Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Dag RøenSammendrag
Artikkelen refererar hovudpunkt frå artiklar om økologisk fruktdyrking i utanlandske fagtidsskrift. Dessutan vert resultat frå norsk aktivitet på området i 1999 kort omtala. I tillegg til drøfting av skilnadar i bruk av plantevernmiddel mellom ulike land, er det eigne avsnitt om skurvresistente sortar, økonomi i økologisk dyrking samt rognebærmøll og andre skadegjerarar. Til slutt vert det omtala aktuelt lesestoff på norsk.
Sammendrag
Phytophthora infestans was isolated from potato leaves and tubers collected from different parts of Norway in 1993-98. Isolates were assessed for mating type, DNA fingerprints, resistance to metalaxyl and virulence phenotype. Differences in the A1/A2 ratio were evident among regions and A2 was not found in northern areas. In the southern part of the country the A2 frequency was relatively stable and 26 % of the isolates (n=1144) was mating type A2. Metalaxyl resistance was found in 31-59 % of the isolates in the period 1996-98 (n=988). All known virulence genes were found among isolates tested in 1996 (n=105), and race 1.3.4.7.10.11 was most common (resistance gene R9 was not included in the differential set). Oospores were observed in potato leaves from three locations in the southern part of Norway. RG57 fingerprints were determined for 102 isolates from 1996. A large number of genotypes and high genetic distances between the genotypes were found, which indicates that sexual reproduction is contributing significantly to the genetic variation of P. infestans in Norway. Validation of the warning system TELEVIS was carried out at one location in 1996-99. Treatments according to TELEVIS resulted in fewer sprays than conventional strategy without significant differences in haulm and tuber infections.
Forfattere
Svanhild BakkeSammendrag
I dette prosjektet skulle lama prøves som vokterdyr for sau. Forsøket ble utført i Engerdal. Hovedvekt ble lagt på preging av lama på sau og registrering av adferd hos lama og sau under pregingsfasen. Videre utprøving bør gjennomføres med lama som er mer tamme og vant til håndtering av mennesker enn hva som var tilfellet i dette prosjektet.
Forfattere
Svein Solberg Steinar DraglandSammendrag
Blomkål som produkt har hatt en rivende utvikling siden de første blomkålhodene så dagens lys for noen hundre år siden. For å holde seg oppdatert på blomkål i dag, burde en helst kunne spansk, italiensk, fransk eller indisk. Det er nemlig her mye av produksjonen foregår. Norge blir liksom i utkanten av blomkålens sentrum. Det er likevel to gode nyheter å gripe fatt i. Den første er at blomkålplanta liker seg godt i Norge og at det kanskje bare er sløvhet som gjør at vi ikke dyrker og spiser mer blomkål. Den andre gode nyheten er at vi har en del kunnskap om blomkål allerede. Denne rapporten søker å samle noe av den kunnskapen som finnes om blomkål. En fullstendig oversikt over all litteratur som gjelder blomkål, ville vært en umulig oppgave. Det er mange forhold som har generell betydning for vekst av planter, og dermed også for blomkål. På samme måte kan kunnskap om blomkål brukes til å utrede mer grunnleggende mekanismer. Den største utfordringen blir derfor å avgrense seg. Vi har valgt å gå mest i dybden på følgende tre forhold; (I) gjødsling og vanning, (II) vekst og utvikling og (III) produktkvalitet.Oversikten er utarbeidet av Planteforsk Kise med faglig bidrag fra Norsk senter for økologisk landbruk.
Forfattere
Dag RøenSammendrag
Økologisk frukt- og bærdyrking utgjer i dei fleste land 1 % eller mindre av den totale frukt- og bærdyrkinga. Størst omfang i Nord-Europa i prosent av totalareal finn vi i Danmark og Sveits, det største arealet finn vi i Tyskland. I alle land ser ein potensiale for vekst i innanlandsk økologisk produksjon. Restriksjonane på kva tiltak som kan nyttast mot skadegjerarar i økologisk dyrking er strengast i Norden og i Storbritannia. Dette medfører større problem med å få økonomi i produksjonen, redusert konkurranseevne for innanlandsk produksjon, og auka import av produkt frå land med færre restriksjonar. Det ser ut til å vera lettast å få til ein økonomisk forsvarleg økologisk produksjon av jordbær. Når det gjeld eple, ser ein i dag reduserte sorteringskrav for klasse I som ein føresetnad for økonomi i produksjonen både i Sveits og i Storbritannia. Mangel på effektive tiltak mot alvorlege skadegjerarar er kanskje det viktigaste hinderet for ein meir utbreidd økologisk fruktproduksjon. Sortsutvikling og sortsprøving har høg prioritet, for å få tilgang til resistente sortar. Ved omlegging til økologisk dyrking erfarar mange at det oppstår problem med "nye" skadegjerarar som tidlegare er haldne i sjakk ved sprøyting mot andre skadegjerarar. Næringstilførsel til rett tid i sesongen og ugraskontroll har òg mykje merksemd i økologisk produksjon. Fleirårige kulturar utgjer ei spesiell utfordring på dette området. Dessutan kan ein ikkje like lett bruke vekstrotasjon som metode for å unngå problem med skadegjerarar.
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sekse Sigrid Flatland Stein Harald Hjeltnes T. SivertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kalver i alderen 9-12 mnd har samme tilvekst om de fores med kraftfor eller egenprodusert valset bygg. Det er usikkert om bedre valsing ville gitt enda bedre tilvekst. Det er videre usikkert om resultatene ville vært de samme dersom forsøket strakk seg over lenger tid. Det er god lønnsomhet å fore med egetprodusert valset bygg i stedet for innkjøpt kraftfor dersom bonden fra før har det nødvendige driftsutstyr.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag