Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åge Langhammer Harald OpdahlSammendrag
Dette arbeidet tar sikte på å vise hovedtrekkene i ospas normale bestandsutvikling etter ulike inngrep. Materialet er primært hentet fra forsøksresultater og litteratur fra Fennoskandia og Nord-Amerika. Fremstillingen bygger også på praktiske erfaringer fra forsøksarbeid med osp i Norge gjennom mer enn 40 år. En systematisk forskning på osp som skogstre i Norge tok til ved Ingeniør F.H. Frølich\"s Fond i 1942. Resultater fra denne virksomheten inngår blant annet i publikasjoner av Børset & Haugberg (1960) og Institutt for skogskjøtsel (1985). Norsk osp (Populus tremula L.) og amerikansk osp (P. tremuloides Michx.) har nokså likt vekstforløp (Fig. 1), derfor er det her også lagt vekt på amerikanske undersøkelser. Ospa er både med hensyn på foryngelse og bestandspleie lett å ha med å gjøre. Selv med mangelfull pleie vil tette foryngelser av osp kunne opprettholde bestandspreget. Men hvis man vil oppnå en høy nyttbar volumproduksjon, tilfredsstillende diametertilvekst, god sunnhetstilstand og store dimensjoner, er bevisste inngrep nødvendige. I praksis vil det være aktuelt med ett, to eller tre inngrep. Tidlige, sterke inngrep, for eksempel før 5 års alder, kan ikke anbefales. Det kan føre til nye oppslag av osp. Frem til 15-20 års alder vil tette foryngelser gjennomgå en sterk selvtynning og en gunstig oppkvisting. Et sterkt første (-eller eneste) inngrep bør komme ved 15-20 års alder. Velger man 3 inngrep kan det første komme tidligere, ved 10-15 års alder. Treavstanden etter hogsten kan da være mellom 3 og 4 m, betinget av blant annet planlagt antall inngrep senere. Som veiledning for når spesielt andre og tredje inngrep bør skje, kan en bruke kronestørrelsen. Denne bør være ca. 50% av trehøyden. Det er en klar sammenheng mellom kronestørrelse, diametertilvekst, råtefrekvens og omløpstid. Hvis det er gode markedsutsikter for kvalitetstømmer av osp, bør en legge større vekt på kvalitet og dimensjon enn på jevn trefordeling i bestandet. Eksempler på alternative inngrep for amerikansk osp er vist i tabellene 1, 2 og 3 (etter Perala 1978). Inngang i tabellene er hogsttidspunkt og -styrke (treavstand, S%). Resultatet viser andel skur- og finértømmer i prosent, og relative tall for nyttbar volumproduksjon. Peralas oversikter bør under vanlige vekstforhold også kunne være veiledende for pleie av osp i Norge. Resultatene hans faller i store trekk godt sammen med erfaringer og forsøksresultater fra norske forhold. Naturlig foryngelse av gran under skjerm av osp er vanlig i ospeområdene. Både 1- og 2-etasjete blandingsbestand av osp og gran har en god sunnhetstilstand og høy volumproduksjon. Et plantet bestand av osp og gran ved Larvik hadde for eksempel en årlig løpende tilvekst på 30 m3 pr. ha ved 26 års alder.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Rapporten er skrevet som en generell orientering om Hirkjølen Forsøksområde for personer som vil studere geologi, flora, fauna eller skogbruk innen området. Forsøksområdet ligger mellom 740 og 1160 m o.h. Arealet er vel 14.000 dekar og av dette er 11.500 dekar skog.Øst- og vestlia består vesentlig av granskog som gradvis går over i bjørk mot tregrensen og mot dalbunnen. I lavereliggende områder og i sydlia er det furubestand eller blandingsbestand av furu, gran og bjørk. Fjellgrunnen er delvis næringsfattig sparagmitt og delvis kalkrike skifre og kalkstein. Dette gir store og interessante variasjoner i jordbunnsforhold og vegetasjon. Sydvendte, bratte skrenter med kalkrike vannsig gir svært frodige vegetasjonssamfunn, også oppe i den lavalpine sonen. Elg, rein og en rekke andre arter av pattedyr og fugler er vanlige innen forsøksområdet. To tre hundre år gamle setergrender var i bruk frem til 1950-årene. Det er dessuten en rekke fangstgroper for elg, blestergroper for jernutvinning og andre fortidsminner her. Under ledelse av professor, dr. Elias Mork, ble det gjennomført grundige registreringer av jordbunnsforhold, vegetasjon, klima og foryngelsesmuligheter i perioden 1931 til 1967. Det viste seg at skoggrensen mot fjellet i det vesentlige er bestemt av veksttidens lengde. Skogløse partier i dalbunnen skyldes at frost dreper plantene mens de er i vekst om sommeren. For gran ligger skoggrensen mot fjellet på mellom 900 og vel 1000 m o.h., avhengig av helningsretning, mens bjørk danner skog opptil 100 m høyere. Lave sommertemperaturer fører til at gran har gode frøår med meget lange mellomrom, mens furu har noe modent frø de fleste årene. Som ledd i lønnsomt skogbruk, kan gran derfor bare forynges naturlig i sydhelling med godt lokalklima og gunstige spirebetingelser. På grunn av klimaet er furu sterkt rammet av soppsykdommer. Det er derfor mulig å få tilstrekkelig tette naturlige foryngelser av furu også bare i de laveste områdene og i sydhelling. Under kapitlet \"Plantesamfunn\" er det diskutert hvilke vegetasjonstyper som grovt sett passer for naturlig foryngelse av disse treslagene. Det finnes vellykkede kulturer av fremmede treslag i forskjellige høydelag. Generelle flerbrukshensyn skal legges til grunn for skogbehandlingen. Disse er spesifisert i et eget avsnitt. Området skal brukes som demonstrasjonsområde for flersidig bruk og for økologiske forhold i fjellskog. Dette krever vern av typeområder som kontrollområder for senere forskning bl.a. om virkninger av bestandsskogbruket. Ellers legges vekt på å demonstrere riktig og feil behandling av fjellskog for å øke forståelsen av hvordan slik skog kan behandles og hvilke skranker som finnes for valg av alternativer. Det blir anlagt naturstier for forskjellige målgrupper som et ledd i dette arbeidet. Stienes \"faglige\" innhold blir beskrevet i illustrerte foldere for hver enkelt av dem. Det er etablert to slike stier, og det blir utdannet guider for dem som ønsker veiledning ut over innholdet i folderne.
Forfattere
Hans Grønlien Erik StenhammerSammendrag
At Trysil Tre/Trysil Kommuneskoger a district heating plant was built in 1980, based on combustion of secondary products from the forest. A substantial part of the fuel requirement for this plant is presently supplied by bark from bark terminals along the Trysil river. However, if the floating along the Trysil river is discontinued, equivalent amounts of fuel must be obtained from other sources.Logging residues from logging in own forests might therefore be an interesting alternative. This formed part of the back-ground for the project \"Logging residues used for fuel\". The objective of the project was to establish the following: A: Calculate the cost of production and transportation of chips from logging residues after final felling. B: Register the amount of logging residues available and investigate the moisture content, quality and heating value of the chips. C: Estimate how the combination of chips from logging residues and bark effects the combustion process in the heating plant.The samples were collected at sixteen experimental areas in two different stands of spruce in Trysil (approx. altitude 600 m). The experiment included fresh logging residues as well as residues stored (dried) from June until September.Two different operational procedures were studied:Operational procedure 1: The logging residues were collected and chipped at the logging site by an off-road chipper, transported to road and transferred into containers. When using operational procedure 1, the result was 22 m3 loose per net productive hour (Eo) Operational procedure 2: The logging residues were collected at the logging site by a forwarder, transported to road and unloaded in a heap. From the heap it was chipped, transported and transferred into containers by a chipper. When using operational procedure 2, the result was 12 m3 loose per Eo hour. A study on consumption of time when using operational procedure 1 for logging residues outside the experimental areas, showed an average result of 18 m3 loose per Eo hour. Total cost of operation and transportation to the consumer is estimated to 73 NOK per m3 loose for operational procedure 1, and 111 NOK per m3 loose for operational procedure 2.Cost estimates are based on investments in machines and equipment with a five year depreciation period and the following assumptions: Off-road transport - 300 m Road transport - 20 km 30 % delays If a contract was let, the costs would be 55 NOK per m3 loose when using operational procedure 1, and 86 NOK per m3 loose when using operational procedure 2. The amount of chipped logging residues varied from 12.6 to 27.4 m3 loose per 1000 m2.The ratio between measured solid volume of timber (m3 solid with bark) and practical available volume of chips from logging residues (m3 loose) was approximately 1:1 in average for all the experimental areas. When using either one of the operational procedures, about 80 per cent of the logging residues was collected, and the remainder was left at the logging site.There was little difference in the moisture content between chips from fresh and stored logging residues. The average moisture content of the total amount of chips was 48.2 per cent, with a standard deviation of 3.7 percentage points. The samples for fraction analysis contained an average of approximately 25 per cent needles. Based on the volume of chips measured in the container of the chipper, the raw density and the dry density were calculated to 320 kg per m3 loose and 165 kg per m3 loose respectively.During transportation from forest to industrial site (approx. 25 km), the chips were compressed so that the volume decreased by 7.75 per cent in average for all the loads. Based on the volume measured at the industrial site, the raw density was 350 kg per m3 loose and the dry density was 180 kg per m3 loose. The effective calorific value (Weff) is calculated to 872 kWh per m3 loose after measuring at the industrial site.Cost of fuel delivered to consumer:Solicited contract, operational procedure 1 approx. 8 0.01 NOK per kWh Solicited contract, operational procedure 2 approx. 12 0.01 NOK per kWh Investment cost estimate, operational procedure 1 approx. 11 0.01 NOK per kWhInvestment cost estimate, operational procedure 2 approx. 16 0.01 NOK per kWh After approximately five months of storage at the industrial site, the chips were mixed with some shavings and used in a heating experiment. The moisture content of the chips after storage varied over the range of samples from 27 to 61 per cent, with an average of 51 per cent.Compared to using bark with the same moisture content, heating with logging residues can be characterized in the following way, using qualitative criteria: The heating plant at Trysil Tre consists of a preheat burner with top loading where the fuel slides down towards the sides of the burner. If the fuel has a poor structure, this will give a poor distribution with a possible air flow along the sides of the burner. By using chips from logging residues the possibility of unwanted air flow is reduced. Chips had a more even structure and gave a better distribution in the burner. Chips from logging residues are therefore very suitable as fuel in the heating plant at Trysil Tre.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag