Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Tidligere forsøk ved Planteforsk avd. Kise har vist at kålvekster har stor verdi som nærings-kilde til påfølgende vekster (Dragland m.fl. 1995). Nåværende undersøkelser omfatter to toårige forsøk utført på Kise i perioden 1995-1997 for å måle ettervirkningen av fire andre grønnsakvekster (blomkål, kålrot, kepaløk og erter), sammenlignet med havre. Virkningene av ulik gjødslingsmengde og gjødselfordeling ble undersøkt med tanke på både avlingsnivå og mengder av nitrogen som ble igjen i planterestene og i jorda etter høsting. Året etterpå ble ettervirkningen av grønnsakene målt i både vårbygg og potet ved fire nivå av N-gjødsel (0, 4, 8 og 12 kg N/daa). Totalmengdene av nitrogen som ble funnet i planterestene var størst for blomkål (8,9/13,2 kg/daa ved henholdsvis svak og sterk gjødsling), etterfulgt i avtagende rekkefølge av kålrot (7,6/9,5 kg/daa), konservert (5,4 kg/daa), modningsert (4,2 kg/daa) og kepaløk (2,1/2,1 kg/daa). Reduksjonen i N-gjødslingsstyrke gav stor avlingsnedgang hos blomkål, noe avlingsreduksjon hos kålrot, men ingen avlingsreduksjon hos kepaløk. Ulik fordeling av gjødsla hadde liten innvirkning på avlingsnivå og på restmengdene av N i planterester og jord. Mengdene av mineralisert nitrogen (N-min) som ble funnet i jorda, var størst etter kepaløk (>6 kg/daa), etterfulgt av konservert (ca. 5 kg/daa). De øvrige grønnsakene etterlot ca. 3-4 kg/daa i jorda, mens mengden etter havre var < 3 kg/daa. Svakere gjødslingsstyrke reduserte mengdene med ca. 20 %, men ulikt gjødslingstidspunkt hadde ingen innvirkning på restmengdene i jorda. Mengdene av N-min som ble funnet i jorda om våren, før gjødsling av de påfølgende vekstene, hadde økt etter modningsert, blomkål og kålrot. Etter havre var det ingen endring. Etter konservert og kepaløk hadde det skjedd en viss nedgang. N-min mengden om våren etter grønnsaker var i området 4-7 kg N/daa i 0-60 cm dybde, hvorav ca. 50-60% var i matjorda. Gjødslingsforsøkene viste i begge årene signifikant ettervirkning av grønnsakene på avling av vårbygg, men ikke av potet. Det var ikke mulig å påvise forskjeller mellom de ulike grønnsakene i gjødselverdien av deres planterester. Gjødselverdien av alle tilsvarte bruk av ca. 4 kg N/daa til bygg, uansett hvilket avlingsnivå de ble sammenlignet ved. Mer enn 70% av den ekstra N-min mengden etter grønnsaker som ble funnet i jorda om våren, ble gjenfunnet i byggplantene om høsten. Tilsvarende tall for potet var mindre enn 25%. Forskjellen mellom vekstene skyldes trolig at N-opptaket skjer senere i potet enn i korn. Det er følgelig en større risiko for tidlig utvasking av nitrogen i potet enn i korn. I begge forsøksår var det betydelig høyere nedbørsoverskudd enn normalt i mai og juni. En analyse av dette overskuddets betydning for utvasking av næringsstoffer i den tidlige vekstfasen tydet på at man i et normalår kan forvente like stor ettervirkning av grønnsaker i potet som i vårbygg.
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Rapporten framstiller og diskuterer resultat av langvarige gjødslingsforsøk med kalium til eng i Sør-Vest Norge. Det blir lagt spesiell vekt på jorda si eiga evne til å forsyne engvekstane med dette næringsemnet.
Forfattere
Dag Røen Sverre Moe Lars NornesSammendrag
Denne rapporten presenterar resultat frå førsteprøving av 38 sortar og seleksjonar i eple i perioden 1995-1999. "Ginger Gold"®, HL 164, BC 9 P-15-30 og BC 11W-12-11 har vore dei mest lovande i denne prøvinga. Av skurvresistente sortar i prøvinga oppnådde "Retina", "Belmac", "Realka" og "William"s Pride" best kvalitet
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til de nye rødsvingelforedlingene (Festuca rubra L.) "KvRs911", "KvRs912" (foredlet med tanke på plen) og "VåRs8505" (foredlet med tanke på fôrproduksjon og grasbakkearealer) ble i perioden 1996-99 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de to godkjente norske sortene Leik og Klett (begge primært brukt i grasbakkearealer og delvis fôrproduksjon). Sortene/foredlingslinjene ble etablert med eller uten bygg som dekkvekst på to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58o20"N) og Apelsvoll (60o42"N), og testet for frøavlsegenskaper i to eller tre påfølgende engår (til sammen 9 årshøstinger). Såmengden av bygg var 11-12 kg/daa på Landvik og 15-16 kg/daa på Apelsvoll. Rødsvingelen ble sådd med en såmengde på 0.5 kg/daa. Gjennomsnittlig byggavling i gjenleggsåret var 444 kg/daa på Landvik og 354 kg/daa på Apelsvoll. I første engår førte gjenlegg med bygg som dekkvekst til en gjennomsnittlig reduksjon i rødsvingelfrøavlingen på 72 og 100 prosent på henholdsvis Landvik og Apelsvoll. I andre og tredje engår var det ingen avlingsforskjell mellom de to ulike gjenleggsmåtene. Lønnsomhetsberegninger med hensyn på kornavlingen i etableringsåret og frøavlingen i første engår viste at gjenlegg av rødsvingel med bygg som dekkvekst kom dårligere ut økonomisk enn såing i renbestand. Ingen av de nye foredlingslinjene produserte høyere frøavling enn den beste målestokksorten Leik (77.3 kg/daa). Frøavlingsnivået til "Klett" (44.6 kg/daa) var på høyde med "KvRs911" (45.4 kg/daa) og "KvRs912" (43.8 kg/daa), men lavere enn "VåRs8505" (53.1 kg/daa). Ettersom bruksområdet til "KvRs911" og "KvRs912" (plen) og "Leik" (ekstensive arealer) er forskjellig, anses frøavlingen å være tilstrekkelig til at søknad om sortsgodkjenning kan anbefales for disse to foredlingslinjene. Når det gjelder "VåRs8502", som har samme bruksområde som "Leik", er de generative egenskapene for dårlige til at søknad om sortsgodkjenning kan anbefales. Frøavlingen, for alle sorter/foredlingslinjer sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.79), legde ved høsting (r=0.67) og dekningsprosent om våren (r=0.35). Til sammen forklarte disse karakterene 62% av variasjonen i frøavling.
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Effekt av fosfor i bioavfallskompost og slamkompost fra RKR er sammenlignet med tilsvarende effekt i handelsgjødsel og husdyrgjødsel. Forsøket er gjennomført på sur og fosforfattig jord, og har hatt ledd med og uten kalking. Bioavfallskompost og slamkompost fra RKR har gitt en fosforeffekt på henholdsvis 33% og 15% av tilsvarende mengde fosfor tilført i Fullgjødsel. Fire tonn bioavfallskompost har gitt 4,8 kg plantetilgjengelig fosfor av totalt tilført 13,5 kg. To tonn slamkompost har gitt 2,8 kg plantetilgjengelig fosfor av totalt tilført 34,2 kg.Undersøkelsen har vist at kalking bedrer tilgjengelighet av fosfor og øker avlingsnivået.
Forfattere
Steinar Dragland Ragnar HagenSammendrag
Denne første undersøkelsen av peppermyntekloner som dyrkes i Norden, viste forholdsvis små forskjeller med hensyn til avling av blad og stengler. De ti klonene ga i sum for to år 980 - 1120 kg tørrvekt per dekar. Innholdet av eterisk olje varierte noe mellom klonene, men de største forskjellene ble funnet i sammensetningen av oljen. Rapporten tilrår ikke dyrking av noen spesiell klon, men viser til at markedet har ulike ønsker som må legges til grunn for dyrkernes valg. POPULÆRVERSJON Peppermynte har blitt dyrket i norske kjøkkenhager i lang tid, og flere av dyrkerne hevdet at de hadde fått tak i en "sort" som var vesentlig bedre enn det som ellers ble dyrket. Planter fra ni norske og en finsk dyrker ble prøvd ved Planteforsk Kise. Resultatene viser at forskjellene i vekst og avling ikke var så store, men at den største forskjellen mellom klonene finnes i sammensetningen av den eteriske oljen. Det betyr at de har forskjellig smak, lukt og andre egenskaper som kan være av betydning for salgsmulighetene. Rapporten tilrår ikke noen bestemt klon, men oppfordrer dyrkerne til å samarbeide med markedet om klonvalg på grunnlag av resultatene i rapporten.
Forfattere
Svein Eilertsen Tore Sveistrup Birger Volden B. Igeland Ivar SchjelderupSammendrag
Kartlegging av 150 skifter i Nordland og Troms etter vinteren 1997-98 viste at de store vinterskadene i hovedsak skyldes langvarig isdekke. Vinterklimaet var ustabilt med kuldeperioder på barmark slik at jorden ble telet. Gjentatte mildværsperioder med nedbør gjorde det øverste jordlaget ugjennomtrengelig for vann og vannet frøs til is før det nådde å dreneres ned i jorda eller renne bort på overflata. Kartleggingen viste at særlig flate arealer, skifter med søkk der vann ble stående, eller arealer det vannet måtte renne et langt stykke på overflata for å komme vekk fra dyrkamarka var sterkt utsatt for isdannelse. Gjentatte mildvær førte til en akkumulering av is på overflata, og på utsatte steder ble isdekket opp mot 0.5 meter tykk. Det langvarige isdekket førte til store skader på plantedekket. På enkelte skifter var driftsmessige forhold som sen 2. slått og intensiv og langvarig høstbeiting i 1997 årsak til vinterskade, men i hovedsak var vinterskadene i 1998 forårsaket av isdannelse. Med hensyn til isdannelsen må vinteren 1997/98 betegnes som noe avvikende fra det mønsteret en har for isdannelse i "normale" år. Avvikene er gjentatte mildværsperioder som forårsaket påbygging av islaget gjennom vinteren, og at mildværsperiodene nådde lengre inn fra kysten enn normalt.
Forfattere
K.L. Bjerke Lars Sekse Eivind VangdalSammendrag
Folgefonn Fruktlager har dei siste åra bygt opp kjøleutstyr for å sikra effektiv fjerning av feltvarme frå søtkirsebær (vasskjøling), sorterings- og pakkemaskin (pakkeline) for å sikra einsarta og god kvalitet og gode lagerrom for å sikra god temperaturstyring under lagring. I 1997 og 1998 vart effektiviteten i anlegga granska av Planteforsk Ullensvang på oppdrag frå Folgefonn Fruktlager. I 1997 vart effektiviteten til anlegget for fjerning av feltvarme granska. Me fann at anlegget senka temperaturen 10-12°C i løpet av 6 minuttar. Men framleis var temperaturen i fruktene for høg i forhold til forventningane. Temperaturen burde ha lege på 2-3°C etter fjerning av feltvarme i vasstanken. Pakkelina vart òg testa for å finna ut om og kvar frukta vart påført skade. Resultata viste generelt liten skade, men ein liten auke i skadebilete fann stad i storleikssorteraren. Dette vart retta opp med polstringar. Me fann og at temperaturen inni fruktene auka med 6-8°C frå dei vart tekne ut frå kjølelageret til dei var ferdig sorterte og pakka. For å hindra nedbryting av fruktene ville det vore ein føremon å redusera tida fruktene oppheldt seg i sorterings- og pakkesalen. I 1998 vart det lagt mest vekt på å granska korleis bruken av utstyret verka inn på fruktkvaliteten og lagringsevna til frukta. Resultata viste at bruk av vatn både til fjerning av feltvarme og som ein del av ei ubrote kjølekjede i sorteringsanlegget er ei stor smittekjelde for sopp. 1998 var eit år med spesielt mykje smitte frå frukthagane. Tilsetjing av klor eller å nytta friskt sirkulerande vatn i støre grad gav mindre rotning.
Forfattere
Olav Lode KF. MeyerSammendrag
Utvasking - nedbryting - sorpsjon