Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen er basert på en telefonrunde til fylkesagronomer, forsøksringledere og frøforretninger og gir opplysninger om frøengenes vekst, utvikling og avlingspotensiale forsommeren 2000. .
Forfattere
T.S. AamlidSammendrag
Ved avslutning av frøenga er det viktig at mest mulig av spillfrøet får spire og dermed uskadeliggjøres før pløying. Både kløver og grasartene engrapp, timotei, strandrør og hundegras har en tendens til å komme igjen som ugras i seinere kulturer, og dette kan gjøre det vanskelig med arts- eller sortsbytte på den enkelte eiendom.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
For å unngå angrep av kvitaksmidd bør annet års og eldre frøeng av engkvein, engrapp og rødsvingel sprøytes rutinemessig med et olje-basert pyretroid, for eksempel alfacypermitrin (Fastac) ved begynnende strekningsvekst. For å motvirke angrep av timoteiflue og kvitaksmidd kan det også i eldre timoteifrøeng være aktuelt å blande inn et insektmiddel ved CCC-sprøytinga. Enkelte forsøk har også vist meravling for insektsprøyting i frøeng av engsvingel og strandrør.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøeng av rødkløver bør svies med dikvat (Reglone) når ca 60% av blomsterhodene er fullmodne. Frøenga kan treskes 7-10 dager etter nedsviing. Forsøk i 1999 viste at utsatt høsting kan gi dramatisk reduksjon i frøavlinga dersom en kommer inn i en regnværsperiode.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Harald Nerseth i Kolbu på Toten er en av de norske frøavlerne med lengst erfaring med frøavl av engrapp- og rødsvingel. I denne artikklen forteller han om hvordan en kan lykkes med disse artene. I 2000 har Nerseth også begynt med frøavl av kvitkløver.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
På grunn av dramatisk fall i spireevnen ved overlagring av timoteipartier fra 1999 til 2000 vil basis vannprosent ved oppgjør for gras og kløverfrø bli endret fra 14 til 12%. Ved leveranse av frø med høyere vanninnhold enn 12,5% vil det bli trekk i oppgjørsprisen, og ved leveranse av frø med lavere vanninnhold enn 11,6%, vil det bli gitt et pristillegg.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir praktiske råd om hvordan en kan redusere ugrasproblemene ved etablering av grasfrøeng uten dekkvekst.
Forfattere
A. Øverli Bernt Olav Hoel Bjørn MoltebergSammendrag
For vårsådd korn i Norge blir mineralgjødsla vanligvis plassert omkring 5 cm under såfrøet og mellom annenhver sårad. Mobiliteten til fosfor i jorda er lav, spesielt når jordtemperaturen er lav, noe som ofte er tilfelle ved såtidspunket i Norge. Plassering av noe fosfor og nitrogen i umiddelbar nærhet til frøet ved såing i tillegg til tradisjonell radgjødsling har gikk positive avlingsutsalg i bygg.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.A. Breland Ragnar EltunSammendrag
-