Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Våtkjemiske oksydasjon ved bruk av Fentons reagens viste å kunne bryte ned DDT i forsøk med oppgravde forurensede masser. Det ble i løpet av de første 5 minutter oppnådd ca. 50% reduksjon og ved å forlenge behandlingsprosessen opp til 12-24 timer ble rundt 80% nedbrytning målt. Hvitråtesopp viste en i størrelsesorden 31-37% nedbrytning i løpet av 4 ukers behandling. Forsøkene har demonstrert at metoden både med hensyn på oppnådd renseresultat og økonomi, kan anvendes for avhending av oppgravd forurenset jord fra skogplanteskoler.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Olav EggestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro Hege LudvigsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Overvåkingen av partikkeltransport (suspendert tørrstoff) i jordbruksbekker muliggjør en sammenligning av jordtap mellom jordtyper, klima og driftsformer i de ulike distriktene. Denne overvåkingsmetoden gjør det imidlertid ikke mulig å kvantifisere de ulike erosjonsformene eller å lokalisere de skifter der erosjonen er størst. Det er derfor satt igang mer detaljerte studier av erosjonsformer og erosjonsmønstre i Skuterud og Mørdrebekkens nedbørfelt. Denne overvåkingen av erosjon har i 2000 vært delfinansiert av JOVÅ programmet og det Strategiske Instituttprogrammet (SIP); Bærekraftig landbruk. I denne foreløpige rapporten er en del av resultatene fra denne overvåkingen sammenstilt. Det er utarbeidet en standard metodikk for kartlegging av erosjonsformer på skiftenivå. Det registreres hvilke erosjonsformer som forekommer, flateerosjon, rillerosjon eller gully erosjon. Lengde, bredde, dybde av konsentrerte erosjonsspor måles opp. Alle felt med synlige erosjonsspor fotograferes. Denne samling av bilder utgjør en viktig dokumentasjonskilde for erosjon på landbruksareal. Utbredelse og forekomst av synlige erosjonsspor har vært størst etter vinterperioden, mens langvarig eller intenst regnvær på høsten ikke har gitt tilsvarende jordtap. Dette skyldes delvis den effekt fryse/tine perioder har på infiltrasjon i vinterperioden og dermed på fordelingen mellom overflate og grøftevann. Det er avdekket stor erosjon i høsthvete med dårlig utviklet plantedekke. Gjennom flere vintre har høsthvete på enkelte skifter i Mørdrebekken vært dårligere utviklet enn høsthvete i Skuterudbekken. Ved tele i jorda og vekslende værforhold med frysing og tining gjennom vinteren har det blitt omfattende flateerosjon på disse skifter.
Forfattere
Thomas Hartnik H. LystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Bjørn Kløve P. Stålnacke Stine Vandsemb (permisjon) Lillian ØygardenSammendrag
Erosjon og næringsstofftap overvåkes i en rekke mindre nedbørfelter som representerer ulik jordbruksdrift, klima og jordsmonn i Norge. Overvåkingsprogammet ble satt i gang 1992, men en del av nedbørfeltene har målinger fra midten av 80-tallet. Erosjon og næringsstofftap er beregnet for agrohydrologiske år, 1. mai 1999 30. april 2000. Året 1999/2000 var preget av generelt høye nitrogentap i Grimestadbekken, Vasshaglona og Hotrankanalen (10-12 kg N/dekar), mens det for de øvrige feltene var mindre enn 5 kg N/dekar. I kornfeltene på Østlandet var nitrogentapet 2-5 kg/dekar, som er på nivå med middeltapene for hele måleperioden. I nedbørfelt med overveiende grasdyrking varierte nitrogentapene fra 1-5 kg/dekar, størst i nedbørfelt med størst husdyrtetthet. Svært store fosfortap ble registrert i Grimestadbekken (1220 g/dekar) og Vasshaglona (720 g/dekar) i 1999/00. I Hotrankanalen var fosfortapet 430 g/dekar. I kornfeltene i Akershus varierte fosfortapet 120-340 g/dekar, mens det på Hedmarken var 40 g/dekar. I nedbørfelter med overveiende grasdyrking ble det registret fosfortap på 30-500 g/dekar i 1999/00. Nedbørfeltet med myrjord ga de største tapene. I 1999/00 er det også målt svært høye jordtap i Grimestadbekken (730 kg/dekar) og Vasshaglona (140 kg/dekar). I Skuterud-, Mørdrebekken og Hotrankanalen var jordtapet ca 260 kg/dekar, mens det i Naurstadbekken og Vasshaglona lå jordtapene på ca 130 kg/dekar. Jordtapene fra Rømua var meget lave (60 kg/dekar) i 1999/00, sammenlignet med andre felt i tilsvarende områder. Kolstad-, Time- og Volbubekken hadde jordtap på ca 10 kg/dekar. Vannkvaliteten i jordbrukspåvirkede innsjøer er klassifisert i intervallet mindre god til meget dårlig.