Frode Veggeland
Senior Research Scientist
Authors
Frode VeggelandAbstract
No abstract has been registered
Editors
Ole Trond Berg Terje P. Hagen Hege Marie Gjefsen Geir Godager Rannveig Kaldager Hart Jonas Minet Kinge Jon Helgheim Holte Eline Aas Sverre A.C. Kittelsen Tron Anders Moger Trond Tjerbo Frode Veggeland Henning ØienAbstract
Boken gir en bred innføring i organisering og finansiering av helsetjenester, med vekt på norske forhold. Den innledende bolken omfatter kapitler om helsetjenestesystemer og forsikringsordninger, betalingssystemer og demografiske endringer. I de følgende bolkene brukes de grunnleggende begrepene til å beskrive og analysere kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt samhandlingen mellom de to nivåene. Enkelte policy-orienterte temaer, som effektivitet og likhet i tilbudet, analyseres i egne kapitler. Den avsluttende bolken er viet komparativ helsepolitikk, med beskrivelser av land med sosialforsikringsordninger og private helseforsikringer. Utviklingen av EUs helsepolitikk beskrives i et eget kapittel. Bokens underliggende perspektiv er at organisering og finansiering er virkemidler i offentlig helsepolitikk. Dette er instrumenter som kan brukes til å redusere ulikhet i tjenestetilbudet, øke effektiviteten og heve kvaliteten. Boken inneholder oppdatert kunnskap om reformer og piloter fra de siste tiårene, også reformer i andre land som har relevans for norske forhold.
Abstract
I EU er helsepolitikk, helseberedskap og krisehåndtering primært et nasjonalt anliggende. Over tid har likevel medlemslandene styrket samarbeidet på disse områdene. Denne utviklingen har i særlig grad blitt påvirket av EUs behov for å håndtere grenseoverskridende helsetrusler, som kugalskapskrisen, SARS, fugle- og svineinfluensaen, askeskyen fra Island, flere større utbrudd av E. coli, covid-19-pandemien og krigen i Ukraina. De to siste krisene har ført til en akselerering av denne utviklingen gjennom etableringen av et nytt rammeverk for helseberedskap og felles kriserespons på EU-nivå, der sikkerhetshensyn inngår som et sentralt premiss, og gjennom styrkingen av EUs totalberedskap, der helse inngår som en viktig pilar. Noe av dette samarbeidet inngår i Norges samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen – andre deler gjør det ikke. Dette skaper utfordringer for Norges beredskap. Basert på antakelser fra teori om goodness of fit analyserer vi hvilke implikasjoner denne utviklingen har for Norge. Artikkelen er basert på en litteraturgjennomgang, dokumentanalyser og intervjuer med sentrale aktører i EU og Norge.