Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Dale Morten Nitteberg Leif Kjøstelsen Ola Sørhagen Torstein Lisland Albert WinsentsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørnvald ArnøySammendrag
I tidligere forsøk har det vært prøvd ulike tiltak som har som siktemål å redusere virkningen av veksthemning på røsslyngmarker. På en del røsslyngmarker i kyststrøkene er det ofte begrensete muligheter til å bruke traktormontert utstyr. I dette forsøket har en prøvd sprøyting av røsslyng med Roundup, og markberedning i flekker. Som utstyr ble benyttet ryggsprøyte og ryddesag påmontert markfreser. Forsøket ble anlagt 1981-82. Følgende forsøksledd er med: Urørt røsslyng, - med og uten gjødsling, sprøyting av røsslyngen, - med og uten gjødsling, og markberedning i flekker, - med og uten gjødsling. Som en del av undersøkelsen er registrert planteskader og planteavgang ved bruk av 2-årige pluggplanter av sitkagran på røsslyngmark. Feltet er noenlunde jevnt bevokst med 20-30 cm høy røsslyng. Forsøket viser at uansett behandlingsmåte må plantene startgjødsles. Etter 4 vekstsesonger har sprøyting/gjødsling signifikant større middelhøyde enn alle de andre forsøksleddene. Fordi effekten av gjødslingen avtar hurtigere for sprøytet enn for markberedt, er middelhøyden etter 6 vekstsesonger ikke lenger signifikant forskjellig mellom disse to leddene. Urørt/gjødslet har hele tiden signifikant mindre middelhøyde enn sprøytet/gjødslet.De relativt store 2-årige pluggplantene (M2) av sitkagran har klart seg svært godt. Hverken når det gjelder planteskader eller planteavgang er det signifikante forskjeller mellom forsøksleddene. For sprøytet/gjødslet er planteavgangen 7.8%, mens de andre leddene har enda mindre avgang.
Forfattere
Rolf A. OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alhaji S. JengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Basisdensitet, fastmasseprosent, råvolumvekt, rå-løsvolumvekt, tørrstoffprosent og tørr-løsvolumvekt er målt og beregnet for en rekke lass av flisvirke levert fra sagbruk til forskjellige industritomter ved treforedlingsindustri. Gjennomsnittlig basisdensitet for granflis er beregnet til 390 kg/m3 (Tabell 1). Den tilsvarende densitet for furuflis er 415 kg/m3 (Tabell 2). Differansen er signifikant. Fastmasseprosenten er målt ved leveringssted. I gjennomsnitt for granflis er denne fastmasseprosenten beregnet til 37,4% (Tabell 3). For furuflis er den tilsvarende fastmasseprosent 38,1 (Tabell 4). Furuflisen har en signifikant høyere fastmasseprosent enn granflisen når leveringsstedet er det samme. Fastmasseprosenten opplastet sagbruk kan beregnes ut fra avtaler mellom partene. I gjennomsnitt for granflisen er fastmasseprosent, korrigert til opplastet sagbruk, beregnet til 34,7% (Tabell 5). Den tilsvarende fastmasseprosent for furuflisen er 35,6% (Tabell 6). Råvolumvekten (forholdet mellom råvekt og fastvolum) er beregnet ut fra lassvekt, og et fastvolum beregnet på grunnlag av målt basisdensitet og tørrstoffprosent. Gjennomsnittlig råvolumvekt for granflisen og furuflisen er henholdsvis 911 kg/m3 (Tabell 7) og 966 kg/m3 (Tabell 8). Rå-løsvolumvekten (råvekt pr. løskubikkmeter) er for granflis og furuflis beregnet til henholdsvis 339 kg/lm3 (Tabell 9) og 371 kg/lm3 (Tabell 10). De tilsvarende rå-løsvolumvekter, korrigert til opplastet sagbruk, er henholdsvis 318 kg/lm3 (Tabell 11) og 347 kg/lm3 (Tabell 12). Forskjellen i rå-løsvolumvekt mellom treslag er signifikant. Tørrstoffprosenten for granflis og furuflis er i gjennomsnitt beregnet til henholdsvis 44,2% (Tabell 13) og 43,5% (Tabell 14), varierende fra under 30% til over 80% (Fig. 1-5). Tørrstoffprosenten varierer systematisk med leveringstidspunkt gjennom året (Fig. 6-9). Ved samme leveringstidspunkt er det ikke noen signifikant differanse i tørrstoffprosent mellom granflis og furuflis. Tørr-løsvolumvekten (tørrvekt pr. løskubikkmeter) er for granflis i gjennomsnitt beregnet til 147 kg/lm3 (Tabell 15). For furuflis er det tilsvarende gjennomsnittstall 162 kg/lm3 (Tabell 16). De tilsvarende tall for den korrigerte tørr-løsvolumvekten er henholdsvis 137 kg/lm3 (Tabell 17) og 151 kg/lm3 (Tabell 18).
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Rapporten redegjør for resultatene fra et feltforsøk hvor det er foretatt markberedning ved hjelp av et haugleggingsaggregat. Planter i hauger er sammenlignet med planter i urørt vegetasjon. Effekten av punktgjødsling samme år som plantene er satt ut, er også undersøkt. Plantene er satt ut både på snauflate og under bjørkeskjerm. Resultatene omfatter overlevelse, høydeutvikling og skader i de 8 første vegetasjonsperiodene etter utplanting. Av de ulike hjelpetiltak er det funnet størst forskjell i overlevelse mellom planter i hauger og urørt vegetasjon. Det er opp til 20-25 % større overlevelse ved hauglegging. Overlevelsen er også større under skjerm enn på flate.Gjødsling av planter i urørt vegetasjon har hatt en negativ effekt på overlevelsen. Størst høydeforskjell er funnet mellom planter i hauger og urørt vegetasjon. Forskjellen etter 8 år tilsvarer ca. 3 års høydetilvekst. Mellom gjødslete og ugjødslete planter er det liten høydeforskjell. Planter under skjerm har litt bedre høyder enn på flate. Størst skader er forårsaket av mus. Skadene er størst der det er gjødslet rundt planter i urørt vegetasjon. Det er registrert noe vårvinterskader (varmeskytte) hvert år. Flest slike skader er funnet etter år med lave sommertemperaturer.Skadeprosenten er høyest på flate. Skader etter beitende sau i forsøksområdet har forekommet på grunn av tråkk eller bitt. Flest tråkkskader er funnet der det er markberedd. Det er flere bittskader på flate enn under skjerm.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Hensikten med denne undersøkelsen var å klarlegge overvoksingsforløpet og eventuelle skader etter stammekvisting av sitkagran. Materialet, i alt 25 trær, kom fra Andøya i Nordland. Trærne var tynningsvirke fra en produksjonsflate anlagt av NISK-Bergen. Trærne ble kvistet i september 1959, og det var vesentlig grønne greiner som ble fjernet. Kvistingen ble utført med sag. Middeltall for innvoksingstid, endeovervoksingstid og total overvoksingstid for frisk kvist var henholdsvis 4,1 , 7,3 og 11,4 år. Både innvoksingstid, endeovervoksingstid og total overvoksingstid økte med kvistdiameteren og stumplengden. Stumplengden betydde mest for innvoksingstiden, mens årringbredden hadde størst betydning for endeovervoksingstid og total overvoksingstid. For innvoksingsbredde, endeovervoksingsbredde og total overvoksingsbredde var middeltallene for frisk kvist henholdsvis 6,5 , 12,7 og 19,2 mm. Innvoksingsbredde, endeovervoksingsbredde og total overvoksingsbredde økte alle med årringbredden.Kappestedets avstand fra margen betydde mest for innvoksingsbredden. Årringbredden hadde størst betydning for endeovervoksingsbredden, mens stumplengden var den viktigste variabelen for den totale overvoksingsbredden. I alt 306 kvister ble undersøkt med hensyn på råte/misfarging, og det ble ikke funnet råte eller misfarging i noen av kvistene. Innvoksing av harpiks og barkfragmenter forekom i henholdsvis 2,9 og 36,9 % av kvistene.