Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Trygve S. Aamlid Rolf SkuterudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Generell beskrivelse av bakgrunn og gjennomføring av verdiprøvingen av gras til grøntanlegg i Norge. Omfatter gras til plen, ekstensiv grasbakke og green. Betydelige ressurser og arbeid blir lagt ned i sortsutprøvingen av grassorter til grønt-anlegg i Norge. I alt 60 sorter blir for tiden prøvd innen artene flerårig raigras, stiv-svingel, sauesvingel, engkvein, rødsvingel og engrapp. Rask etablering og tidlig vekst er viktig i grøntanlegg. Helhetsinntrykket av en plensort har stor betydning for om sorten godkjennes eller ikke. For ekstensiv grasbakke er dekningsprosenten spesielt viktig
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Å HålandSammendrag
Forsøka viste ingen klar avlingsskilnad mellom areal det blautgjødsel var pløyd ned i jordda og der gjødsla berre var harva ned. Men det var litt større opptak av næringsstoff etter nedpløying enn etter nedharving.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
M Lystad Samson Øpstad T Garmo L Eik P KalandSammendrag
Villsauproduksjonen er ei driftsform som nyttar marginale beiteressursar. Villsauhald er ein god måte å skjøtta kystlyngheiane, kombinert med flekkvis sviing av aldrande lyng. Forholdet mellom lyng og gras påverkar slaktvekt og vektendring gjennom vinteren
Forfattere
A Nes Morten Munkeby Bjørn Hageberg S Grorud H Aimola M OpedalSammendrag
Vinterdekking av jordbærsorten "Elsanta" frå først i november til ut april med ulike materialar reduserte frostskaden i høve til udekka. Det vart ikkje funne skilnader mellom ulike dekkemateriell.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Dekking mot frostskade i jordbær gav betydelig større avling enn ingen dekking, og dekking med agrylduk gav bedre resultat enn halm.