Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
A AndersenSammendrag
Sprøyting med pyretoider på seint holkstadium ga redusert angrep av trips, samt økning i avlingens hektolitervekt. I de 6 årene forsøksserien gikk (totalt utlagt 16 forsøk) ble det aldri noe stort tripsangrep. Trips ansees derfor sjelden å gjøre økonomisk skade i korn.
Forfattere
A AndersenSammendrag
Sprøyting med dimetoat på 6-7-bladstadiet ga redusert angrep av havrebladminerflue, samt økning i avlingens størrelse og kvalitet. Det var fullgod effekt av 200 ml/daa FK-dimetoat (tilsvarer 100 ml/daa Perfekthion).
Sammendrag
Rughveten kan være utsatt for stråknekkerangrep på samme måte som høsthvete. Septoria ser ut til å være den alvorligste sjukdommen i rughvete. Det ser generelt ut til å være lite problemer med sjukdommer i rughveten i vekstsesongen. I enkelte år med svært gode forhold for oppsmitting av septoria kan en soppbekjempelse være lønnsom. CCC har i gjennomsnitt ikke gitt avlingsutslag og er heller ikke tillatt brukt i rughvete. Moddus bør brukes i frodige åkre med risiko for legde. Det vil ikke være lønnsomt å behandle rughveten mot insekter hvis en ellers ikke skal ut i åkeren.
Sammendrag
En god behovstilpasset plantevernstrategi tilsier at en setter inn bekjempelse av en skadegjører til mest mulig riktig tidspunkt for den enkelte skadegjører. Dette gir best mulighet til å bruke reduserte doser, og dermed redusere bruken av plantevernmidler i planteproduksjonen. Ved tidlige angrep av grå øyeflekk og værforhold som tilsier stor risiko for videre spredning, kan det være aktuelt å kombinere sopp- og ugrasbekjempelse. Resultatene av denne forsøksserien viser at dette ikke gir noen store negative konsekvenser for virkningen mot sopp eller ugras. En kombinert bekjempelse bør ikke foretas så tidlig som 3 - 5 bladstadiet, da opptaket av soppmiddel kan bli i minste laget. En utsatt ugrasbekjempelse kan imidlertid gi noe dårligere ugrasvirkning på enkelte ugrasslag. I utgangspunktet bør en derfor ikke planlegge en kombinert behandling, men bruke denne muligheten i år det blir aktuelt.
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i høstkorndyrkingsområdene, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og avlingsutslaget betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og der forgrøden ikke er optimal. I områder med mindre stabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata og forgrøde ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak eller Sportak Sigma er det mest naturlige valg når en skal behandle mot overvintringssopp.
Forfattere
A. Øverli Hans Jostein TandsætherSammendrag
Forsøksserien ser på gjødslingsbehovet for fosfor og kalium til korn på jord med ulikt næringsinnhold. Forsøkene er fastliggende og har pågått i to år. Serien tar også opp eventuelle forandringer i innholdet av lett tilgjengelig fosfor og kalium i jorda ved ulike gjødslingsmengder.
Forfattere
A. Øverli B. Molteberg S AbrahamsenSammendrag
Startgjødsling er en ny gjødslingsmetode i Norge, og er testet ut i forsøk i 2 år. Begge årene har gitt sikre meravlinger for bruk av startgjødsel som et supplement til hovedgjødslinga. Resultatene så langt tyder på at det er en fosforrik monoammoniumgjødsel som er best egnet som startgjødsel. Videre viser resultatene at det er på sand-/siltjord med moderat moldinnhold og i kombinasjon med fuktige og kalde vekstvilkår på forsommeren en kan forvente størst effekt for bruk av startgjødsel.
Forfattere
A. ØverliSammendrag
Forsøksserien vurdere hvilken effekt høstgjødsling med fosfor og kalium har på avling og kvalitet i forhold til vårgjødsling. Det vurderes også hvilken effekt en svak nitrogengjødsling om høsten har på høstkornet.
Forfattere
S. Abrahamsen H. StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi vil anbefale en strategi med delt gjødsling for på den måten å minimere risikoen for store legdeproblemer og påfølgende avlingstap og treskeproblemer. Rughveten gror lett i legda. Resultatene så langt tilsier at en holder fast ved anbefalingen om en vårgjødsling rundt 8 - 10 kg nitrogen, og en delgjødsling på 3 - 4 kg. Delgjødslingen bør gis i strekningsfasen, og avpasses til forventet avling og vekstforhold. Dersom det er svært tørt og stabilt fint vær ved delgjødslingstidspunktet, kan en ikke forvente stor avlingsgevinst for delgjødsling. Rughveten har relativt bra stråstyrke, og ved delt gjødsling er risikoen for legde mindre. I særlig kraftig åker med utsikter til høyt avlingspotensiale bør en likevel bruke Moddus ved Zadoks 37 - 49.