Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1995

Sammendrag

Hensikten med undersøkelsen var å registrere foryngelsesresultatet i frøtrestillinger av furu under varierende forhold, særlig med hensyn til gjenvekstens tetthet og høydeutvikling. En analyse av frøtrærnes diametertilvekst i brysthøyde, før og etter foryngelseshogstene inngår også i undersøkelsen. Undersøkelsen omfatter i alt 16 frøtrestillinger med 7 i lavskog, 3 i røsslyng-blokkebærskog, 5 i bærlyngskog og ett i blåbærskog. Frøtreantallet varierte fra 20-128 pr. ha, og høyde over havet fra 150-850 m. Ni av feltene var markberedte, 1-10 vegetasjonsperioder etter foryngelseshogstene. Registreringen ble utført 6-24 vegetasjonsperioder etter frøtrestillingshogstene. Humustykkelsen varierte da fra 2.4-3.4 cm i lavskog, 2.8-4.4 cm i bærlyngskog og 5.7-7.1 cm i røsslyng-blokkebærskog. Blant felter som ikke ble markberedt, hadde det høyestliggende (lavskog, 850 m o.h.) kun 550 planter pr. ha med nullruteprosent 82 ved registreringen 24 vegetasjonsperioder etter foryngelseshogsten. De øvrige, ikke markberedte felt (3 i lavskog, 2 i røsslyng-blokkebærskog og 1 i blåbærskog) lå i klimatisk gunstige områder (150-330 m o.h.). Seks til 16 vegetasjonsperioder etter hogst varierte nullruteprosenten fra 2 til 26 og planteantallet fra 5360 til 26380 pr. ha. Samtlige 5 felt i bærlyngskog (200-540 m o.h.) var markberedt. Fem til 8 vegetasjonsperioder etter markberedning varierte nullruteprosenten fra 6 til 18 og planteantallet fra 12480 til 23480 pr. ha. To av disse feltene ble markberedt hhv. 8 og 10 vegetasjonsperioder etter frøtrestillingshogstene. Markberedning i lavskog (320-550 m o.h.) gav dårligst resultat. Seks til 9 vegetasjonsperioder etter markberedning varierte nullruteprosenten fra 49-54 og planteantallet fra 2450 til 4130 pr. ha. Etter hvert vil trolig nullruteprosenten synke, bl.a. fordi gjengroing av markberedningsflekker skjer langsomt på denne vegetasjonstypen. Bartreplantenes høydespredning var stor for samtlige felts vedkommende, antagelig som følge av varierende innslag med forhåndsgjenvekst og flere frøår i foryngelsesperioden, men også fordi planter av samme alder har ulike vekstvilkår. Både økende frøtreantall og stigende høyde over havet reduserer furuplantenes høydevekst, men materialet gav ikke grunnlag for å estimere effekten av disse faktorer. På høytliggende markberedte felter (480-550 m o.h.) var imidlertid høydeveksten svært beskjeden i startfasen på næringsfattig mark (lavskog og røsslyng-blokkebærskog). Plantehøyder på ca. 25-35 cm ble først nådd etter 8 vegetasjonsperioder, selv i glisne frøtrestillinger (26 trær pr. ha). Særlig i lavskog reduseres furuplantenes vekst i frøtrærnes nærmeste omgivelser. Med økende avstand vokste plantene raskere, og høydeforskjellen mellom planter i ulike avstander økte med tiden. Etter foryngelseshogstene økte frøtrærnes årlige diametertilvekst med 100% eller mer i 11 av 16 frøtrestillinger. Selv etter 15-16 år var årlig tilvekst større enn i en 20-årsperiode før hogst.

Sammendrag

In large regions of Europe and eastern North America atmospheric deposition of inorganic nitrogen compounds has greatly increased the natural external supply to forest ecosystems. This leads to nitrogen saturation, in which availability of inorganic nitrogen is in excess of biological demand and the ecosystem is unable to retain all incoming nitrogen. The large-scale experiments of the NITREX project (nitrogen saturation experiments) are designed to provide information regarding the patterns and rates of responses of coniferous forest ecosystems to increases in N deposition and the reversibility and recovery of impacted ecosystems following reductions in N deposition. The nitrogen input-output data from the NITREX sites are consistent with the general pattern of nitrogen fluxes from forest ecosystems in Europe. At annual inputs of less than about 10 kg ha-1 year-1, nearly all the nitrogen is retained and outputs are very small. At inputs above about 25 kg ha-1 year-1 outputs are substantial. In the range 10-25 kg ha-1 year-1 these forest ecosystems undergo a transition to nitrogen saturation. The 10 kg ha-1 year-1 apparently represents the minimum threshold for nitrogen saturation.The NITREX experiments indicate that nitrogen outputs respond markedly across the 10-25 kg ha-1 year-1 range of inputs. In contrast, the nutrient concentrations in foliage, a measure of tree response, is delayed by several years. Nitrogen saturation can apparently be induced or reversed within only a few years, at least with respect to the commonly used diagnostic of nitrogen saturation-nitrogen output in leachate or runoff.

Sammendrag

In large regions of Europe and eastern North America atmospheric deposition of inorganic nitrogen (N) compounds has greatly increased the natural external supply to forest ecosystems. This leads to N saturation, in which availability of inorganic N is in excess of biological demand and the ecosystem is unable to retain all incoming N. The large-scale experiments of the NITREX project (NITRogen saturation EXperiments) are designed to provide information regarding the patterns and rates of responses of coniferous forest ecosystems to increases in N deposition and the reversibility and recovery of impacted ecosystems following reductions in N deposition.The timing of ecosystem response generally followed a hypothesized cascade of response. In all sites N outputs have responded markedly but to very different degrees within the first three years of treatment. Within this time significant effects on soil processes and on vegetation have only been detected at two sites. This delayed response is explained by the large capacity of the soil system to buffer the increased N supply by microbial immobilization and adsorption. We believe that this concept provides a framework for the evaluation and prediction of the ecosystem response to environmental change.