Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
P.C. Evensen Halvor Solheim Klaus Høiland J. StenersenSammendrag
Three clones of Norway spruce (Picea abies) were studied for their response to mass-inoculation with the blue-stain fungus Ceratocystis polonica. The effect of different pretreatments (fungal inoculation and wounding) before mass-inoculation was investigated for their possible role in an acquired resistance reaction.Pretreated trees showed enhanced resistance to the subsequent mass-inoculation relative to control trees that received no pretreatment. Furthermore, the fungal colonization of inoculated trees was less than that of wounded trees. The phenolic content of the bark, analysed by RP-HPLC, was compared in trees receiving different treatments.Trees inoculated with C. polonica had higher average concentration of ()-catechin, taxifolin and trans-resveratrol than wounded trees. Both inoculated and wounded trees had higher average concentrations of these compounds than control trees.The effect of the phenolic extract of Norway spruce bark on the growth of the root rot fungus Heterobasidion annosum and the blue-stain fungi C. polonica and Ophiostoma penicillatum were investigated in vitro. Heterobasidion annosum was not negatively affected, and the extracts had fungistatic effects on the blue-stain fungi. The growth of O. penicillatum was more inhibited than the growth of the more aggressive C. polonica.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Svar på pressemelding fra Norges Skogeierforbund om planteskolestrukturen; Planteskolene er ikke skjermet for konkurranse; de har en verdi for det lokale skogbruket; de er konkurransedyktige, prisene har vært og er konkurransedyktige med tilsvarende kvaliteter fra andre land; plantekjøperne inkl. skogeierforeningene sitter selv med nøkkelen til strukturen, og det er kjøperne som idag drar nytte av overproduksjon og for mange planteskoler. En kurve over prisutviklingen i deflaterte 1989-kroner viser en svak stigning i prisen også de siste 10 år.
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Prosjektet har hatt som formål å kartlegge i hvilken grad utenlandske treslag samt vanlig gran sprer seg i områder med treslagsskifte eller i skogreisningsstrøk. Størst spredningsintensitet målt som antall planter per dekar, ble funnet for treslagene nobeledelgran, hemlokk, europeisk lerk, sitkagran og sibirsk edelgran. Lengste spredningsavstand fra morbestand ble funnet for sibirsk edelgran med 100 meter, for lerk og sitka var lengste spredningsavstand 80 meter. Spredningsintensitet for sitkagran i Nord-Norge var langt lavere enn det som ble funnet i Hordaland og Vest-Agder/Rogaland. For vanlig gran i Hordaland var det en tendens til mindre spredning i ytre strøk enn i indre strøk. Generelt var spredningen av vanlig gran langt svakere enn for sitkagran, lengste spredningsavstand som ble funnet for gran, var 75 meter. I ytre strøk i Nordland ble det registrert lite foryngelse av vanlig gran. Registreringer av spredning av kontortafuru viser at treslaget har svært liten spredningsintensitet og spredningsavstand. Generelt var foryngelsen av de mest spredningsvillige treslaga avhengig av såring av humusdekke, vegetasjonstype, beliggenhet av mulige foryngelsesarealer i forhold til fremherskende vindretning samt morbestandets alder og høyde. For sitkagran ble det funnet liten spredning til kystlynghei, mens spredning til tørrere kulturpåvirka voksesteder kunne være betydelig. I enkelte tilfeller var det problem å plante vanlig gran på arealer med sitkagran fordi den naturlige foryngelsen av sitkagran tok over. Resultatene fra prosjektet gir innspill til framtidig forvaltning av utenlandske treslag. Framtidig forskning bør rettes mot økologiske konsekvenser av utenlandske treslag samt skogshistoriske undersøkelser av de eldste kjente utplantinger av slike.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Kvaalen Anders LönneborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve Krekling Vincent R. Franceschi Alan A. Berryman Erik ChristiansenSammendrag
A developmental and structural characterization of polyphenolic parenchyma cells (PP cells) in Norway spruce bark was undertaken as part of our studies on their role in defense against bark beetles and pathogenic fungi.PP cells form multiple circumferential layers of cells within the secondary phloem. A layer of PP cells begins differentiation at the start of each growth season, delineating an-nual growth increments in the secondary phloem. The PP cells grow in size over a number of years, and remain viable even in the oldest phloem layers of trees 100 years old.While most spruce clones examined had PP cell layers that are one cell thick, in one clone the PP cell layer is 2 cells thick with additional PP cells scattered throughout the intervening blocks of sieve cells. The additional cells develop from undifferentiated axial parenchyma cells during the first 5-8 years after formation of the PP cell layer.Division of PP cells in phloem layers older than 8 years give rise to additional PP cells. This accommodates the expansion of the stem circumference while maintaining the intactness of this defense barrier.The importance of phenolic accumulation is also indicated by examination of early stem development. PP cells are produced during the earliest stages of interfascicular cambium formation, and well organized layers are produced by the second year of growth. PP cells in all layers of 25 year old tree bark contained starch, lipids and polyphenolics, which changed in amount or character in a seasonal pattern.Plasmodesmata are abundant between adjacent PP cells and PP cells and ray parenchyma, where they are probably critical to nutrient and defense signal transport in the radial and axial directions. The formation of a new PP cell layer each season, the maintenance of the cells for many years, the early organization of this layer in the primary stem, and the dynamic physiological activity even older cells exhibit, supports
Forfattere
Seif S. Madoffe Alf Bakke J.A. TarimoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fred MidtgaardSammendrag
There is an extensive literature on the role of the red wood ants (Formica spp.) in the forest ecosystem, especially with reference to their potential role in the regulation of insect pest populations. There is however, no consistency regarding the effects of ants in the different studies.Most studies are undertaken in detail on a small scale, and the prey is often not identified to species. The author suggests that the importance of ants in the forest depend on the distribution patterns on several scales.Firstly, a considerable proportion of the forest must be within ant territories this is not the case. Secondly, within each territory the trees should be foraged equally which has been shown, in a study to be published elsewhere by this author, not to be the case. Thirdly, the ants should select trees to forage because they host prey, not because they are rich in honeydew-producing aphids which has also been shown by the author not to be the case.It is likely that ants in different climatic regions respond differently to food variables. Ants in the northern boreal zone may very well be much more dependent on the fairly constant energy resource honeydew, than ants in warmer regions where conditions for predation are more stable. These factors are possible explanations to the inconsistency in the literature on the role of ants as predators in the boreal forest ecosystem.
Forfattere
Anne ElgersmaSammendrag
Ved NIJOS har ein det siste tiåret arbeidd fram eit omfattande informasjonssystem med opplysningar om landskapet i Norge. Systemet `` Referansesystem for landskap`` er ei inndeling av landskap, bygd opp som eit hierarki med fleire nivå. I referansesystemet ligg skildringar av landskapet og evaluering av landskapskvalitet på nasjonalt og regionalt nivå. Etterkvart vert det og opparbeidd mykje informasjon om landskap og landskapskvalitet lokalt i kommunane. Ei av oppgåvene, og ei utfordring, er å sjå korleis lokallandskapets eigenskapar er forankra (refererbare) i dei større overliggjande nivåa. Systematisk gjennomført vil dette gje større perspektiv til ei utgreiing om landskapskvalitet. Fylkesmannen i Hordaland ved miljøvernavdelinga, ønskjer å få evaluert landskapsverdiar i utvalde dalføre kringom Folgefonnhalvøya. Evalueringa har gått føre seg på det mest detaljerte nivået i referansesystemet, landskapsområdet. I desse landskapsområda vert opplevingsverdiane av landskaps-komponentane skildra og verdsett, men skal slik verdsetjing ha nokon verdi utover eigenverdien lyt ein referera til større einingar i hierarkiet. Dei andre nivåa oppover i hierarkiet er landskapsunderregion og landskapsregion og desse nivåa dekkjer suksessivt større landareal i fylket, og over fylkesgrensene saman med dei andre vestlandsfylka. På denne måten kan ein få fram om kvalitetar i lokallandskapet kan ha regionale eller nasjonale verdiar. Synfaringa vart gjennomført i august 1999.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag