Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1992

Sammendrag

The aim of this work has mainly been to study the long term consequenses of different cuttings and thinning strategies of Vardal church forest. Secondly two of the most used models for yield forecast in Norway the last years, AVVIRK1 and AVVIRK3 is compared. It was considerably differences in the balance quantity (the highest possible quantity of fellings, at a certain programme of investment in the primary forest production, until it can be permanently increased) for the two models AVVIRK1 and AVVIRK3. The balance quantity of AVVIRK1 was 20% higher than the balance quantity of AVVIRK3 (Table 8). The main reason for this was the different thinning programmes in the two models. The quantity of the thinnings was considerably higher for the AVVIRK1 model compared to the AVVIRK3 model (Table 9). The quantity of the final fellings was 17% lower for the AVVIRK1 model compared to the AVVIRK3 model. It is concluded that AVVIRK1 is a thinning intensive model, and that AVVIRK3 is a more realistic model with regard to thinnings. Because of the large share of young stands (cutting class II and III) the rotation age could be considerably shorter in the balance quantity period and with no risk for reducing the volume in the next 70 years. A temporary \"preservation\" of about 50% of the area in cutting class V, has only consequenses for the balance quantity if more than 10 years with preservation.

Sammendrag

Rapporten beskriver lavvegetasjonen på bjørkestammer i Sør-Varanger kommune, Finnmark, relatert til forurensningsutslipp fra Nikel. Resultatene er sammenholdt med kjemiske analyser. Tålegrensene for lavvegetasjon på bjørkestammer i de østligste delene av Sør-Varanger er overskredet. Liten dekningsgrad av lav, og en viss sammenheng mellom lavdekning og innhold av forurensningskomponenter i lav fra lokalitetene gir grunn til å anta at forurensningen fra Nikel er hovedårsaken til manglende lav på bjørkestammer i de østligste delene av Sør-Varanger. Samtidig som områdene er de mest forurensningsbelastede, vil imidlertid også en rekke andre naturlige økologiske forhold være medvirkende, eller dominerende årsak til at lavvegetasjonen på enkelte steder er svært sparsom eller manglende i disse områdene. Luftforurensningens betydning er derfor vanskelig å anslå kvantitativt, men den er klart en medvirkende årsak til lavens reduserte opptreden i området.