Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
T.M. HenriksenSammendrag
Nedbrytning av plantemateriale er en fundamental økologisk prosess hvor sopp og bakterier spiller den viktigste rollen. Mikroorganismene har et stort behov for nitrogen til vekst, og nitrogen immobiliseres inntil veksten bremses av mangel på lett tilgjengelig karbon. Vi har nok kunnskap om prosessen til å beskrive denne matematisk. Det mangler likevel informasjon om nedbrytning ved lave temperaturer. Rundt frysepunktet ser det ut til at den ellers så tette koplingen mellom karbon- og nitrogenstrømmene brytes.
Sammendrag
ttårige kvitkløversorter samler mer nitrogen i underkulturåret enn flerårige sorter. Sorten Milkanova anbefales brukt som underkultur ved økologisk korndyrking dersom målet er størst mulig nitrogensamling. Innsåing av kvitkløver i korn gir ingen vesentlig avlingsreduksjon i underkulturåret, fører ikke til utsatt tresking og øker hektolitervekta.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
L. ReitanSammendrag
Soppangrep på kornet gjør skade, og sprøyting med soppmiddel har gitt ca 20 kg avlingsauke (5%) i middel for 6 sorter og 12 felt i årene 1997-98. Sprøyting har også medført bedre kornkvalitet og mindre stråknekk. Gjødsling med 3 kg nitrogen i tillegg til normalgjødsling har gitt 15 kg meravling per dekar, betydelig mer legde , mer stråknekk og dårligere kornkvalitet. Foredlingslinja NK90612 har gitt best avling i alle kombinasjoner av soppmiddel og gjødsling, men har også fått mest legde. (Beste kombinasjon har gitt 18% meravling til "Arve" ubehandla). NK92684, godkjent under navnet "Lavrans" har god resistens mot soppen grå øyeflekk (Rhynchosporium secalis), og har gitt gode avlingstall. Sorten burde være et interessant bidrag til sortimentet i bygg der sjukdommen er aktuell og der en vil begrense sprøyting med soppmiddel.
Forfattere
U. AbrahamsenSammendrag
-
Forfattere
H. Riley S Selnes P.O. LindemarkSammendrag
Årets resultater fra fem forsøk på Kise (lettleire) og tre forsøk på Øsaker (stiv leire) er presentert og sammenlignet med tidligere års erfaring. Årets resultater viste til dels negativ virkning av redusert jordarbeiding. Dette ble tolket som utslag av den kalde og fuktige for sommeren i 1999.
Forfattere
R. Eltun A. Korsæth O. NordeimSammendrag
Avrenningsresultata for 1998 og 1999 skil seg etter måten lite frå resultata i perioden 1990-97. Dei stadfestar at dyrkingssystem med stor del vekstar som kan ta opp nitrogen utover hausten (fangvekstar) er mindre utsette for nitrogenutvasking enn system med berre åkervekstar utan fangvekstar. For fosfortap er verknaden av dyrkingssystema annleis. På areal som er lite utsette for jorderosjon er fosfor som vert frose ut frå friskt plantemateriale ei viktig kjelde til tap, og desse tapa vert størst i dyrkingssystem med mykje friskt plantemateriale på jordoverflata om hausten og vinteren. 1998 var eit godt avlingsår for alle dyrkingssystema, men ein kjølig og rå vekstsesong gav sein modning og problem med legde i kornet. I 1999 var det svært fuktig tidleg i vekstsetida og varmt og tørt seinare. Med unnatak for eng ga dette avlingar under middelet for åra 1990-97 for alle vekstane. Mest lei økologisk dyrka korn og potet. Optimal avling av desse vekstane i økologisk dyrking ser ut til å vera endå meir avhengig av gode forhold for tidleg rotutvikling og vekst enn i vanleg dyrking.
Forfattere
L.T. Havstad Å. Susort A.A. SteensohnSammendrag
Avpussing av stubben like etter tresking fører til reduserte tørrstoffavlinger ved slått senere om høsten. Utsatt slåttetid om høsten fra 5. september til 1. oktober øker tørrstoffavlingene, men reduserer energi- og spesielt proteininnholdet i det høsta graset. Sein avpussing om høsten er dessuten svært uheldig med tanke på neste års frøavling i områder hvor snødekket er ustabilt gjennom vinteren. Faren for kjøreskader er også større seinhøstes. I områder med ustabilt vinterklima vil et isolerende lag med stubb og gjenvekst være med på å beskytte plantene (spesielt vekstpunktene) for skader gjennom vinteren. For at den generative utviklingen av skuddene, og dermed også den endelige frøavlingen, ikke skal bli hemmet av lysmangel ser det ut til at det nedvisna plantematerialet bør fjernes før vekststart om våren. Selv om årets resultater med vårbrenning er positive, vil vi gjerne ha resultater fra flere år før vi går ut og anbefaler dette som ny praksis i engsvingelfrøavlen. For de som ikke ønsker å utnytte gjenveksten til fôr, er fortsatt det sikreste alternativet å avpusse frøenga like etter tresking, og deretter gjødsle med 3 kg N/daa. Der gjenveksten skal utnyttes til fôr, gjødsles med 5-6 kg N/daa like etter tresking, og fôrslåtten tas innen midten av september.
Forfattere
L.T. HavstadSammendrag
Vekstregulering med CCC ved begynnende strekningsvekst har positiv virkning på frøavlingen i hundegras. Resultatene fra ni årsfelt i 1998-99 indikerer at avlingsgevinsten særlig er stor i den nordnorske sorten Hattfjelldal.