Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1988
Forfattere
Bjørn Langerud Martin SandvikSammendrag
The paper reports on changes in physical properties of growth media/substrates caused by frequent drying before re-irrigation. The peat/perlite mixtures were systematically dried to defined levels for 104 days in single pots, each including one Norway spruce seedling. Irrigation regimes were defined in relation to the volume of liquid in the substrates at container capacity when the experiment started (initially). Single pots were re-irrigated with nutrient solution as 10, 30, 50 and 70 % of that volume of liquid was consumed. Growth substrate volume and bulk density, and the fraction of perlite mixed with the peat were measured initially and at the termination of the experiment (finally). The volume fraction of gas filled pores was obtained gravimetrically at least once a day to describe changes in the liquid status of the growth substrates. The volume of substrate stayed constant in all irrigation regimes during the experimental period. The bulk density was independent of the fraction of perlite, but it was lower finally than initially for substrates subjected to the most frequent irrigation. The initial volume fraction of gas filled pores was negatively correlated with the initial bulk density, and the linear regressions depended on the fraction of perlite. The volume fraction of gas filled pores at container capacity (fgcc) increased during the experiment from .33 to .50 ml ml-1 for substrates subjected to the most dry conditions, and from .33 to .41 ml ml-1 in regimes allowing 30 and 50 % liquid losses. For substrates subjected to the least dry conditions, fgcc decreased from .30 to .26 ml ml-1. Initial and final fgcc was positively correlated. The linear regressions were different for the different irrigation regimes as indicated by their average changes described above.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv G. HineSammendrag
Bakgrunnen for forsøksresultatene fra Vestlandet er følgende flater: Erdalsdalen, 7 vekstsesonger Hamra og Skiple, 5 vekstsesonger Frotveit, 11 vekstsesonger Valdersnes, 12 vekstsesonger. Den oppgitte alderen er tidsrommet mellom etablering av forsøket og den siste registreringen på feltet. Marktypen var røsslyngmark på Valdersnes og Frotveit. Forsøket på Hamra ble lagt på en hogstflate i ei bratt nordøstvendt li, der blåbær utgjør den vanligste arten i feltskiktet. På Skiple ligger feltet i et gammelt bjørkebestand i ei nordvestvendt li. I Erdalsdalen kan marktypen karakteriseres som oremark. Følgende plantetyper og plantemetoder ble brukt: Barrot - hakkeplanting Kopparfors (pluggplanter) - hullpipe med og uten flekking og Pottiputki. En sammenlikning mellom de to plantetypene barrotplanter og pluggplanter, viser at barrotplantene i de fleste tilfelle har hatt minst avgang. Bare ved sommerplanting, spesielt i juni, har resultatet vært dårligere enn for pluggplantene. Også når det gjelder høydetilvekst har barrotplantene generelt sett vært best. Dette hovedresultatet går igjen på alle forsøksflater der barrotplanter er med. Det kan således ikke påvises noen effekt av feltenes beliggenhet og markbonitet. Bare plantetidspunktet synes å påvirke forholdet mellom de to plantetypene. For pluggplantene ble det brukt tre plantemetoder. Hullpipe med flekking, det vil si fjerning av vegetasjonsdekket på planteplassen, har i de fleste tilfeller gitt gode resultater både med hensyn til tilslag og vekst. Plantemetoden hullpipe uten flekking har så og si uten unntak ført til størst avgang og minst vekst. Resultatene viser at en flekkstørrelse på 9 dm2 fører til signifikant større overleving sammenliknet med planting uten flekking. Flekking av plantestedet har hatt den samme gunstige virkningen på alle marktyper og ved alle plantetidspunkter. Resultatene viser således at hullpipe med flekking definitivt er den beste plantemetoden for pluggplantene. I denne undersøkelsen har bruk av barrotplanter gitt best resultat. Det beste alternativet til barrotplantene ser ut til å være pluggplanter plantet om våren på avflekkete planteplasser. Det er på grunnlag av disse forsøkene ikke mulig å gi anbefalinger om plantetype/-metoder på ulike boniteter.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Fifty pole stage trees were inoculated with O. polonicum at monthly intervals between May and September. Most infection, measured as the area of sapwood blue-stained, occurred in July and least in May and September. The difference between July, August and September might be explained by the effect of temperature on fungal growth, but in May and June the trees had a higher resistance than expected. Tree resistance was correlated with resinosis. Tree variables not correlated with resistance were DBH, annual ring width, periodic growth, vigor index, or phloem carbohydrate concentration.
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Johnsen Inger ApelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oddvar SkreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag