Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein AustaråSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aasmund BunkholtSammendrag
Maskinell avvirkning og opparbeiding av virke har idag en viktig plass i norsk skogbruk. Slik opparbeiding kan gi forholdsvis store skader på tømmeret i form av valseskader, barkavflenging o.a., og videre gi skader på trelasta. Denne undersøkelsen er en \"forstudie\" av denne problematikken hvor formålet også er å finne fram til en måte å foreta registreringer på. Avvirkningen av tømmeret ble foretatt av en TUIKO P 260 som er en traktormontert prosessor. Fra en tømmervelte på ca. 250 stokker ble det plukket ut 25 sagstokker til denne undersøkelsen. Hver stokk ble klassifisert som rotstokk eller ikke og delt inn i seksjoner på 0,5 m. Diameter og barktykkelse ble målt. For hver seksjon ble de forskjellige skadetyper og skadeomfang registrert. Skadetypene ble delt i pigghullskader, barkskader, sluringsskader, gnagskader, knivflengingsskader og spjæringsskader (endeskader). Skadenes omfang ble bedømt ut fra det arealet de representerer. Etter registreringer av skader ble tømmeret skåret til trelast på en stasjonær Laimet-sag. Stokkene hadde en middellengde på 5,33 m og gjennomsnittlig diameter var 22,9 og 17,9 cm for henholdsvis rot og topp. Gjennomsnittlig barktykkelse var 5,4 mm. Alle stokkene hadde spor etter pigger på begge sider av stokken. Piggenes gjennomsnittlige inntrenging ble målt til 4,6 mm. Alle stokkene hadde barkskader og middel barkavflengingsprosent var på 6,8. Det var 3 av stokkene som hadde slureskader. Middelslurelengde for de skadete stokkene var 14,7%. Det var 5 av stokkene som hadde gnagskader. Middelgnaglengden var 2,5% for de skadete stokkene. Det var 9 av stokkene som hadde knivskader. Middelskadelengden var 19,5% for de skadete stokkene. Ingen av stokkene hadde synlige spjæringsskader (endeskader). Etter at stokkene var skåret ble det funnet skader på trelast fra 5 av stokkene. Totalt ble det skåret 1,89 m3 trelast av de 25 stokkene som var med i dette materialet. Av dette kvantumet var det 0,24 m3, eller 12,4%, som var skadet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Olav StuanesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag