Jørund Rolstad
Head of Department/Head of Research
Abstract
På oppdrag fra Nordre Follo kommune har vi kartlagt hekkeområder for rovfugler i kommunen ved først å samle informasjon fra databasene Rovbase 3.0, Sensitive Artsdata og Artsobservasjoner (skjermete funn). Deretter kontrollerte vi tidligere kjente og potensielle hekkeområder og lette etter nye reir. Gjennomgangen av databaser ga oss oversikt over 11 tidligere kjente rovfuglreir og 17 potensielle hekkeområder. Kartleggingen konsentrerte seg om de fire artene hønsehauk, musvåk, vepsevåk og fiskeørn, da disse er mest utsatt for hogst av reirområdene. Av 9 tidligere kjente reir og 2 potensielle hekkeområder for hønsehauk, fant vi kun 2 revir med hekking i år. Det var ingen tidligere kjente musvåkreir. Av 11 potensielle hekkeområder for musvåk fant vi 8 bebodde revir, hvorav vi fant reir i 4 av dem. Det var to kjente hekkeområder for fiskeørn, ett av disse hadde hekking i år, mens det andre ikke har hatt hekking siden 2012. Det var ingen kjente vepsevåkreir og vi observerte heller ingen vepsevåker der de var blitt observert tidligere. Det overraskende lave antallet hekkende hønsehauker skyldes neppe lav bestand, men heller utdaterte data, og det faktum at vi ikke hadde anledning til å bruke lydopptakere under revirmarkeringen i mars-april. Vi anbefaler at kartleggingen følges opp de neste årene, spesielt ved bruk av lydopptakere i potensielle reirområder for hønsehauk.
Authors
Aksel Granhus Ulrika Jansson Asplund Tone Birkemoe Jostein Gohli Kjersti Holt Hanssen Rannveig Margrete Jacobsen Christian Wilhelm Mohr Jenni Nordén Line Nybakken Jørund Rolstad Per Kr. Rørstad Ignacio Sevillano Ken Olaf Storaunet Gunnhild SøgaardAbstract
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Formålet med arbeidet har vært å gi et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag om hvordan tiltak i skogforvaltningen kan innrettes for å bidra til både økt opptak og redusert utslipp av klimagasser, samt opprettholde eller forbedre økologisk tilstand i skog. Rapporten sammenstiller eksisterende kunnskap, framskrivinger og ekspertvurderinger om hvordan tiltak kan innrettes for å oppnå best mulig effekt og redusere målkonflikter. Oppdraget har vært et samarbeid mellon Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Et utvidet sammendrag med de viktigste funn og konklusjoner er gjengitt som eget kapittel.
Authors
Aksel Granhus Ulrika Jansson Kjersti Holt Hanssen Jørund Rolstad Ignacio Sevillano Ken Olaf StoraunetAbstract
Denne arbeidet bygger videre på et tidligere publisert arbeid (NIBIO Rapport 10/48, 2024), der vi ved hjelp av modellbaserte framskrivinger av prøveflatene i Landsskogtakseringen undersøkte effekten av økt andel lukket hogst på CO2 opptaket i norsk skog fram mot år 2100. En sentral forutsetning i prognosene var at årlig hogstkvantum i scenariene med økende andel lukket hogst skulle holdes på samme nivå som i referansescenariet («Business as usual», BAU), der omfanget av lukket hogst ble holdt uendret i forhold til nivået de siste årene. Resultatene viste at scenariet med høyest andel lukket hogst vil kunne øke det akkumulerte CO2-opptaket fram mot år 2100 med 31,8 Mt. Resultatene viste samtidig at dette vil kreve at det drives et aktivt skogbruk med hogst på et større areal for å kunne hogge samme kvantum som i BAU. I denne rapporten belyses nærmere hvilke typer skog som påvirkes av hogst i framskrivingene. Hogstarealet i prognosene fram mot 2100 er derfor fordelt på hogstform, skogtype (hovedtreslag), bonitetsklasser, vegetasjonstyper, klasser mht. driftsveilengde, aldersklasser, samt naturskog/ikke naturskog. Videre angis størrelsesorden av areal i yngre grandominert skog som kan være egnet for omstilling til selektiv hogst på sikt.
