Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk Trepleieforum på Vestlandet arrangerte i høst en skogkveld i NISK-Bergens forsøksskog på Sele. Temaet som denne gang skulle belyses var spredning av fremmede treslag på Vestlandet. Rammen omkring arrangementet var skog, bålbrenning og kaffekoking. Vår dyktige forsker Oddvar Skre var invitert som foredragsholder
Forfattere
Rune Halvorsen Økland Tonje Økland Knut RydgrenSammendrag
Undervegetasjonens artssammensetning er undersøkt i 150 prøveflater á 1 m2 i 11 gransumpskogslokaliteter i Østmarka naturreservat, Akershus. 53 miljøvariabler er registrert i tilknytning til hver prøveflate. Det ble funnet to hovedgradienter i artssammensetning i sumpskogene. Begge kunne relateres til økologiske hovedkompleksgradienter; jordas (og grunnvannets) nærings- og surhetsstatus, og dybden til det mediane grunnvannsspeilet. En rekke arter har klare fordelingsmønstre langs disse gradientene og kan derfor nyttes som indikatorer på ulike voksestedsforhold. Variasjonen langs de to hovedkompleksgradientene blir lagt til grunn for beskrivelse av seks voksestedstyper i gransumpskog.. Det blir vist at grensa mellom sumpskog og granskog på fastmark er relativt skarp, og at artsmangfoldet i sumpskoger er høyt, både på grunn av høyt nisjemangfold og på grunn av høyt antall mindre vanlige arter. Fordi artsinventaret i sumpskogene bare i begrenset grad kan forutsies på grunnlag av økologiske forhold anbefales at man, dersom man ønsker å ta vare på det biologiske mangfoldet i skog, sikrer alle intakte sumpskoger på næringsrik grunn og et representativt utvalg av øvrige sumpskoger mot grøfting og andre irreversible inngrep.
Forfattere
Ingvald Røsberg Gunnar Abrahamsen Arne Olav StuanesSammendrag
Jordkjemien er undersøkt i 8 felt fra Birkenes (Aust-Agder) i sør til Daleelva (Finnmark) i nord. Noen generelle konklusjoner har vært vanskelig å trekke etter at alle 8 felt har blitt prøvetatt to ganger. Resultatene fra den tredje prøvetakingen i Storgama viser at jordas surhet er redusert. Vannekstraherbart sulfat har sunket og basemetningsgraden har økt i de øvre 4 cm. Dette kan trolig settes i sammenheng med minkende syrenivå i nedbøren.
Forfattere
Asbjørn SvendsrudSammendrag
I dette arbeidet presenteres tabeller for beregning av verdien av bestand av gran, furu og bjørk. Tabellene er utarbeidet ved hjelp av regneprogrammet BESTPROG. De bygger på NISKs tilvekstmodeller for de ulike treslagene. Virket er fordelt på sortimentene sagtømmer og massevirke.Verdien av hogstuttakene er beregnet på grunnlag av pris- og kostnadsforutsetninger som ligger nært opp til dagens praksis. Tynningene er utformet slik at de gir positivt kontantutbytte, men de er ikke optimalisert i forhold til de økonomiske forutsetninger. Slutthogstalderen er derimot tilnærmet optimalisert. De bestandsdata som ligger til grunn for verditabellene er oppgitt i egne tabeller. For de vanlige bonitetsklassene er det stilt opp tabeller for grunnverdi/venteverdi og differanseverdi, som er venteverdi fratrukket bestandets slakteverdi, og rentefot 2,5-5,0 % p.a. For rentefot 4 % er det stilt opp tabeller for beregning av bestokningens vente-verdi, som er venteverdi fratrukket grunnverdi. Disse tabellene er beregnet for 1 meters bonitetsklasser. Tabellverdiene er normert slik at de forutsetter en rånettoverdi (eventuelt netto-verdi) av slutthogsten på kr 100 pr. m³, skogkulturutgifter på kr 100 pr dekar og 15 år ventetid på naturlig gjenvekst.
Forfattere
Leif Aarvik K. Berggren Lars Ove HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Lunnan L. UnderdalSammendrag
Målsettinga med prosjektet er å hjelpe eksisterende trebearbeidende bedrifter i Fjellregionen til konsolidering og vekst. Dette gjøres gjennom en strategisk planprosess. Ideen og opplegget er hentet fra USA, og i denne rapporten presenterer vi resultatene fra datainnsamlings-, analyse-, og strategi-formuleringsfasen i prosjektet. Nærmere halvparten av bedriftene vurderte arbeidskraft som en viktig flaskehals. Flertallet av disse vurderte kompetanse, eller mangelen på arbeidskraft med relevant kompetanse som det viktigste problemet. Vi fant også at faglært arbeidskraft har fått større betydning i løpet av de siste årene, og at 52% av bedriftene opplever det som vanskelig å rekruttere denne type arbeidskraft. Materialet vårt indikerer at det særlig er laftebedriftene og sagbruka som sliter med dette. Laftebedriftene oppgir mangelen på godkjent fagutdanning som en av grunnene til at dette er en flaskehals. I undersøkelsen kom det fram at 33 av bedriftene har planlagt framtidige investeringer på til sammen vel 31 millioner kroner. Nyinvesteringene medfører at behovet for arbeidskraft vil øke i løpet av de neste 3-4 årene. I følge bedriftene vil 33 nye arbeidsplasser bli skapt, og de fleste vil komme i snekker-verksteder- og håndverksbedrifter. I tillegg fant vi at de teknologiske og markedsmessige endringene vil medføre at det vil stilles nye krav til arbeidskraftens kompetanse og ferdigheter. 28% av bedriftene mente at markedsendringene vil kreve tilleggsutdanning. 47% av bedriftene vurderte også problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft som begrensende for bedriftens evne til å drive nyskaping og produktutvikling. Andre flaskehalser var råstoff(tilgang, kvalitet), markedsføring/salg og økonomistyring(sikring av lønnsom drift). Vi fant at 30% av bedriftene deltar i en slags form for organisert nettverk/samarbeid. Mest aktive er bedrifter i gruppen ”andre”: 40% av disse deltar i samarbeid av denne typen. Sagbruka var de minst aktive. Med tanke på nyskaping, mener 17% av bedriftene at få samarbeidstradisjoner/”svak samarbeids-kultur i næringslivet” virker begrensende på nyskaping i bedriften. Bedriftene signaliserte stor interesse for kompetanseoppbygging. Interessene var noe sprikende mellom de ulike bedriftstypene, men sett under ett var det markedsføringsstrategi, utdanning/trening av arbeidskraft og ledelse av småbedrifter som fikk størst oppslutning. Dette samsvarer også bra med hva bedriftene oppfatter som de viktigste flaskehalsene. På grunnlag av resultatene fra bedriftsbesøkene ble det utarbeidet forslag til ulike strategier og tiltak med tanke på å hjelpe de eksisterende bedriftene innen trebasert næring i Fjellregionen til videre vekst og utvikling. Strategiene er delt inn i fire hovedgrupper, og under hver hovedstrategi er det foreslått aktuelle tiltak. De ulike tiltakene ble diskutert og prioritert av prosjektrådet i møte den 19/6-2000. Følgende tiltak ble det bestemt at en skulle gå videre med i neste fase av prosjektet: Videreføre eksisterende og utvikle nye tiltak i forhold til å styrke relasjonen skole – næringsliv. Arrangere bedriftslederseminar/seminarrekke med faglig interessante tema. Stimulere til samarbeid mellom bedrifter og næringer ved å legge til rette møteplasser for bedriftene. Utvikle kriterier for gode arbeidsplasser (HMS, internkontroll). For hvert av disse tiltaka er det minimum tre personer fra prosjektstyret/rådet som har sagt seg villig til å gjøre en innsats. Arbeidet vil bestå i en mer nøyaktig presisering av innholdet i tiltaket, hvordan det skal gjennomføres, samt å bistå under selve gjennomføringen. Gruppene rapporterer til prosjektstyret under selve arbeidet og vil være ferdig med sitt arbeid innen første mai 2001. Prosjektet avsluttes i juni 2001. Modellen som prosjektet har fulgt har vist seg fruktbar så langt og det vil være av stor interesse å få prøvd ut lignende prosjekter andre steder. Etter de erfaringene en nå har kan et nytt prosjekt kjøres betraktelig rimeligere enn dette prosjektet som er å betrakte som et pilotprosjekt.
Forfattere
Marc H. Schneider J.G. Phillips Stig LandeSammendrag
Filling wood cell cavities or modifying walls with polymer improves mechanical properties and reduces influences of moisture and biodeterioration agents. Properties of untreated wood and wood polymer composites are presented in the paper.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Erfaringer fra endringer og forbedringer i skogbruksplanen som følge av PROSJEKT TØMMER-KVALITET er beskrevet. Et begrenset antall bestand er fulgt opp mht. gererelle skogregistreringer og spesielle opplysninger knyttet til innmålingsvolum og sortiments-fordeling. Muligheten for å bygge opp planen i et hierarkisk system er anbefalt vurdert. Dette vil ha en peda-gogisk side (hoveddata kan presenteres mer oversiktelig), en teknologisk (tilpasset moderne IT) og en komersiell (økende detaljeringsgrad som tilleggsytelse). Generelle bestandsdata er i hovedsak greitt registrert. Høydeklasse - forutsatt tilstrekkelig nøyaktig bestemt - gir antagelig en god indikasjon på virkeskvalitet. En metode for estimering av diameter-fordeling i bestand er beskrevet. Omregningen fra registreringer i bestandet via brutto bestandsvolum frem til netto salgsvolum er kompleks og uoversiktelig. Estimering av bestandsvis råterisiko synes å være en betydningsfull forbedring. Den direkte sammenheng mellom råtefrekvens og volumreduksjon/sortimentsfordeling har det pga. begrenset materiale ikke vært mulig å verifisere. I de undersøkte hogster har det alltid vært større eller mindre avvik mellom planens bestand og virkelig hogstområde. Dette er antagelig typisk for mange avvirkninger. Eiendommenes totale tømmervolum blir da viktig, mens absolutte volumtall for enkeltbestand blir mindre betydningsfullt. Overgang til å angi volum pr. arealenhet og treslagsandeler (heller enn absolutte tømmervolum) på bestandsnivå bør vurderes. Bruk av skjønnsmessige opplysninger med lav nøyaktighet bør begrenses.
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag