Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Resultater av sorter som ikke er ferdig testet i den offisielle verdiprøvingen i fôrvekster. I 1998 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel, hundegras, bladfaks, strandrør, flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, og westervoldsk raigras.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
En lett harving om høsten i enkelte kornområder kan gi mer miljøvennlig drift enn overvintring i stubbåker, etter en samlet vurdering av faktorene erosjon, ugras, halmdekke og avling.
Forfattere
K.J ErstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Voksne søyer og voksne kyr ble fôret enten etter appetitt eller etter norm med førsteslått surfôr slått tidlig (beg. skyting) eller seint (beg. blomstring). Det var store forskjeller i fôropptak og vektendring men ingen forskjell i avdrått mellom de ulike grupper innen hver husdyrrase.
Forfattere
K.J Erstad I.K SteffensenSammendrag
Rapporten tar føre seg verknad av kalking og gjødsling med fosfor og koppar på lyngdominert utmarksbeite ved Gjesdalsstølen i Jølster i perioden 1991-96. Avlingsnivået for beiteplantar gjekk jamnt opp over forsøksåra, og det var tendens til at aukande kalkmengder åleine og moderate kalkmengder i kombinasjon med råfosfat var hovudfaktorar bak dette. Plantesamfunnet ga klar respons på tiltaka. Blåtopp gjekk fram ved å dra nytte av mineralisert nitrogen. Røsslyng gjekk tilbake, krekling og blikkebær var likesæle, blåbær ga negativ respons.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved ulike tidspunkt for frøhøsting i frøavlsfelt av blåklokke (Campanula rotundifolia). Forsøka viste at det hos blåklokke går ei viss tid fra frømodning til frøkapslene sprekker. Frøavlinga var derfor bare 10% lavere ved "Sams nedklipping med saks" (når ca 80% av alle frøkapsler var brune og til dels gjennomsiktige) enn ved "Flere gangers plukkhøsting med saks". På grunn av mindre arbeidsforbruk ble det største arbeidsvederlaget pr time oppnådd ved "Sams nedklipping med saks". Ved utplanting på svart plast i juni gav blåklokke ei lita frøavling allerede i etableringsåret, og i sum for etableringsåret og de to etterfølgende høsteår var frøavlinga ca 18 kg daa-1.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved ulike metoder for frøhøsting i frøavlsfelt av gullris. Ved utplanting i begynnelsen av juni blomstra gullris bare sporadisk i etableringsåret, men året etter var blomstringa svært intens i slutten av juni og begynnelsen av juli. På grunn av konsentrert frømodning i månedsskiftet juli-august var frøavlinga like stor ved én gangs sams høsting med saks, støvsuger eller skurtresker, som ved flere gangers høsting ved saks eller støvsuger. De mest lønnsomme metodene var "Sams nedklipping med saks" eller "Direkte skurtresking", men fordi gullrisfrøet har lett for å balle seg sammen og tette treskeren, anbefales i praksis den førstnevnte metoden. Spireevnen til gullrisfrøet var svært variabel (17-56%) uansett høstemetode. I sum for de to åra etter etablering utgjorde frøavlinga av gullris ca 60 kg daa-1.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi frøavling, frøkvalitet, arbeidsforbruk og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting i frøavlsfelt av gul gåseblom. Ved utplanting i begynnelsen av juni blomstra gul gåseblom bare sporadisk i etableringsåret, men året etter var blomstringa svært intens fra slutten av juni til begynnelsen av august. På grunn av konsentrert frømodning i månedsskiftet august-september var frøavlinga like stor ved "En gangs sams nedklipping" som ved "Flere gangers plukkhøsting", og bare 10% lavere ved "Direkte skurtresking". Spireevnen ved "Direkte skurtresking" var bare 3-5 prosentenheter lavere enn ved de andre metodene. På grunn av betydelig mindre arbeidsforbruk gav "Direkte skurtresking med innleid forsøksskurtresker" det største arbeidsvederlaget pr time. Med høstemetoden "Direkte skurtresking" var den totale frøavlinga av gul gåseblom i de to åra etter etablering ca 100 kg daa-1.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av engknoppurt. Forsøka viste at engknoppurt har konsentrert blomstring i månedsskiftet juli-august og at frøet derfor kan engangshøstes ved "Sams nedklipping" eller "Direkte skurtresking" en drøy måned seinere. Ved direkte skurtresking må en vente til vanninnholdet i frøet er kommet ned i 25-30%, og en må treske med stor broåpning og redusert slagerhastighet (10-15 m s-1). Forsøka med ulike etableringsmetoder viste at engknoppurt vokser seint i den første tida etter såing eller utplanting. Frøavlsfelt bør derfor etableres om våren/forsommeren, og de mest lønnsomme metodene var "Utplanting på svart plast" og "Direkte såing i kjemisk brakka såbed". Ved begge disse metodene var den totale frøavlinga i etableringsåret pluss de to etterfølgende år ca 70 kg daa-1.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av ryllik. Forsøka viste at frø av ryllik er lite utsatt for dryssing og at frøet derfor kan høstes ved "En gangs sams nedklipping" i månedsskiftet september-oktober. Selv ved utplanting i juni var den totale frøavlinga av ryllik over en treårsperiode aldri over 20 kg daa-1. Den mest lønnsomme etableringsmetoden var "Direkte såing i kjemisk brakka såbed i juni". Selv om frøavlinga av ryllik trolig kan økes ved strerkere gjødsling av frøavlsfeltene, bør frøprisen økes i forhold til dagens pris, som er kr 1200 kg-1. Dette skyldes både det lave avlingsnivået og at frø av ryllik er vanskelig og tidkrevende å rense.