Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Gunnar AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Undersøkelsen er av orienterende art og tar for seg høydeutvikling og produksjon i gamle granplantninger i Tynset kommune. Tilsammen 6 plantninger med totalalder fra 49 til 72 år ble målt opp. Plantningene kan betraktes som øyer av granskog i omkringliggende bjørkeskog eller yngre skog av gran. De er beliggende i hellende terreng med gode fuktighetsforhold. Vinternedbøren er relativt liten i de aktuelle områdene. Tilbakemålinger viste et høydeutviklingsforløp som tilsvarer utviklingsforløpet til boniteringskurvene. Produksjonen lå i overkant av hva som kan forventes ut fra produksjonsmodellene for gran. Det er diskutert flere årsaker til dette. Det kan ikke utelukkes at kanteffekter eller spesielt gode klimatiske forhold i observasjonstidsrommet har gitt et slikt resultat. Det konkluderes med at plantninger med tetthet opp til 2500 planter pr. ha neppe påvirker jordbunnstemperaturen slik at det gir produksjonsnedsettende effekter. Resultatene kan ikke gis generell gyldighet til alle marktyper eller til områder med mye snø.
Forfattere
Seif S. Madoffe Øystein AustaråSammendrag
Growing for a period of 24 weeks after being infested with pine woolly aphids, Pinus patula seedlings lost 12.2 and 14.1 per cent diameter and height growth respectively, compared to uninfested seedlings. Reduction in dry weight biomass production amounted to 27.8 per cent for the roots and 20.9 per cent for the shoots and stems.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn TveiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har i 1990 i samarbeid med Institutt for plantekultur, Institutt for hagebruk, Jordforsk, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging og Statens plantevern utredet konsekvensene for jordbruksproduksjonen av økte klimagassutslipp. Prognosene for klimaendringen som vil følge av økningen i klimagassutslipp fram til år 2030, utarbeidet for Den interdepartementale klimagruppen, er lagt til grunn for utredningsarbeidet. Utredningen dekker virkningene på planteproduksjonen,- på fordelingen av jordbruksareal på klimasoner,- på jordtap og tap av plantenæringsstoffer,- på bruk av plantevernmidler og mulige økonomiske konsekvenser av klimaendringen, herunder konsekvensene for behovet for jordbruksareal, arbeidskraft og øvrige innsatsfaktorer,- for konkurranseevne og i noen gradfor geografisk fordeling. De økonomiske beregningeneerutført ved hjelp av en lineær programmeringsmodell, Selvforsyningsmodellen, som er tilpasset formålet. [...]
Forfattere
Knut Rumohr Blingsmo Arne Ivar SletnesSammendrag
De senere år har andelen av hogstklasse III økt i de fleste norske fylker. Dette har ført til ønsker om å finne kuberingsmetoder som er raske, og som samtidig er rimelig nøyaktige. Med bakgrunn i NISK sine produksjonsflater er det utarbeidet kuberingsfunksjoner med treantall (N), grunnflateveid middelhøyde (HL) og grunnflatemiddeldiameter (Dg) som forklarende variable. Det er laget funksjoner for gran, furu og bjørk. Funksjonene er testet på et uavhengig materiale, bestående av 149 prøveflater. 125 av disse ligger i granbestand, de resterende er flater i furubestand. Det mangler testmateriale for bjørkefunksjonen. Testingen viser gode resultater når de uavhengige variable forutsettes korrekt bestemt. Feil bestemmelse av variablene vil derimot medføre betydelige feil på kubikkmassen. Noe av hensikten med kuberingsmetoden er at den skal være mer effektiv enn dagens metoder. Det største problem i registreringsarbeidet vil være å bestemme korrekt middeldiameter på en rask måte. Det er gjort tidsstudier av tretelling og oppklaving på 100 kvadratmeter store prøveflater. Et enmannslag og et tomannslag er tidsstudert på et begrenset antall flater. I tillegg er tidsforbruk ved relaskopering i hogstklasse III undersøkt. Resultatene tyder på at tidsforbruket er lavere ved tretelling enn ved oppklaving, og at tretelling medfører størst tidsbesparelse i de tilfeller registreringen utføres av et enmannslag. Likevel anbefales det ikke å erstatte oppklaving med tretelling i hogstklasse III ved systematisk prøveflatetaksering, da dette vil redusere nøyaktigheten ved takseringen. Tidsstudier tyder på at det generelt er raskere å relaskopere enn å foreta tretelling i hogstklasse III, spesielt hvis en benytter relaskopfaktor 2 (men også faktor 1). Tretelling kan likevel være et aktuelt alternativ ved bestandstaksering,særlig i yngre hogstklasse III. Kjennskap til treantallet er interessant også i andre sammenhenger, og relaskopering kan være vanskelig å utføre nøyaktig i unge tette bestand. En kombinasjon av tretelling og relaskopering kan være aktuelt dersom en skal benytte dataene i avvirkningsberegninger. Dg kan bestemmes rimelig nøyaktig ved hjelp av grunnflatesum og treantall.