Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Haukeland Solveig 1, Kalinga, Yonna 2, Mwatawala Maulid.2 & Maerere Amon.2 1Bioforsk, Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, Høgskoleveien 7, 1432 Ås, Norway. solveig.haukeland@bioforsk.no 2Sokoine University of Agriculture, Department of Crop Science and Production, P.O. Box 3005 Morogoro, Tanzania. Yonna Kalinga, kalingaye@yahoo.co.uk, Maulid Mwatawala, mwatawala@yahoo.com and Amon Maerere, maerere@yahoo.co.uk Among the most important insect pests in fruit production in Tanzania are fruit flies (Diptera: Tephritidae) these include Bactrocera spp., Ceratitis spp. and Dacus spp. that can significantly reduce yield and fruit quality. Management of fruit flies include cultural control measures such as collecting and destroying infected host fruits, regulatory control (quarantine) and the use of insecticide baits. The best approach for control of fruit flies is to develop an IPM system that include several strategies to reduce the build up of damaging pest populations. Biological control agents such as entomopathogenic nematodes (EPN) are potential candidates within such a system. Naturally occurring EPN isolates in the genera Steinernema and Heterorhabditis have been isolated from a fruit growing area in the Morogoro region in Tanzania. Selected EPN isolates have been tested against larval and pupal stages of three important fruit fly species, Bactrocera invadence, B. cucurbitae and Dacus bivittatus. Results are promising and show that several isolates caused 70% to 90% mortality of larvae for all three fruit fly species. Laboratory studies on the ecological characteristics of selected EPN were also conducted using Galleria mellonella as host.
Populærvitenskapelig – Fosfor i vestre Vansjø – effekt av tiltak
Anne Falk Øgaard, Marianne Bechmann
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir KværnøSammendrag
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus i jord i Vannområde Morsa i Akershus/Østfold. Vansjø-Hobølvassdraget med delfelter og Kystbekker Morsa med delområder er behandlet hver for seg. Statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 – 2008. Mesteparten av dataene i Vansjø-Hobølvassdraget er samlet inn av landbrukskontorene i Morsa-kommunene, mens noen data kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk. Alle data for Kystbekker Morsa kommer fra Jorddatabanken. Jordprøvene er etter beste evne forsøkt stedfestet, i det minste ned på gårds- og bruksnummernivå. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 76 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 65 % i Kystbekker Morsa. Variasjonsområdet for de ulike delfeltene var 50 til 93 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delfeltene Hobølelva (ca 11 000 daa) i Vansjø-Hobølvassdraget og Rygge (ca 7000 daa) i Kystbekker Morsa. Jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var hovedsakelig fra 2000-tallet, men bare 39 % var fra 2005 eller senere i Vansjø-Hobølvassdraget og tilsvarende bare 20 % i Kystbekker Morsa. P-AL i jord varierte mellom 1 og 72 mg/100 g i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg/100 g for Vansjø-Hobølvassdraget (P-AL-klasse ”middels til høyt” eller 8-10 mg/100 g) og 18 mg/100 g for Kystbekker Morsa (”meget høyt” eller 15-20 mg/100 g). Delfeltene hadde middelverdier mellom 8 og 19 mg/100 g, lavest i nordlige og midtre del av Vansjø-Hobølvassdraget, og høyest rundt Vansjø og særlig i kystbekkfeltene. De tre øverste P-AL-klassene (≥ 11 mg/100 g), som motsvarer ingen P-gjødsling, utgjorde 33 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 81 % i Kystbekker Morsa. Av alle felter utmerket kystbekkfeltet Rygge seg med høyest P-AL-tall, i middel 19 mg/100 g, og 92 % i de tre øverste P-AL-klassene. Her lå hele 34 % i klassen ”særdeles høyt”, som betyr P-AL > 20 mg/100 g.
Forfattere
Nina Johansen Solveig Haukeland Arnstein Staverløkk Anette Sundbye Kari-Ann Strandenæs Toril SagenSammendrag
Rovmidden Neoseiulus californicus, rovtegen Orius laevigatus og nyttenematoden Heterorhabditis bacteriophora ble brukt til biologisk bekjempelse i Norge inntil 2001, da den nye godkjenningsordningen for nyttedyr trådte i kraft. Godkjenning av disse 3 artene ble avslått fordi man manglet informasjon om forekomst, kuldetoleranse, overvintringsevne og etableringspotensial i Norge. For å skaffe slik informasjon ble en kartlegging av forekomsten av de tre artene Norge startet i 2007, og videreført i 2009. Orius laevigatus og H. bacteriophora ble funnet i kartleggingsundersøkelsen. 2 individer av N. californicus ble funnet på planter på en komposthaug utenfor et veksthus i Trøndelag i 2007. Dette veksthuset har hatt en permanent egen stamme av denne rovmidden. Det ble gjort nærmere undersøkelse utenfor dette veksthuset i 2009, men da ble arten ikke funnet. Det er derfor lite sannsynlig at noen av de 3 artene har etablert seg her i Norge. Det ble også utført overvintringsforsøk med N. californicus og O. laevigatus fra kommersielle nyttedyrpreparater. Forsøkene ble utført på friland på Ås i Akershus fra august 2009 til april 2010. Verken rovmidden eller rovtegene viste tydelige tegn til å gå i diapause utover høsten. Noen få levende rovmidd og rovteger ble funnet i november, men ingen rovmidd eller rovteger overlevde fram til januar. Tidligere overvintrings- og kuldetoleranseforsøk utført på Ås og Lillestrøm med de samme nyttedyrpreparatene viste også lav kuldetoleranse hos N. californicus og O. laevigatus. En vurdering av etableringspotensial i Norge for de to artene er gjort på grunnlag av tilgjengelig informasjon om naturlig utbredelse, diapause, kuldetoleranse og overvintringsevne hos de 2 artene og historisk temperaturdata for Ås og Lier (mildt innlandsklima) og Særheim (mildt kystklima). Per i dag er det lite sannsynlig at N. californicus kan etablere seg permanent i Norge. Det er lite sannsynlig at O. laevigatus kan etablere seg permanent i områder med tilsvarende klima som Ås og Lier, men det er risiko for etablering i områder med tilsvarende klima som Særheim.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristian HaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag