Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Abstract
Planteforsk Særheim forskingssenter startet i 1995 prosjektet "Studier av lebeltenes virkning på klima og planter". Målet var å undersøke virkningen av leskjermen på klima, og på avling og kvalitet for noen viktige jord- og hagebrukskulturer. Prosjektet, som ble finansiert av Planteforsk (ca. 75 % ) og Statens landbruksbank (ca. 25 %), ble gjennomført i henhold til prosjektplanen. Vindreduksjonen var omtrent 50 % i le inntil 20 ganger lehøyden (20 H) når vinden blåste vinkelrett på skjermen. Under slike forhold var luft- og jordtemperaturen høyest nær leskjermens leside. Bladtemperaturen var betydelig høyere (1 - 5,7° C) i le enn i vind, med størst utslag for leskjermen ved stor innstråling og sterk vind. Utslaget av le på avlingene varierte mye i de forslkellige forsøka. I noen forsøk økte avlingen med 30 % i le og produktkvaliteten var bedre sammenlignet med vindeksponerte ruter. Nær leskjermen kunne blomkål og jordbær høstes betydelig tidligere enn i større avstand fra leskjermen. I andre forsøk ble det funnet små eller ingen forskjeller i avling og produktkvalitet. De positive virkningene av le i områder der vind eller kaldluftstrømmer er framtredende, er ofte store. Dersom avlingen øker med bare 6 % som følge av et bedre lokalklima, kompenserer dette for avlingstapet ved at et 5 meter bredt belte av dyrkingsjord må avsettes til leplantingen (plasskravet til et tre-rekkers lebelte). I gjennomsnitt kan en som følge av le regne med minst 10 % avlingsøkning i et allsidig omløp. For enkelte kulturer, særlig de med store krav til klimaet, kan en regne med en betydelig større avlingsøkning ved bruk av lebelter.
Authors
G Guttormsen T.N UglandAbstract
This paper deals with the effects of different sizes of potato seed tubers and different planting distances with the new early cultivar "Aksel". During 1997 and 1998 eight trials were carried out in southern Norway. Increasing the size of seed tubers from 60 to 80 or 100 gram gave higher total yield and yield with tubers >35 mm. This effect was removed when calculating net yield. The planting distance in rows had only a minor effect when using small seed tubers. With larger seed the total yield decreased with increasing planting distance. The yield value increased with increasing planting distance from 20 to 30 cm. With a low market price in 1997 it was a tendency to increasing yield value with increasing size of seed tubers, particular between 60 and 80 gram. Using 40 cm distance in the rows there was a low benefit of increased seed tubers size. As a mean for both years no significant effect of seed tuber size on yield value was shown. As a conclusion: When using cv, "Aksel" for growing early potatoes the size of the seed tubers should be at least 80 gram, and the minimum distance in rows 30 cm.
Authors
Roar LinjordetAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Knut SolbraaAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Inger HansenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Vokterhunder (løse) på patrulje i kombinasjon med tilsyn er evaluert som forebyggende tiltak mot rovviltskader i tradisjonelt utmarksbeite med spredt beitemønster. Metoden krever ingen sosial binding mellom hund og sau. Tre hundeførere med hver sin pyreneerhund gikk nattpatrulje tre netter i uka, 5 timer pr natt gjennom hele beitesesongen, en i Amirfjell (200 dyr, 12 km2) og to i Krokafjell (680 dyr 25 km2) i Hattfjelldal kommune. Det ble brukt vokterhund i Amirfjell også i 1996. Tilsvarende tilsyn, men uten hund, ble opprettet i Vadfjell (kontroll, 926 sau, 30 km2). Gjennomsnittstall over totale tap på beite, hundenes atferd og kostnader knyttet til tiltaket ble registrert. Tapene i Amirfjell ble redusert fra 15% til 2% i 1996 og 3,6% i 1997, og i Krokafjell fra 7,2% til 3,8%. Tapet i kontrollområdet var 15,7%, hovedsakelig grunnet jerv. Hunden i Amirfjell jaget jerv og de to andre jaget rev, ellers ble ingen nær-konfrontasjoner med rovvilt registrert. Den ene hunden jaget sau ved flere anledninger og den hadde større jaktlyst enn ønsket, men konflikter opp mot vilt og bufe var generelt få. Resultatene indikerer at metoden har en klar forebyggende effekt. En fører med hund kan imidlertid ikke håndtere områder større enn 10-12 km2. Dersom tiltaket skal bli kostnadseffektivt sett i forhold til dagens erstatningsordninger, må en hund forebygge tapet av 65 lam i løpet av en sesong, hvilket er urealistisk. Nytteeffekten av tiltaket må imidlertid ses i et større samfunnsøkonomisk og etisk perspektiv.
Authors
Inger HansenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Bjørn KløveAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ronald BjøruAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Trond MæhlumAbstract
Det er ikke registrert sammendrag