Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Orientering om følgende aktiviteter: 1. Oppfølging av fuktighet i klosslagt trelast 2. Tørkingens betydning for høvlingsutfallet 3. Skurforsøk mot tørkespørsmål 4. Dimensjonseffekt på likevektsfuktigheten
Forfattere
Peder Gjerdrum Morten NittebergSammendrag
En feltstudie av nøyaktigheten ved måling i hogstaggregatet under maskinhogst i furuskog er gjennomført. Fire lokaliteter i varierende skogtype ble utvalgt, én fra tynningshogst og tre i sluttavvirkning. Undersøkelsen ble gjennomført på ettervinteren, med temperaturer rundt null grader og noe snø. Ialt ble det utført vel ett tusen diameterkontroller langs stammen, og kontroll av toppdiameter og lengde på 132 stokker fra 45 trær. Ingen målinger ble gjort i rotsnittet. Fire ulike hogstmaskintyper inngikk, én ved hver lokalitet. Før måling ble maskinene grundig kalibrert. Resultatene viser at lengdemålingen ble gjort med beskjedne systematiske feil og med et standardavvik på vel 2 cm. Toppdiameter på bark er målt med et standardavvik på ca. 7 mm. Standardavviket øker med økende diameter. Målenøyaktigheten er best på regelmessig tømmer uten for mye kvist: tynningshogst, rotstokker, slankt tømmer. Dette gjelder både for lengde og diameter. Ca. 7% av diameterobservasjonene var bortfalt, flest nær toppenden av stammene, sannsynligvis pga. uregelmessigheter i stammeform. Det er ikke påvist nevneverdige forskjeller i målenøyaktighet i forhold til gran. Feilenes varierende karakter illustrerer at hver maskin/lokalitet må kalibreres og følges opp individuelt.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Kunnskapen om hvordan gjensatte trær og busker utvikler seg over tid er liten. Likeledes vet vi lite om hvordan disse gjensatte elementer påvirker gjenveksten - planting og naturlig gjenvekst. Det er presentert et forsøksopplegg for å øke kunnskapen om disse forhold.
Forfattere
A. Sæbø Jan-Ole Skage R. GramstadSammendrag
Artsvalget til juletrær må gjøres ut fra lokalklimatiske forhold og jordarten på stedet. Arter som koreaedelgran og nobeledelgran ser ut til å tåle godt å vokse i tørkeutsatte jordarter, selv om det er vind på stedet. Granartene passer ikke i fuktige og vindutsatte kyststrøk. Dersom vind er et problem, må lebelter etableres, helst tre til fem år før planting av juletrærne
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Forsøk viser klart at pluggplanter av gran bør ha en viss minstehøyde. Plantetypen M60 hadde best overlevelse i alle forsøk, og den var størst etter 3-4 sesonger. Ettårige pluggplanter bør ikke brukes til høstplanting. Høstplanting bør skje etter medio september. Kortdagsbehandling øker overlevelsen ved utplanting om høsten, slik også markberedning gjør. Ved sommerplanting (5.juli)vil planter fra kjølelager dra nytte av en kondisjonering på friland på 14 dager før utplanting.
Forfattere
Per Holm Nygaard Roald BreanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske mangfoldet i ulike retninger, avhengig av økologiske forutsetninger i miljøet, dyreslag, dyretetthet, sesongens varighet, beitehistorien og mange andre faktorer. Måten undersøkelser gjennomføres på har også vist seg å være viktig for resultatene, særlig den romlige ogtidsmessige tilnærmingen. To artikler fokuserer på de effektene husdyrbeiting har på det biologiske mangfoldet i utmarka, med fokus på høyerestående planter.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag