Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1988
Forfattere
Erik Christiansen Alf BakkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder BraatheSammendrag
Spørsmålet om bruk av løvtrær som utfylling i bartreforyngelser er blitt viktigere etter hvert som planteavstanden har økt. I årene 1975-78 ble 15 forsøksfelter anlagt med fem forskjellige behandlinger for å belyse utviklingen av løvtrær og bartrær i blanding. I det vesentlige gjelder det blandinger av bjørk og gran. Gjensetting av utfyllingstrær av bjørk reduserer nullruteprosenten med opptil 25 prosentenheter på glisne felter, og ca halvparten av feltene har nullruteprosenter over 40 for gran. Resultatene gjelder to fem-års perioder og viser at hengebjørk (Betula pendula) i lavere strøk på Østlandet har årlig høydetilvekst på 60-80 cm. Vanlig bjørk (Betula pubescens) i Trøndelag har 20-40 cm høydetilvekst. Især på Østlandet vokste bjørka betydelig raskere enn grana, og høydeforskjellen mellom treslagene økte klart i første femårs periode. Denne tendensen holdt seg også i annen periode for hengebjørk. På felter med vanlig bjørk i glissen skjerm vokste 3 m høg gran like godt i høyde som bjørka. Men lavere grantrær har mindre tilvekst og høydeforskjellen mellom bjørka og smågran økte. På uryddete ruter og i tett bjørkeskjerm ble høydetilveksten på gran betydelig nedsatt i forhold til helryddete ruter. De laveste høydeklassene ble mest hemmet, men avgangen var liten, ca 3% i annen periode på de tetteste, uryddete rutene. Reduksjonen i høydetilveksten på uryddete ruter i 10-års perioden tilsvarer 5-8 års forsinkelse for østlandsfeltene og 3-5 år i Trøndelag. Hertil kommer forlenget reaksjonstid, og manglende rydding i løvtredominert gjenvekst blir raskt helt ødeleggende for grangjenveksten. Den enkelte grans relative høydetilvekst er satt i relasjon til treets konkurransebelastning fra de løvtrærne som er høyere enn grana gjennom høyde-avstand konkurranseindeksen. Høydetilveksten viste signifikant nedgang med konkurranseindeksen på alle feltene. Nedgangen er størst på fem lavereliggende felter på Østlandet, dominert av hengebjørk. Der inntrer en reduksjon i høydetilveksten på 30% i gjennomsnitt ved en konkurransebelastning på 6. Så lenge bjørkene står enkeltvis, er arealene med denne belastningen små. Når trærne står i grupper, stiger konkurransebelastet areal raskt. Også i jevn skjerm blir konkurransebelastningen stor. Med bjørker tre meter høyere enn grangjenveksten vil en skjerm med treavstand på 2,8 m helt dekke arealet med konkurranseindeks på 6 og gi mer enn 30% nedsatt høydetilvekst. For trøndelagsfeltene og for høyereliggende felter på Østlandet med stor andel av vanlig bjørk, vil en 30% reduksjon av høydetilveksten først inntre ved en konkurranseindeks på 14. Denne forskjellen i konkurranse mellom bjørkeartene er et viktig resultat, riktignok med forbehold om at generelt svakere vekstforhold også spiller en rolle og at bjørkeartene alene ikke gjør hele utslaget. Det antas at en 30% reduksjon i granas høydetilvekst ikke kan tolereres for lengre perioder hvis det er et granbestand som er produksjonsmålet.
Forfattere
Peder BraatheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristian Bjor Magne HuseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Geometric properties, wood properties and quality were measured in a sample of pulpwood logs from Central Norway. The average middle diameters with bark of butt logs, middle logs and top logs were 17.2 cm, 16.6 cm and 10.6 cm respectively (Table 1). The frequency distribution of the diameters is given in Fig. 1. The average log length in this sample is 4.32 m (Table 2). The frequency distribution of the log length is illustrated in Fig. 2. Log taper was calculated to be 1.40 cm/m on the average (Table 3). Log taper increases with increasing diameter (Fig. 3). The ovality of the logs increases with increasing diameter (Fig. 4). The average basal area quotient is calculated to be 0.88 (Table 4). Double bark thicknesses of the butt logs, middle logs and top logs in this sample are 10.9 mm, 10.3 mm and 7.2 mm respectively (Table 5). Average bark volume percentages are 11.7%, 12.0% and 13.2% respectively. The corresponding figures measured according to special rules by the measurement society are 11.2%, 12.4% and 14.6% respectively (Table 6). The average log volume with bark of this sample is 75.3 dm3 (Table 7). The frequency distribution of the log volume is given in Fig. 7. The proportion of knotwood and compression wood of the total wood volume is on the average 2.0% and 5.8% respectively (Tables 8 and 9). The proportion of decayed wood is 3.3% (Table 10). The measurement society classified 86.6% of the total volume as first class quality, 6.6% as second class quality and 6.8% as cull (Table 11). The growth ring width in this sample was on the average 1.3 mm (Table 12). The basic density of the logs is given in Table 13 and was on the average 415.0 kg/m3. The relationship between basic density decreases with increasing growth ring width. The moisture content (per cent of green weight) at the time of delivery is highest in the winter and lowest in the late summer (Fig. 11).
Forfattere
Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag