Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1988
Forfattere
Bjørn LangerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Olav Venn Arne Olav StuanesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon BekkenSammendrag
Skogbrukslovens formålsparagraf sier at det skal legges `vekt på skogens betydning som livsmiljø for planter og dyr`. Formuleringen innebærer at man i planlegging og gjennomføring av hogst og andre skogbrukstiltak skal innarbeide hensyn til bl.a. fuglelivet. Rapporten gjennomgår status og biotopkrav til de fugleartene som påvirkes negativt og dagens skogsdrift, samt hvilke hensyn som bør tas i skogbruket. De viktigste hensynene er: 1. Sett igjen osp for spetter og hullrugere, og la nye ospeholt utvikles. La en del osper og andre lauvtrær (særlig bjørk) dø en naturlig død. Ingen skadeinsekter som betyr noe utvikles i lauvtrær, mens f.eks. den sjeldne hvitryggspetten lever av vedborende insektlarver. Over 25 andre fuglearter benytter gamle spettehull. Spetter og andre hullrugere utgjør ca. 1/3 av fugleartene i skog. 2. Registrér hekkelokaliteter til spesielle arter: a) De store kvistreirbyggerne, særlig kongeørn, havørn, fiskeørn, hønsehauk, musvåk og vepsevåk. Unngå hogst i en radius av 200 m omkring reir av kongeørn og havørn, og i en radius av 50 m omkring reir av de andre artene. Forstyrrelser må unngås i hekketiden i et mye større område. Tillat at nye hekkelokaliteter for rovfugl, med store, gamle trær, utvikles. b) Hubro: Ved bergskrenter der hubro hekker, bør hogst ikke foretas i en radius på minst 50 m og aktivitet nærmere enn 500 m bør ikke forekomme i tiden mars - september. c) Trane og smålom: Behold disse myrstrekningene intakte og unngå å legge skogsbilveier i nærheten. Ferdsel og forstyrrelse må unngås i hekketiden, og en brem av skog beholdes omkring myrene. 3. Innslag av våtmark og sumpskog beholdes og hogges kun forsiktig (eller spares). Dette er ofte svært artsrike lokaliteter. 4. Hensyn til storfugl: Registrér spillplasser og beitetrær, og unngå helst hogst i disse områdene. Også områdene omkring selve leiken må holdes mest mulig intakte. Ungene er avhengige av sumpskog i oppveksten! 5. Unngå hogst i følgende lavproduktive miljøer: Berglendte koller og rabber, skrenter og rasmark. Også kløfter og bekkeraviner bør spares, selv om boniteten her kan være bedre. Øyer på myr og i vann kan være viktige lokaliteter og bør likeledes unntas fra skogsdrift. 6. Sett igjen kanter mot myr, elver og vann. Nærmere studier pågår om ønskelig bredde av slike kanter.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
To test the pathogenicity of Ips typographus-associated fungi to Norway spruce, trees were inoculated with four species, Ophiostoma polonicum, O. bicolor, O. penicillltum and Graphium sp. Trees inoculated with the three Ophiostoma species produced strong hypersensitive responses in the phloem and exuded more resin than did the control trees. Only O. polonicum was able to invade the sapwood and consequently able to kill trees. Inoculation with Graphium sp. gave the same response as inoculation with the control.