Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Arne Olav Stuanes I. Andersson Nancy B. Dise H. Hultberg O. Janne Kjønaas Per Holm Nygaard U. NyströmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Solbraa Svein GrønvoldSammendrag
The goal of this report is to collect and publish knowledge about the Hirkjlen demonstration forest and the area around it. The report will be useful as documentation for visitors to the forest. At the same time the report should be of general interest in showing the different uses and ecology of mountain forests. The report begins with a chapter on Hirkjlens soil conditions. The immigration of important flora and fauna groups is given chronologically. Much of the presentation is connected to human activity, which may have started as early as 6000 years ago. Moose trapping and iron production on a large scale began approximately 2000 years ago. From the end of the migration period (year 500) to year 1000, as well as from the time of the black plague (1349) to the middle of the 1500s there was little activity in the area. Outfarming started around 1690 and lasted almost 270 years. Forest operations in todays scale began around 1710. Tourism began to flourish in the 1870s and there are now three tourist companies with a total of 200 beds at Hirkjlen. Ecological research started in 1931. A large portion of the mountain forest is either not economically harvesteable or has an annual growth under the limit for productive forest (1 m3/ha/year). Climatic and ecological considerations recommend that these forests should not be harvested. These areas are therefore protected from all forestry activities together with 35 ha productive forest. In this way all types of old-growth forest represented in the demonstration area are preserved. The report contains a detailed description of the protected spruce forest on high site index and how the forest structure change as we approach the timber line. The description forms the foundation for evaluation of the maximum acceptable altitude for the harvesting of such forests. Forestry should take into considerations other interests than timber production outside of the protected areas, as well. A forests thematic map shows protected areas and edge zones, as well as restrictions on future operations. Another map shows the location and type of all stand entries for the coming three years. At the demonstration forest the area is presented on information boards both indoors and outdoors. Experiments, demonstrations, natural variations in soil, vegetation, forest types, as well as archeological and cultural findings, view points, lakes, and streams form the basis for five nature paths with a total length of 30 km. All posts are well documented with pamphlets and signs. The total cost of construction and information materials is between 1.5 and 2 million Norwegian crowns. During the summer the area is used daily for teaching school classes of different levels, and for both group and individual excursions. Various research institutions will participate in the future registration of archeological and cultural findings, and of endangered and sensitive species. NISK will be responsible for research upon multiple use possibilities and limitations. In addition to this, NISK is responsible for maintenance and further development of the demonstration area.
Sammendrag
Hvitryggspettbestanden på Østlandet har i likhet med bestandene i Sverige og Finland vist en markert tilbakegang i dette århundret. En vanlig oppfatning er at tilbakegangen skyldes habitatendringer på grunn av skogsdrift. I denne undersøkelsen ble hvitryggspettens habitatvalg i hekketiden beskrevet og sammenholdt med de endringer som har skjedd i sammensetningen av skogene på Østlandet i vårt århundre, for nærmere å belyse i hvilken grad driftsendringer i landbruket kan forklare hvitryggspettens tilbakegang. Skogens sammensetning på 19 hekkelokaliteter på Østlandet fra perioden 1960-91 ble beskrevet. Hvitryggspettens næringsområder (1 km radius omkring reiret) var dominert av eldre skog på middels eller høy bonitet i overgangen mellom den boreonemorale og den boreale sone med minimum 10% (gj.sn. 44%) innslag av nordlige løvtrær, og med minimum 9% (gj.sn. 20%) innslag av stående døde trær. Osp var mest brukt som reirtre, men bjørk, gråor og selje ble også benyttet. Reirområder (50 m radius omkring reiret) i barskog bestod omtrent utelukkende av gamle, gjensatte trær på hogstflater eller av sterkt gjennomhogde, eldre bestand. En gjennomgang av landskogstakseringens tall viste at de deler av Østlandet hvor hvitryggspetten fremdeles finnes har en høyere andel gammelskog og en høyere andel løvrike skogtyper (mer enn 20% løv) enn resten av landsdelen. Tallene viste videre en nedgang i areal av eldre, løvrik skog de siste tiårene, til tross for en økning i totalt antall løvtrær. Dette skyldes at omfattende skogarealer som tidligere omtrent manglet løvtrær nå har fått et visst innslag av løv. Det har altså skjedd en omfordeling av løvtrær fra høye konsentrasjoner på mindre arealer til lavere konsentrasjoner på store arealer. Økningen i antall løvtrær har derfor ikke resultert i noen økning i tilbudet av habitat for hvitryggspetten. Avvirkning og suksesjon av eldre blandingsskog har vært større enn nydannelsen av slike skogtyper. Nedgangen i hvitryggspett-bestanden synes i hovedsak å være forårsaket av endrete habitatforhold. De viktigste årsakene er manglende nyskaping av egnete habitater i barskogsonen på grunn av skogbrannkontroll, og avvirking av lite hogstpåvirkete skogarealer gjennom en mer effektiv arealutnyttelse i skogbruket. Omleggingen fra plukkhogst til moderne flateskogbruk synes å ha hatt mindre betydning. Økt konkurranse/predasjon fra flaggspett kan ha forsterket effekten av de endrete habitatforholdene. To forvaltningsmodeller for å bedre habitatsituasjonen for hvitryggspetten på Østlandet diskuteres. En økning i tilbudet av habitat er avhengig av en dynamisk skjøtselsmodell i den boreale sonen, der det legges opp til temporært gunstige skogtilstander på vekslende arealer. Bestandsskogbruk er i så henseende velegnet til å skape arealer med en høy løvtreandel. Vern av områder med stabil løv- og blandingsskog i den boreonemorale sone kan bidra til å opprettholde et begrenset tilbud av habitat for hvitryggspetten, men vil ikke være tilstrekkelig for å skape betingelser for en levedyktig bestand.
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder BraatheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole Skage Erik RønshofSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Karlshaugen - et fredet skogområde i Nittedal
Peder Braathe, Per Holm Nygaard
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag