf Skuterud Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
R Hillestad N Bergan Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid O. Heide B. BoeltSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
The applicability of an expolinear growth equation for describing dry matter yield was investigated in seven field experiments for spring growth of timothy (Phleum pratense L.) and meadow fescue (Festuca pratensis Huds) under two levels of nitrogen application. The equation was expanded by a growth index (GI) correcting for variations in radiation, temperature, and plant available soil moisture and an ageing function describing the decrease in growth rate caused by advance in phenological development. The field sites covered a wide range of climatic conditions and the yield was recorded at five phenological stages from leaf stage to anthesis. The expansion of the equation appeared to be adequate for a combined analysis of the dry matter yield in meadow fescue and timothy. The estimated maximum growth rate during the linear phase (Cm) did not differ significantly between species. Cm increased with higher nitrogen application. It was concluded that Cm of the expanded model represented a potential rate, whereas the relative growth rate of the exponential phase (Rm) could not be considered as a potential rate. It varied more among locations and years, e.g. it was strongly affected by length of the period from growth onset to the start of the linear phase.
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
The relationship between phenological stage at the first cut and the subsequent regrowth rates was studied in seven field experiments with timothy (Phleum pratense L.) and meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) under two levels of nitrogen application. The field sites were selected to cover a wide range of climatic conditions in Norway. Five weekly yield samplings during the regrowth periods were fitted to an expolinear growth equation to determine initial maximum relative regrowth rates (Rm) and maximum regrowth rates (Cm). The step from actual to potential rates was accomplished by weighting the obtained rates with a weather index. For both species Rm was highest after an initial cut at the early vegetative stage. It was reduced by 50% at jointing whereupon there was no change with later cuts. For both species the Cm declined sharply with cutting time through the early stages of phenological development, whereas from early heading to anthesis there was no significant change. Compared with timothy, the Cm values of meadow fescue were higher after cut at the leaf stage and lower after cut at anthesis. For both species and for all stages of first cut the Cm increased with increasing N application, whereas Rm was not significantly affected.
Sammendrag
Two inbred rapeseed lines differing in aliphatic glucosinolate content and the reciprocal hybrids between them were grown under greenhouse conditions until seed maturity at three levels of sulphur supply. Heterosis was confirmed for seed yield and yield related traits irrespective of sulphur supply. Seeds harvested from the F1-hybrid plants were all high in aliphatic glucosinolates. The line low in aliphatic glucosinolates yielded seeds that were lower in methionine and cysteine than the other genotypes did at all levels of sulphur supply. It was, however, not more severely affected by suboptimal supply than the line high in glucosinolates
Forfattere
I. Nordal K.B. Haraldsen Åshild Ergon A.B. EriksenSammendrag
Copper mine populations of Lychnis alpina are shown to be significantly more resistant to increased copper concentrations compared to populations on normal soils. Data obtained from isozyme polymorphism analysis revealed that although the copper populations display considerable variation, they have lower genetic variability than the populations from normal soils, both on a local and a global scale, thus indicating a slight founder effect. Copper ecotypes in L. alpina have originated independently. The results are similar to what recently have been reported in heavy metal tolerant populations of Armeria maritima