Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Tor Lunnan Lars Nesheim G.L. SerikstadSammendrag
Kortfatta dyrkingsrettleiing for økologisk produksjon på eng og beite og av grønfôrvekstar.
Forfattere
Åshild ErgonSammendrag
Kuldeherding induserer resistens mot overvintringssopper i korn og gras. Det ble undersøkt om ekspresjon av patogenese-relaterte (PR-) proteiner er involvert i herdingsindusert resistens mot overvintringssopper. Både Microdochium nivale (Fusarium nivale, snømugg) og den nord-amerikanske "cottony snow mold" induserte expresjon av PR-gener som koder for kitinase, b-1,3-glukanase, PR-1a og peroxidase i høsthvete. En kjenner ikke funksjonen til PR-1a, men de andre proteinene er trolig av betydning i plantenes forsvar mot patogener. Planter som var herda før inokulering og inkubering under kunstig snødekke, hadde en mye raskere eller sterkere ekspresjon av PR-genene enn uherda planter. Herding ser ut til å "sensitere" plantene slik at de reagerer bedre når de blir infisert. I tillegg til å bli indusert av overvintringssopper, ble PR-genene også indusert av abiotiske stressfaktorer når de ble kuldeherda eller inkubert under kunstig snødekke. En høsthvetelinje som er svært resistent mot overvintringssopper (CI14106) hadde generelt en sterkere ekspresjon av PR-1a enn det en mottakelig sort (Norstar) hadde. Både CI14106 og Norstar hadde en mindre evne til å uttrykke PR-gener når de ble inkubert ved -3°C enn når de ble inkubert ved 0°C. Dette kan ha en sammenheng med at høsthvete er mer mottakelig for "cottony snow mold" ved -3°C enn ved 0°C. Et cDNA som representerer et kuldeindusert gen fra høsthvete, lt1.1, ble isolert og sekvensert. Dette genet tilhører en familie av kuldeinduserte gener i korn som koder for små, hydrofobe proteiner som trolig er membran-bundne. Ekspresjon av lt1.1 var ikke påvirket av M. nivale infeksjon, men økte som følge av abiotiske forhold under inkubering. Kunstig smitting med M. nivale i felt ble utprøvd for å se om dette kunne bidra til bedre differensiering mellom genotyper i testing av snømuggresistens. Når forholdene var gunstige for snømugg-utvikling, så kunstig smitting ut til å ha en negativ effekt på differensiering mellom genotyper. Ved mindre gunstige forhold, kan kunstig smitting muligens bidra til en bedre genotypisk differensiering. Blant genotypene som var med i forsøkene hadde V1004, Mø76-29 og Tarso god overvintringsevne, også ved tilstedeværelse av abiotisk stress eller snømugg.
Forfattere
L.M. Mortensen E. BrautSammendrag
Stekningsvekst og blomstring hos snittkrysantemum ble undersøkt med hensyn til effekten av positiv DIF (høyere dag- enn natttemperatur) og en time dagavslutning med glødelampe. En ønsket økt strekningsvekst ville kunne korte ned kulturtida ved at tida med langdag-behandling før kortdagsbehandlingen startet kunne reduseres. Forsøket viste imidlertid at det er lite å oppnå med positiv DIF og glødelampelys i så henseende.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T. H. Sivertsen P. Nejedlik R. Oger R. SigvaldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn G. Andersen,Sammendrag
Dette notatet er et delnotat i prosjektet Økonomien ved generasjonsskifte i landbruket som inngår i programmet Levekår, utvikling og omstilling i landbruket i regi av Norges forskningsråd. Notatet omhandler først og fremst de deler av familieretten, arveretten og skatteretten som har spesiell betydning ved generasjonsskifte. Dette er tre store og komplekse lovområder som det ikke er mulig å behandle utfyllende innenfor de tids- og økonomirammer som er stilt til disposisjon for dette delprosjektet. For ytterligere fordypning henvises det derfor til mer fyldig litteratur. Litteraturhenvisningene i dette notatet vil være til god hjelp for videre lesning.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bakgrunnen for undersøkelsen er den todelte målsettinga i rovdyrpolitikken. Det skal både sikres levedyktige bestander av de store rovdyra (bjørn, gaupe, jerv og ulv) og holdes ved lag et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressurser i utmarka med sau og rein. For å sikre at målsettingene oppfylles er det nødvendig å nytte mer effektive tiltak og mer presise virkemidler. Formålet med rapporten har vært å vurdere foretaksøkonomiske konsekvenser og optimale tilpasninger ved skadeforebyggende tiltak i saueholdet som kan redusere konfliktnivået om forvaltningspraksis for de fire tidligere nevnte rovviltartene samt kongeørn. Følgende tiltak ble undersøkt: Innkorta beiteperiode i utmarka (vår og/eller høst), utvida tilsyn på utmarksbeite, gjeting, flytting av sau til mindre rovdyrbelasta beiteområder og overgang til andre husdyrproduksjoner. For å vurdere tiltak som korter inn beiteperioden i utmarka ble det utviklet to gardsmodeller med ensidig sauehold ved bruk av lineær programmering (LP). Gardsmodell I lå i driftsgranskingsområdet Østlandet, andre bygder (dvs. i hovedsak skogs-, dal-, og fjellbygdene) og kunne maksimalt ha 75 vinterfôra søyer (v.f.s.). Gardsmodell II lå i Trøndelag, andre bygder eller Nord-Norge og kunne maksimalt ha 105 v.f.s. Datamaterialet for modellene ble hentet fra driftsgranskingene i 1995-96 samt en rekke andre kilder. [...]
Forfattere
Øystein Strøm Ivar Pettersen Lasse Sandberg Trygve Martinsen Ketil Myran Erling J. FløttumSammendrag
Denne rapporten er resultatet av et forprosjekt til studie av matvarepriser i Norge. Oppdragsgiveren, Landbruksdepartementet, vurderer om det skal settes i gang løpende rapportering om prisene i Norge. Forprosjektet inngår i denne vurderingen. Det er forsøkt å gi svar på tilsynelatende enkle spørsmål: Hvor mye bidrar det enkelte ledd i verdikjeden (i hovedsak jordbruk, industri, grossist og detaljist) til den endelige forbrukerprisen? Hva er norske matvarepriser sammenlignet med prisene i naboland? Er prisene i typiske grensehandelsbutikker forskjellige fra prisene ellers i landet? Hvilke metoder kan benyttes i vurderingen av prisene på ulike ledd? Kan allerede tilgjengelig statistikk benyttes? Selv om spørsmålene er enkle, har oppgaven vist seg å være komplisert. Problemstillingene er relevante av flere grunner enn at oppdragsgiver er interessert i dem: Det er betydelig interesse i den offentlige opinion om forbrukerpriser på matvarer. Grensehandelen fører til en større handelslekkasje til naboland, dvs. tapte markedsandeler for norsk jordbruk, foredlingsindustri og handel. En forbedring av dette krever forståelse for forskjeller i prisnivå mellom landene. Studier av priser på ulike ledd i verdikjeden kan gi materiale for vurdering av monopol- eller oligopoltendenser i sektoren. [...]
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Med matvareberedskap i et i-lands perspektiv på et nasjonalt plan kan en forstå at hele landets befolkning har tilgang til nok og sunn mat i krise- eller krigssituasjoner nasjonalt eller internasjonalt. Mål om matvareberedskap har i hele etterkrigstida vært et sentralt element i norsk landbrukspolitikk. Tidligere var en opptatt av matvareberedskap i forhold til krig og handelskonflikter (avsperring). De senere åra er trusselbildet utvidet med krisetyper som økologiske katastrofer av ulike slag og verdens matvareforsyning på lang sikt. Forhåpentligvis vil en ikke få noen kriser som truer nasjonal matvareberedskap i Norge, men det er en viss, men ukjent, sannsynlighet for at et eller flere av krisescenariene kan inntreffe. Det kan nyttes flere strategier for å sikre nasjonal matvareberedskap i tilfelle en krise: 1. omlegginger i husholdningenes kosthold 2. lagring av produkter og innsatsfaktorer 3. sikring av leveranser fra andre land 4. opprettholde en løpende produksjon [...]