Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
N. VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Vitenskapelig – Rot problems caused by operations in thinning stands of Norway spruce
Halvor Solheim
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten redegjør for resultatene fra en råteregistrering utført av skogeiere etter hogst vinteren 1992, og den omfatter i alt 4 914 bestand og 271 023 stubber. Råtevurderingen ble utført visuelt på stubber større enn 10 cm ved stubbeavskjær. Beregningene viste at 26,8% av grantrærne hadde synlig råte i stubbeavskjær. Skogreisingsområdene Vest-Agder, hele Vestlandet og Troms, hadde minst råte (5,7%-15,9%), mens de opprinnelige granskogfylkene hadde mest råte (25,5%-31,2%). Det ble ikke påvist trender avhengig av eiendomsstørrelse, balansekvantum eller hogstnivå, men de største eiendommene, og de med høyest hogstnivå eller balansekvantum, hadde lavest råtefrekvens. Det var tendens til stigende råtefrekvens med økende alder. Tynningsinngrep økte råtefrekvensen. Treslagsblanding reduserte råtefrekvensen, klarest var trenden for innblanding av furu. Plantet skog (Vestlandet) hadde mindre råte enn naturskog. Det ble ikke påvist forskjeller med stigende høyde over havet eller hogstklassesammensetning. Årsak til råten ble vurdert visuelt. Rotkjuke alene eller som kombinasjonsråte ble registrert i 71%, honningsopp alene eller som kombinasjonsråte i 28% og andre råtesopper i 11% av de råtne stubbene. Det betyr at tiltak for å begrense forekomst av rotkjuke vil ha størst effekt på råtesituasjonen. Råte har stor innvirkning på tømmerkvalitet. Etter de krav som gjaldt ved hogsten måtte 3,8% av rotstokkene vrakes eller bultes på grunn av råte. I tillegg hadde 5,9% og 17,0% av rotstokkene så mye råte at de måtte nedklassifiseres til henholdsvis sekunda og prima massevirke.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Dale Hans E. AamodtSammendrag
Markskader i form av kjørespor er det viktig å redusere både utfra hensynet til stående skog, kommende foryngelse og generelle miljøhensyn. Tidligere undersøkelser har vist at jordas vanninnhold sammen med innhold av finstoff er de viktigste faktorene for skogsmarkas bæreevne. For å studere om det var mulig å utvikle enkle modeller for beregning av skogsmarkas bæreevne for hjulgående maskiner, ble det gjennomført et kontrollert forsøk med varierende vanninnhold i jorda. For å få mest mulig like forhold ble forsøket gjennomført med kontrollert tilførsel av vann. Som forsøksmaskin ble det benyttet en landbrukstraktor (Valmet 755) med to ulike hjulutrustninger (enkel og tvillinghjul). Markas densitet og kornfordeling var tilnærmet lik for alle kjøre og målestrekningene. Spordybdeutviklingen for kjøring med enkelthjul kan for dette forsøksfeltet beregnes ved hjelp av faktoren antall overkjøringer og jordas vanninnhold i volumprosent i gjennomsnitt for jorddybder fra 10 - 40 cm.Spordybde i cm = - 1.6088 + ln(antall kjøringer * vanninnhold) (R*R) = 0.81 I praksis kan jordpakkingen beregnes utfra spordybden med relativt stor sikkerhet med modellen: Densitetsøkningen i g/cm3 = - 0.002254 * spordybden i cm. (R*R) = 0.94 Forsøket ble bare gjennomført på en jordart og bruken av resultatene må ses i sammenheng med dette. For vanninnhold i jorda opp til 30 % reduserte bruk av tvillinghjul spordybden med 25-60 %. Ved høyere vanninnhold var det ingen forskjell i skadebildet, men traktorens framkommeligheten økte ved bruk av tvilling.
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Formålet med dette arbeidet er å sammenlikne ulike taksatorers bonitering av samme skogområde ved bestandsvis bonitering i marka. Fem ulike skogområder i Sørøst-Norge er bonitert av taksatorer fra Glommen Skogeierforening (GS), Jordskifteverket (JSV), Nedre Glommen Skogeierforening (NGS) og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). H40-systemet er benyttet. Totalareal og bonitetsfordeling for de fem områdene er vist i Tabell 1. Registreringene til GS, NGS og JSV er utført som ordinære bestandsvise takster, mens registreringene til NIJOS er utført i samsvar med vanlig praksis ved bonitering for økonomisk kartverk. Bonitetsfigurene fra de enkelte registreringene er overført til digitale kart og lagret i et geografisk informasjonssystem (GIS). Registreringene innen det enkelte området er sammenliknet parvis ved hjelp av overlay-operasjoner i GIS. For hver av de parvise sammenlikningene, f.eks. for sammenlikningen mellom NIJOS og GS i det ene av områdene, er det funnet hvor stort areal som er likt klassifisert, og hvor stort areal som tilhører de forskjellige kombinasjonene av ulik klassifisering mellom registreringene. Disse dataene er framstilt i krysstabeller. Det innebærer at boniteten er betraktet som en kategorisk variabel. Med utgangspunkt i krysstabellene er andelen likt klassifisert beregnet for den enkelte klasse og for alle klasser under ett. Samsvaret er også uttrykt ved klassevis KHAT og KHAT (se Næsset 1991). Andelen likt klassifisert for alle klasser samlet, er 15-51 % (Tabell 3-6), som tilsvarer KHAT-verdier på -6 % til +26 %. Dette samsvaret må betegnes som lavt.Forskjellen mellom registreringene innen de enkelte klasser er beregnet som nettoavviket (se Næsset 1991), d.v.s. som differansen mellom arealet i en klasse i den ene registreringen og arealet i samme klasse i den sammenliknede registreringen. Denne differansen er satt i prosent av det totale arealet av området. Nettoavviket er fra -29,5 % til +31,5 % (Tabell 8-11). Den gjennomsnittlige differansen mellom parvise registreringer for alle klasser sett under ett, er også beregnet ved å betrakte boniteten som en kontinuerlig variabel. For de fleste sammenlikningene er denne differansen mindre enn 1,0 m (Tabell 12), som tilsvarer en gjennomsnittlig differanse i produksjonsevne på 0,7 m3/ha/år (Tabell 13). Standardavviket for differansene er 2,2-3,3 m. Ingen av registreringene kan hevdes å være mer nøyaktig utført enn de andre, og en har heller ikke hatt tilgang til nøyaktige registreringer som har kunnet være referanse for de sammenliknede registreringene. Likevel illustrerer resultatene hvilke forskjeller som kan forekomme mellom taksatorer i samme skogområde. De demonstrerer sannsynligvis også hvilke feil en må regne med kan forekomme ved bonitering i forbindelse med ordinære bestandstakster i marka.
Forfattere
T. R HøyåsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Johnsen Ola Gram Dæhlen Gunnar Haug B.S. Grønstand Anne Tove RognstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag